Forebyggende arbeid satt i system

1. Forebyggende arbeid satt i system

2. De fleste eldre er friske, men de • fleste syke er eldre.

3. Sentrale føringer: • Stortingsmelding 50 (1996-1997). Handlingsplan for eldre • Stortingsmelding 25 (2005-2006). Mestring, muligheter og mening.

4. Forebyggende arbeid: innebærer å fjerne, hindre eller stenge for de faktorer som kan føre til sykdom, skade eller andre problemer. Her tar vi som utgangspunkt kunnskap om personer som allerede har fått problemer eller sykdom, og arbeider oss bakover i årsakskjeden for å finne ut hvordan det kunne vært unngått, og prøver å hindre at andre kommer i samme situasjon.

5. Helsefremmende arbeid: Helsefremmende arbeid betyr å ”fylle på” med ting som er gode og positive, og som gjør at vi får det bedre. Eksempler kan være mer tid og anledning til familieliv, eller et bedre og sikrere bomiljø og arbeidsmiljø. Her venter vi ikke for å se om noen blir syke eller får problemer, vi gjør noe for eller med alle, før det er kommet så langt • Empowerment: å sette i stand til.

6. Forebyggende Helseteam i Drammen • Forebyggende helseteam: 10 sykepleiere med spesialutdanning fordelt på 9,25 årsverk som tilbyr hjemmebesøk til alle innbyggere det året de fyller 75 år med utgangspunkt i folkeregisteret. • Organisert under hjemmetjenesten • Startet i en bydel 1998; pr. 2004 dekkes hele byen. • Dansk modell: Blir innbyggerens kontaktperson inn mot helsevesenet i kommunen.

7. Målsetning: • Å fremme helse til hjemmeboende innbyggere over 75 år. • Delmål: • Eldre skal kunne bo i eget hjem så lenge som mulig. • Utsette behov for omfattende hjemmesykepleie og institusjonsplass.

8. Virkemidler: • Ca. 400 nye 75 åringer blir kontaktet hvert år, antallet øker i årene fremover. • Det sendes brev i forkant, innbyggeren må selv takke nei. • Trend: flere svarer pr. e-mail, flere takker nei, bl. a fordi de er i jobb. • Selv om de takker nei, er de velkomne til å ta kontakt senere om det oppstår noe, eller livssituasjonen endrer seg.

9. Samtalens innhold • Funksjonsnivå • Immobilitet/fysisk aktivitet • Fall • Psykiske problemer • Hukommelse • Sosial isolering • Inkontinens • Legemidler og medisinsk behandling • Hørsel, syn og føtter • Kost • Tap, spesielt ektefelle

10. Prioriterte grupper • Innbyggere med lite nettverk • Personer med demens • Pårørende til personer med demens.

11. Initiativet fra kommunen skaper: • Lavere terskel for å ta kontakt med kommunen når behovet for helsehjelp oppstår. • Et godt bilde av innbyggerens situasjon og helse. Blant annet vil en kognitiv svikt komme til syne ved en såpass lang samtale. • Grunnlag for en handlingsplan og personlig oppfølging av samme person.

12. Hva har vi oppnådd? • Positiv og tillitsfull dialog • Trygghet hos de eldre • Unik oversikt over den eldre befolkningen • Avlaste pårørende med tunge ansvarsbyrder.

13. God kontakt tidlig med personer med hukommelsesproblemer og deres nærmeste. Behov for institusjonsplass utsettes Nettverkstiltak

14. Fremtidsutsikter: • ”Eldrebølgen” vil utfordre prioriteringen i kommunebudsjettet. • Forskning og / eller dokumentasjon av økonomisk effekt under norske forhold er ønsket og nødvendig, dersom dette tilbudet skal overleve. • Interessefeltet til eldre endres, dagtilbud etc. må justeres tilsvarende • Sammensetning av eldre etnisk norske og innvandrere endres. Pr dato er tyrkere den største gruppen i Drammen . Hva interesserer en 75 årig tyrker vs en norsk om 5-10 år ? • 35 norske kommuner har denne tjenesten i større eller mindre grad. Hva ville effekten vært dersom Drammen kunne vise til positiv dokumentasjon på helsefremmende effekt ?