Fremtidig sykehusstruktur

1. Fremtidig sykehusstruktur Strategisk fokus 2025 Sykehuset Innlandet Status Sykehuset Innlandet. Eldrerådskonferanse, Honne 07.05.14

2. Nasjonale retningslinjer Innføring av foretaksmodellen i 2002 brøt på mange måter med tidligere retningslinjer: - Organisering av sykehusvesenet etter konsernmodell. - Staten vedtok 5 regionale helseforetak, RHF’r (senere 4). - Liten (ingen?) statlige føringer for sykehusstrukturen – det ble overlatt til det enkelte RHF innen sitt ansvarsområde. Begrunnelse: Effektivisering og avbyråkratisering, mindre lokalkonflikter!

3. Hvordan har det gått? • Foretningsmessig syn på sykehusdriften • Foretakene hegner om sine sykehus • Lite samarbeid mellom foretakene • Søker å bli selvhjulpne • Søker å etablere spesialisthelsetjenester det ikke er pasientgrunnlag for for å forhindre ”lekkasjer” til andre foretak eller nivåer.

4. Hvordan har det gått? • Kostnadskrevende administrative strukturer • Mange ledere • Høye lederlønninger • Kostnadskrevende utredninger • Kostnadskrevende eksperimenter (eks. funksjonsfordelingen i SI) • Sykehussammenslåinger øker kostnadene

5. Spesialisering som styringspremiss Fører til: • Etablering av økt antall vaktlinjer, uten tanke på sykehusnivå og pasientgrunnlag • Økte vaktkostnad • Nivåmodellen svekkes, ”alle skal drive med alt” (Kfr. også samhandlingsreformen) • Kvalitetsforringelse?

6. Resept 2006 Helse Sør – organisering av akuttfunksjoner og foretaksstruktur • Sykehus med landsfunksjoner • Eks: Brannskadeavdelingen, Haukeland Hjertekirurgisk avdeling OUS • Regionsykehus • Sykehus med spesialiserte tjenester der befolkningsgrunnlaget ville være for lite for å kunne tilby forsvarlig kvalitet ved lokalsykehus

7. Resept 2006 Helse Sør – organisering av akuttfunksjoner og foretaksstruktur Neste nivå - Allsidige akuttsykehus med følgende tjenestetilbud: - Generell indremedisin - Generell kirurgi - Ortopedi - Pediatri - Fødeavdeling - Gynekologi - Nevrologi - Psykiatrisk akuttavdeling - Anestesi - Kirurgisk og medisinsk overvåkning/intensivavdeling. Støttefunksjonene måtte være: - Radiologi og nukleærmedisin - Mikrobiologi, - Patologi - Klinisk kjemi - Immunologi og transfusjonstjeneste. ”Ut fra driftshensyn og økonomi vil det optimale opptaksområde være ca 150 000 innbyggere for å gi bærekraftig pasienttilgang for avdelinger med pasientstrømmer som pediatri, nevrologi og gynekologi” skrev de. Hvordan avviker dette fra Lillehammer sykehus før 2002, hva var begrunnelsen for endring?

8. Resept 2006 Helse Sør – organisering av akuttfunksjoner og foretaksstruktur Under dette definerte man lokalsykehus med akuttfunksjoner med basisfunksjonene: - Generell indremedisin - Generell kirurgi - Ortopedi. Støttefunksjonene måtte være: - Radiologi (men ikke nødvendigvis røntgenlege i vakt – telemedisin) - Anestesi - Laboratorium/blodbank/mikrobiologi - Kirurgisk/medisinsk overvåkning. Minimum befolkningsgrunnlag burde være 40 000, det optimale ut fra drifts- og økonomiske hensyn 60 000 – 90 000.

