Parallellsesjon 1: Hvilke ressurser har betydning for elevenes skoleprestasjoner?

1. Vibeke Opheim Parallellsesjon 1: Hvilke ressurser har betydning for elevenes skoleprestasjoner? Årskonferansen 2013 Litteraturhuset 31. mai 2013

2. Plan for i dag • Kort om prosjektet ”Ressursbruk og læringsresultater i grunnopplæringen” (Ressurser og resultater) • Hovedprosjekt og to delprosjekter • Datakilder og analysemetoder • Problemstillinger – hva spør vi om? • Resultater • Hovedfunn fra seks delrapporter • Hvordan forklarer vi funnene? • Kvantitative og kvalitative analyser • Oppsummering • Bidrag til kunnskapsutvikling – hva finner vi? Årskonferansen 31. mai 2013. Parallellsesjon 1

3. Kort om prosjektet ”Ressurser og resultater” • Hovedformål:Å etablere et bedre kunnskapsgrunnlag og bidra til utvikling av gode kvalitetsindikatorer knyttet til vurdering av ressursinnsats og læringsresultater i grunnopplæringen • Hva vet vi om sammenhenger mellom skoleressurser og elevenes læringsutbytte? • Hvordan kan vi utvikle bedre kunnskap om dette? • Prosjekt for Utdanningsdirektoratet • Samarbeid med SØF (Senter for økonomisk forskning, NTNU) • Varighet: januar 2010 - desember 2012 • Hovedprosjekt: Analyse av registerdata • Delprosjekt 1: Spørreundersøkelser blant elever og lærere • Delprosjekt 2: Case-studier ved enkelte skoler Årskonferansen 31. mai 2013. Parallellsesjon 1

4. Kort om prosjektet ”Ressurser og resultater” • Hva er en kvalitetsindikator? • En kvalitetsindikator er et indirekte mål, en pekepinn, på kvalitet og sier noe om kvaliteten på det området som måles (Helsedirektoratet) • Helsesektoren: ulike typer kvalitetsindikatorer: • Strukturindikatorer: rammer og ressurser, herunder de ansattes (helsepersonellets) kompetanse og tilgjengelighet til utstyr, teknologi og fasiliteter • Prosessindikatorer: konkrete aktiviteter og innholdet i det som gjøres i behandling av pasienter • Resultatindikatorer: pasientens gevinst – altså resultatene av behandling (Helsedirektoratet 2010:4) Årskonferansen 31. mai 2013. Parallellsesjon 1

5. Kort om prosjektet ”Ressurser og resultater”Input-prosess-resultat-modell: Kilde: Forenklet modell basert på Scheerens(1990). Årskonferansen 31. mai 2013. Parallellsesjon 1

6. Kort om prosjektet ”Ressurser og resultater” • Teoretisk tilnærming: Bredt perspektiv på skolen, kombinasjon av flere tilnærminger til forsking på sammenhenger mellom skoleressurser og elevenes læringsutbytte. I hovedsak tre felt: • Skoleeffektivitetsforskning (primært økonomisk felt): Økonomisk input  resultat • Klasseromsforskning(primært pedagogisk felt) : Prosess • Ulikhetsforskning (primært sosiologisk felt) : Sosiologisk input  resultat • Alle feltene omhandler studier av elevenes læringsutbytte, men kjennetegnes av ulike problemstillinger, perspektiver, datakilder og metoder Årskonferansen 31. mai 2013. Parallellsesjon 1

7. Hovedprosjektet - datakilder Årskonferansen 31. mai 2013. Parallellsesjon 1

8. Årskonferansen 31. mai 2013. Parallellsesjon 1

9. Årskonferansen 31. mai 2013. Parallellsesjon 1

10. Årskonferansen 31. mai 2013. Parallellsesjon 1

11. Årskonferansen 31. mai 2013. Parallellsesjon 1

12. Hvordan sammenliknes prestasjoner på ulike tidspunkter? • Vi måler endringer i relativ plassering på en gitt prestasjonsfordeling • Ikke absolutte endringer i elevenes prestasjons- eller kunnskapsnivå • Prestasjonsutviklingen tolkes dermed som hvordan en elev forbedrer eller forverrer sine prestasjoner relativt til de andre elevens prestasjoner • Målene på prestasjonsutviklingen må relativiseres for at en sammenlikning skal være meningsfull • Standardisert poengskår benyttes • Dette innebærer at eventuelle ulikheter i poenggivningen i prøvene i engelsk, lesing og regning ikke vil ha betydning for målet på elevenes prestasjoner. Eventuelle variasjoner i prøvenes vanskelighetsgrad de ulike tre årene, vil heller ikke ha betydning. Årskonferansen 31. mai 2013. Parallellsesjon 1

