Sosial boligpolitikk Thorbjørn Hansen

1. Sosial boligpolitikk Thorbjørn Hansen • Å sørge for at alle kan skaffe seg en høvelig bolig til overkommelig pris • 1945: Familiebolig på tre rom og kjøkken for 20 % av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn

2. Boligforbruk 1958- 2003 Kilde: Mørk,SSB/Hansen NBI Boligareal pr person

3. Fordeling, storbyene, aldersgruppe 35-54 år. Kilde:BU 1995

4. Boligpolitikk: Fra regulering til fritt marked, fra generelle til selektive tiltak • 1970-tallet: Omvurderinger og begynnende omlegging • 1980-tallet: Deregulering av kreditt- og boligmarked (tomter, borettslag, eierseksjoner), nedbygging av generelle støtteordninger. Kommunalisering og prioritering av vanskeligstilte på boligmarkedet • 1990-tallet: • HVPU, handlingsplan for eldre og for psykiatriske pasienter – omsorgsboliger og sykehjem, fra institusjon til bolig • Kamp mot fattigdom og bostedsløshet - gjeldsproblemer • Unge og etablering • Kommunale boligsosiale handlingsprogrammer

5. Støtte til boligsektoren i prosent av BNP. Kilde: Lujanen 2001

6. Hvem er vanskeligstilt på boligmarkedet? • NBI/Husbanken: ”De som ikke er i stand til å skaffe seg eller opprettholde høvelig bolig uten offentlig hjelp” • Hva er ikke høvelige boligstandard – i dag? • Hva er ikke forsvarlige boutgifter – i dag?

7. Boligsosiale handlingsplaner: Uten egen bolig Uegnet bolig: Boligen mangler bad/wc, med mer. Helsefarlig bomiljø Boligen er for liten Ikke tilpasset funskj.hem Uegnet bomiljø Bor hos foreldre/foresatte Uegnet i forhold til tjenester SSB: Lav standard (uten bad/wc,kaldt/fuktig, ikke livsløp når det trengs) Svake rettigheter (tidsbegrenset leiekontrakt) Dårlig utemiljø (Støy og forurensning) Trangbodd (NBI-norm) Storbymeldingen: Segregerte bomiljø, opphoping av personer med vanskelige levekår Dårlige boliger/boforhold: Boligutvalget, NOU 2002:2

8. Regjeringens boligmelding 2004: • Flest mulig skal være selvhjulpne i boligmarkedet og forsørget av egen inntekt • Regjeringens ambisjon er å sikre de grunnleggende behovene, minimumsboligen, for alle, samt arbeide for at lav rente, liten arbeidsløshet og et velfungerende boligmarked gir de fleste høy grad av valgfrihet og uavhengighet av offentlig støtte (min tolkning). • En bolig ”som minimum dekke beboernes grunnleggende behov for trygghet for liv og helse, for personlig hygiene og for hvile” • Eierlinjen videreføres og forsterkes

9. ”Høvelig bolig”? Minimum: dekke beboernes grunnleggende behov for trygghet for liv og helse, for personlig hygiene og for hvile – hva innebærer det? • Husbankens norm for minstestandard fjernet • Bostøttekravet om minimum 40 kvm for barnefamilier, fjernet Hvorfor revidering av minstestandarden? • Nye grupper inkludert • Midlertidig/varig bolig • Det individuelle valget

10. Differensiering- økte valgmuligheter??

11. Nybygging og boligkvalitet • Nye boliger utgjør en liten del, 10- 12 prosent, av tilbudet • Nybygging forandrer det samlede boligtilbudet, og stedene over tid • Bolig som vare: • Kostbar (investering) • Lang levetid (arv) • Stedbunden

12. Leieboliger:“Selv om et flertall av leiere i aldersgruppen 30- 59 år ønsker å bli eiere, er det ikke alle som mener dette er mulig å oppnå i overskuelig framtid. Dårlig person-økonomi blir oppgitt som en viktig årsak. Deler av denne grupen er dermed “låst” i leiemarkedet, og kan ikke uten hjelp komme over i eiemarkedet. Leiemarkedet kan dermed representere en fattigdomsfelle” (min understrekning)(Boligmeldingen 2003-3004)

13. Leie – en fattigdomsfelle? • Ja, kanskje det, men det er ikke sikkert alle som ønsker å eie får det til. I hvor stor grad er Regjeringen villig til å gi nødvendig støtte? Hva blir alternativet for de som ikke får det til? Et liv i ustabile leieforhold? • Å eie løser ikke alle problemer. Det går utmerket an å bo dårlig selv om en eier. Økt segregering? • Å understrek leie som en midlertidig løsning kan bidra til å undervurdere det behovet som også eksisterer for varige og stabile leieforhold