9. Noen forutsetninger som burde legges til grunn • Utredningen fra Helse Sør et godt utgangspunkt • Befolkningsgrunnlag • Geografi • Hastegrad • Spesialisering • Tjenestenivå

10. Helse Sør-Øst

11. HSØ omfatter mer enn halve Norges befolkning. 11 helseforetak i HSØ: Akershus universitetssykehus (ca 400 000) Oslo universitetssykehus Sykehuset i Vestfold (233 000) Sykehuset Innlandet (dvs Hedmark!) Sykehuset Telemark (169 000) Sykehuset Østfold (275 000) Sørlandet sykehus (282 000) Vestre Viken (ca 450 000) Kun et akuttsykehus i hvert foretak! Annet Sunnaas sykehus Sykehusapotekene Med driftsavtale Betanien Hospital Diakonhjemmet Sykehus Lovisenberg Diakonale Sykehus Martina Hansens Hospital Revmatismesykehuset Noen forutsetninger i Helse Sør-Øst og Sykehuset Innlandet

12. Noen forutsetninger i Helse Sør-Øst og Sykehuset Innlandet • Sykehuset Innlandet (SI) omfatter nær halve arealet i HSØ. • Et annet av foretakene – Vestfold – er mindre enn Lesja. • Innlandet 25% større enn Danmark og 10% større enn Finnmark • SSB i januar: 95 % av befolkningen i HSØ har reisevei på under 1 time til nærmeste akuttsykehus • Dvs. at 135 000 har lengre vei og 1/3 av dem bor i Gudbrandsdalen og Valdres. • Samme mal brukes i alle foretak, uansett størrelse, dvs ett akuttsykehus i hvert foretak. • Etter forutsetningene til HSØ og anbefalingen fra adm direktør vil Gudbrandsdalen fra Ringebu og nordover falle utenfor times grensen, samt 28 000 innbyggere i Hedmark (litt usikkert avhenger av hva som skjer med Tynset og Kongsvinger sykehus).

13. Hva betyr 1-times transport for behandlingstiden • 1-timesgrensen betyr i realiteten 3 timer til behandling: • Erkjenne sykdom • Kontakte lokalt helsevesen • Diagnose lokalt • Transport til sykehus • Diagnostikk og klargjøring i sykehus før behandling kan iverksettes

14. Fremtidens tjenestebehov • Vanlige sykdommer er vanligst, utgjør ca 60% - 80% av det som skal behandles på sykehus • Eldrebølgen gir mange pasienter med flerdiagnoser (over 5 i snitt for personer over 80 år) • Økt antall pasienter med kroniske sykdommer

15. Fremtidens tjenestebehov • Forutsetter spesialister og avdelinger med breddekompetanse fremfor struktur etter spisskompetanse • Akuttavdelinger trenger i hovedsak breddekompetanse • Ikke funksjonsfordeling av akuttavdelinger • Funksjonsfordeling av en del spesialiserte, elektive oppgaver (f. eks kreftkirurgi) • Flere sykdommer vil kreve spisskompetanse på regionsykehusnivå, ikke motsatt. • Elektive (planlagte) oppgaver nesten aldri akutte

16. Hva skal lokalsykehus være? • Diagnostisk enhet • Akuttbehandlingsenhet • Stabiliseringsenhet for akuttpasienter som trenger behandling på høyere nivå • Behandlingsenhet for vanlige tilstander • Etterbehandlingsenheter for spesialsykehusene • Resursbase for kommuner, kfr. samhandlingsreformen

17. Argument fra ledelsen i Sykehuset Innblandet • For mange sykehus • Kun 65 000 innbyggere pr sykehus • Behov for å bygge opp mer robuste enheter • Hindre lekkasje mot Oslo/Ahus

18. Hva er virkeligheten? • Befolkningsgrunnlaget for hvert sykehus, dvs. der sykehuset er det nærmeste akuttilbudet viser følgende: • Gjøvik 86 700 (Jevnaker, Lunner og Gran har Ringerike eller Ahus som nærmeste sykehus) • Lillehammer 81 500 (med Ringsaker nord) • Hamar 69 200 • Elverum 69 700 • Kongsvinger 41 700. • Tynset 24 000 (med Røros og Håltålen)

19. Strategisk fokus 2025Høringsdokument 3 hovedmodeller: • Videreføring av dagens nettverksmodell med 4 akuttsykehus i Mjøsregionen. • Et akuttsykehus i hvert fylke, 2 alternative modeller, 2 A og 2 B. • Et nytt hovedsykehus, 2 alternative modeller. Lokalmedisinske sentra på Otta og Fagernes opprettholdes og videreutvikles. Styret vedtok modell 3:

20. Strategisk fokus 2025Høringsdokument Vedtaket: • Et nytt hovedsykehus i Mjøsregionen, lagt til området ved Mjøsbrua. • Avvikling av sykehusene som ikke blir tillagt akuttfunksjoner. Omgjøres til LMS. Elverum opprettholdes som en større enhet for dagkirurgi og elektiv kirurgi med pasienthotell og femdøgns post. • Opprettholdelse av LMS på Otta og Fagernes. Oppfyller kravet fra Helse Sør-Øst.