13. Delprosjekt 1: Spørreundersøkelse blant elever og lærere • Elever på 9. trinn og i VG1 • Faglærere i norsk og matematikk • Hensikt: Mer kontekstnær informasjon om det som foregår i klasserommet enn det vi får gjennom Elevundersøkelsen • Tre nivåer i datastrukturen: Faglærer i norsk Faglærer i matematikk Årskonferansen 31. mai 2013. Parallellsesjon 1

14. Delprosjekt 1: Spørreundersøkelse blant elever og lærere • Enkel analysemodell– knyttet til bestemte fag Årskonferansen 31. mai 2013. Parallellsesjon 1

15. Delprosjekt 1: Spørreundersøkelse blant elever og lærere Oversikt over utvalget etter skole, klasse, lærere og elever Årskonferansen 31. mai 2013. Parallellsesjon 1

16. Delprosjekt 2: Casestudie av fire skoler i Oslo • Hensikt: Undersøke nærmere læringsprosesser i klasserommet og sammenheng mellom skolens ledelse og det som foregår i klasserommet. Bidra til å forklare resultater fra de kvantitative analysene • Enkel analysemodell: • Relasjoner mellom skolens pedagogiske plattform og arbeidsmåter, observasjoner av hva som skjer i klasserommene Årskonferansen 31. mai 2013. Parallellsesjon 1

17. Delprosjekt 2: Casestudie av fire skoler i Oslo • Skoler: Utvalg basert på prestasjonsnivå og prestasjonsutvikling Årskonferansen 31. mai 2013. Parallellsesjon 1

18. Delprosjekt 2: Casestudie av fire skoler i Oslo • Skoler: Utvalg basert på prestasjonsnivå og prestasjonsutvikling • Klasseromsobservasjoner: 40 timer • Innhold og undervisningskvalitet. Sammenligning av klasser/grupper, lærere og fag • Samme klasse, ulik lærer – og samme lærer, ulike klasser • Elever på 9. og 10. trinn • Intervju med skolens rektor • Om skolens visjon, mål, pedagogiske plattform og arbeidsmåter Årskonferansen 31. mai 2013. Parallellsesjon 1

19. Årskonferansen 31. mai 2013. Parallellsesjon 1 Problemstillinger: Hva spør vi om?

20. Problemstillinger • Overordnete problemstillinger (hovedprosjekt): • Hva betyr skolemiljø og skolens materielle og menneskelige ressurser for elevenes prestasjons­­utvikling når vi tar hensyn til elevsammensetningen ved skolen? • Hva betyr familie- og individkjennetegn for elevenes prestasjonsutvikling når vi tar hensyn til at elevene går på ulike skoler? • Finner vi skolekjennetegn med kompensatorisk kraft i den forstand at de ser ut til å løfte de elevene som har det svakeste utgangspunktet rent prestasjonsmessig, mer enn de løfter elever med et bedre utgangspunkt? Årskonferansen 31. mai 2013. Parallellsesjon 1

21. Årskonferansen 31. mai 2013. Parallellsesjon 1 Resultater Betydning av input-faktorer: Skoleressurser (GSI) Elevkjennetegn Betydning av prosess-faktorer: Læringsmiljø Omfang av vurdering Undervisningsformer Skole- og klasseledelse

22. Publikasjoner fra prosjektet ”Ressurser og resultater” • Til sammen 6 delrapporter: • Delrapport 1: De gamle er eldst? (Opheim, Grøgaard og Næss 2010) • Delrapport 2: Elevers prestasjonsutvikling – hvor mye betyr skolen og familien? (Wiborg, Arnesen, Grøgaard, Støren og Opheim 2011) • Delrapport 3: Prestasjonsutvikling fra ungdomsskolen til første året i videregående opplæring(Arnesen 2012) • Delrapport 4: Resultater fra en spørreundersøkelse blant elever og lærere på 9. trinn og i videregående trinn 1 (Opheim og Wiborg 2012) • Delrapport 5: Hva kjennetegner barneskoler som gjør det bra på nasjonale prøver? (Grøgaard 2012) • Delrapport 6: Den gode timen (Markussen og Seland 2013) • Sluttrapport – i dag: • Jakten på kvalitetsindikatorene (Opheim, Gjerustad og Sjaastad 2013) Årskonferansen 31. mai 2013. Parallellsesjon 1

23. Årskonferansen 31. mai 2013. Parallellsesjon 1 Betydning av skoleressurser

24. Skolens prestasjonsnivå og andre kjennetegn ved skolenVi undersøker skoleressurser, elevsammensetning og læringsmiljø ved skoler med ulikt prestasjonsnivå (10 grupper) (delrapport 1). Årskonferansen 31. mai 2013. Parallellsesjon 1

25. Skolens prestasjonsnivå og andre kjennetegn ved skolenVi undersøker skoleressurser, elevsammensetning og læringsmiljø ved skoler med ulikt prestasjonsnivå (10 grupper) (delrapport 1). Årskonferansen 31. mai 2013. Parallellsesjon 1

26. Flernivåanalyser av 5. trinn: Sammenligning av skolekjennetegn ved skoler med høyt og lavt prestasjonsnivå. Høyeste og laveste 10-prosentsgruppe (delrapport 1). Årskonferansen 31. mai 2013. Parallellsesjon 1

27. Flernivåanalyser av 5. trinn: Sammenligning av skolekjennetegn ved skoler med høyt og lavt prestasjonsnivå. Høyeste og laveste 10-prosentsgruppe (delrapport 1). Årskonferansen 31. mai 2013. Parallellsesjon 1

28. Årskonferansen 31. mai 2013. Parallellsesjon 1 Små forskjeller mellom skoler…men alt er relativt

29. Andel av variansen i prestasjonsnivå på 8. trinn og prestasjonsutviklingen mellom 5. og 8. trinn som er varians mellom skoler. Lesing, regning, engelsk og gjennomsnitt på tre prøver. Elever som ikke skiftet skole mellom 5. trinn (2007) og 8. trinn (2010). Intra-klasse-korrelasjoner estimert ved hjelp av flernivåanalyse (delrapport 2). Årskonferansen 31. mai 2013. Parallellsesjon 1

30. Andel varians i tre indikatorer på læringsmiljø hentet fra Elevundersøkelsen som kan tilbakeføres til skole-, klasse og individnivå på 10. trinn og Vg1 (fra sluttrapporten). Årskonferansen 31. mai 2013. Parallellsesjon 1

31. Dekomponering i andel av variasjon i karakter etter tre nivåer: skole, klasse og individ. Elever på 9.trinn og i Vg1 (fra delrapport 4). 9.trinn Videregående skole (vg1) Årskonferansen 31. mai 2013. Parallellsesjon 1

32. Årskonferansen 31. mai 2013. Parallellsesjon 1 Sterk sammenheng mellom elevkjennetegn og læringsutbytte

33. Sammenheng mellom prestasjoner og elevkjennetegn på 5. og 8. trinn (delrapport 1) Standardisert gjennomsnittsskåre for elever som har deltatt i minst av to av de tre prøvene på 5. og 8. trinn. Årskonferansen 31. mai 2013. Parallellsesjon 1

34. Sammenheng mellom prestasjoner og foreldrenes utdanningsnivå på 5. og 8. trinn (delrapport 1). Årskonferansen 31. mai 2013. Parallellsesjon 1

35. Sammenheng mellom foreldrenes utdanningsnivå og elevenes prestasjonsutvikling (delrapport 2). Årskonferansen 31. mai 2013. Parallellsesjon 1

36. Sammenheng mellom foreldrenes utdanningsnivå og elevenes prestasjonsutvikling: Elever på studieforberedende utd.program (delrapport 3) Årskonferansen 31. mai 2013. Parallellsesjon 1