21. Noen spørsmål • Hva var begrunnelsen for etablering av Sykehuset Innlandet? • Hva var galt med sykehusene i Oppland? • Hvorfor trenger man 4 sykehus i Hedmark og ingen i Oppland? • Hva skjer i mellomtiden? (tidshorisont hovedsykehus 20 år +) • Vil et hovedsykehus gi mer nødvendig kompetanse sett i forhold til scenariene 2A eller 2B?

22. Noen spørsmål • Hva med beredskap? • Hva med samhandlingsreformen? Hvordan vil samhandlingen bli med 48 kommuner? • Bør ikke spesialistutdanningen styres politisk slik at man utdanner de spesialister geografi og sykehusstruktur tilsier?

23. Nasjonal sykehusplan • Regjeringen har bestemt at nasjonal sykehusplan skal være ferdig 2015. • I mellomtiden fortsetter SI med stor hastighet arbeidet mecd planene om et hovedsykehus. • Ansetter prosjektleder og ytterligere direktører. • Regjeringen har bestemt at planlegging av sykehus skal legges til SINTEF i Trondheim. • Hvorfor driver SI med det da?

24. Sviktende forutsetninger • Arealbehovet er underestimert. • Sengetallsbehovet er underestimert. • Liggedøgnprognosene er underestimert. • Driftskostnadene er underestimert.

25. Begrunnelsen for storsykehus • Samle alt på et sted. • Økende spesialisering. • Robuste fagmiljøer. • Mer selvhjulpen – hindre lekkasje. • ”Brukerne vil ha det!”

26. ”Brukerne vil ha det” • Meningsmåling Hamar arbeiderblad 2011: 54% mot ett hovedsjukehus, 36% for , 14% hadde ikke bestemt seg. • Meningsmåling OA 2013: 50,5 % er mot storsykehus, 31 % for og 18,5 vet ikke. • Pensjonistforbundet i Oppland vil bevare dagens sykehustruktur i Oppland, er imot ett storsykehus. • Opprop om bevaring av Lillehammer sykehus støttes av samtlige eldreråd og lokallag i pensjonistforbundet fra Ringebu og nordover. • Opprop i resten av fylket om bevaring av dagens sykehusstruktur i Oppland støttet av alle lokallag i PF unntatt Nord-Aurdal, samt 11 av 16 eldreråd, 5 har ikke svart. • Julemøte i LHL for Sel og Vågå med 37 fremmøtte, samtlige var imot ett storsykehus, støttet dagens struktur i Oppland. • Underskriftskampanjen ”Vi som er for 3 akuttsykehus i Oppland” har samlet ca 16 700 underskrifter til nå.

27. Samfunnsanalyse Fra Asplan Viak 18.03.2014 • Bagatelliserer all motforestillinger. • Feilopplysning om avstander. Gudbrandsdalen knapt nevnt. • Feil i avstand fra Valdreskommuner. • Feilopplysninger vedrørende eksisterende sykehus i Oppland.

28. Samfunnsanalysen Økning i transportbehov • Økning i antall personkilometre på 25 mill. km for pasienter og pårørende til somatiske sykehus, dvs 57 % økning i forhold til i dag. • Tilsvarende til psykiatriske institusjoner: Økning med 2 mill km, dvs 17%

29. Samfunnsanalysen Økning i transportbehov • For ansatte i somatikken: Økning 29 mill km, dvs 175 %, tilsvarer 278 årsverk. • For ansatte i voksenpsykiatri og rus: Økning med 6 mill km, dvs. 96 %, tisvarer 59 årsverk.