37. Sammenheng mellom foreldrenes utdanningsnivå og elevenes prestasjonsutvikling: Elever på yrkesfag (delrapport 3) Årskonferansen 31. mai 2013. Parallellsesjon 1

38. Sammenheng mellom foreldrenes utdanningsnivå og elevenes prestasjonsutvikling Lik sammenheng for elever med majoritets- og minoritetsspråklig bakgrunn? Årskonferansen 31. mai 2013. Parallellsesjon 1

39. Illustrasjon av samspill mellom gjennomsnittlig foreldreutdanning på skolen og om eleven har majoritets– eller minoritetsbakgrunn. 8. trinn i grunnskolen. Estimert netto prestasjonsutbytte i prosent av standardavvik på prestasjonsskalaen. Flernivåanalyse(delrapport 5). Årskonferansen 31. mai 2013. Parallellsesjon 1

40. Illustrasjon av samspill mellom andel minoritetselever på skolen og om eleven har majoritets– eller minoritetsbakgrunn. Hele landet og fylker eksklusive Oslo. Estimert netto prestasjonsutbytte i prosent av standardavvik på prestasjonsskalen. Elever på 5. trinn (delrapport 5). Årskonferansen 31. mai 2013. Parallellsesjon 1

41. Hvilke sammenhenger finner vi? • Fordel for majoritetselever å gå på skole der mange av elevenes foreldre har høyere utdanning (= høyprestasjonsmiljø) • Minoritetselevene får ikke del i dette kollektive løftet => Uttrykk for svak integrasjon? • Fordel for majoritetselever at det er noen minoritetselever på skolen • Minoritetselevene får i liten grad utbytte av dette => De får i liten grad utbytte av sin egen «positive» tilstedeværelse… • Er det noen kompensatoriske «mekanismer» knyttet til kjennetegn ved skolen og elevenes læringsmiljø? Årskonferansen 31. mai 2013. Parallellsesjon 1

42. Årskonferansen 31. mai 2013. Parallellsesjon 1 Læringsmiljøet viktig for elevenes prestasjoner

43. Samspill: Minoritetsbakgrunn og læringsmiljøPrestasjonseffekt av en stegvis forbedring i læringsmiljø blant Oslo-elever (majoritet, minoritet) og elever i landet forøvrig. Elever på 5. trinn.Ett poeng betyr 10 prosent av standardavviket på prestasjonsskalaen (delrapport 5). Årskonferansen 31. mai 2013. Parallellsesjon 1

44. Sammenheng mellom trivsel og karakterer i norsk og matematikk. Elever i 9.trinn og Vg1 (delrapport 4). 9.trinn Vg1 Årskonferansen 31. mai 2013. Parallellsesjon 1

45. Differansen mellom elevers og deres læreres svar på spørsmålene «Hvor godt trives du i norsktimene» (elever) og «Hvor godt trives du som lærer i denne klassen» (lærere), besvart på en skala fra «Ikke i det hele tatt» (1) til «Svært godt» (5). Prosentandeler. (fra sluttrapporten). Lærer trives best Elever trives best Årskonferansen 31. mai 2013. Parallellsesjon 1

46. Årskonferansen 31. mai 2013. Parallellsesjon 1 Høyt omfang av vurdering negativt for elevenes prestasjonsnivå

47. Hvor mye brukes ulike vurderingsformer? Elevenes svar i Elevundersøkelsen og spørreundersøkelsen (to fag: norsk og matematikk) (fra sluttrapporten). Årskonferansen 31. mai 2013. Parallellsesjon 1

48. Sammenheng mellom vurderingshyppighet og karakterer i norsk og matematikk. Elever på 9.trinn og i Vg1 (delrapport 4). 9.trinn Vg1 Årskonferansen 31. mai 2013. Parallellsesjon 1

49. Årskonferansen 31. mai 2013. Parallellsesjon 1 Sammenheng mellom undervisningsform og elevprestasjoner

50. Hvor mye brukes ulike undervisningsformer? Elevenes svar i Elevundersøkelsen og spørreundersøkelsen (to fag: norsk og matematikk) (fra sluttrapporten). Årskonferansen 31. mai 2013. Parallellsesjon 1