EUs FREMTIDIGE REGIONALPOLITIKK Konsekvenser for Norge

1. EUs FREMTIDIGE REGIONALPOLITIKK Konsekvenser for Norge Statssekretær Anders Eira 15.4.2004

2. Hvordan påvirkes regionalpolitikken av EU og EØS-avtalen • Gjennom EUs regionalpolitikk (Strukturfondene) og mulighetene for norsk deltakelse • Gjennom det regionalpolitiske statsstøtteregelverket • Gjennom regelverket for offentlig innkjøp • Gjennom ulike sektorregelverk (for eksempel skipsbyggingsdirektiv m.v.) • Gjennom implementering av ulike direktiv som også har regionalpolitiske konsekvenser (for eksempel ulike miljødirektiv, vannressursforvaltning, sikkerhet til sjøs m.v)

3. Regionalpolitisk statsstøtte • Eksisterende regelverk gjelder til 31.12.2006 • Utkast til nytt regelverk skal foreligge innen kort tid • Viktig for Norge at det nye regelverket ivaretar utfordringer knyttet til lange avstander, spredt bosetting, vanskelig topografi (fjell, øyer, fjorder m.v) • Regjeringen vil arbeide for at det nye regelverket gir mulighet for fleksibilitet, for eksempel å kunne differensiere automatisk virkende ordninger • Fortsatt mulighet for transportstøtte • Viktig å ha en aktiv holdning både politisk og administrativt mot EU-Kommisjonen, Regionkomiteen, samt paraplyorganisasjoner som CPMR, Euromontana m.v.

12. EU-budsjett 2000-2006 og finansielle perspektiver 2007-2013 (2004-priser) • 2000-2006: 108,5 milliarder euro pr .år , hvorav 37 milliarder euro til strukturfondene (EU 25) • 2007-2013: Kommisjonen foreslår 146,4 milliarder euro pr. år, hvorav 48 milliarder euro til strukturfondene (EU 25).336 milliarder til strukturfondene for hele perioden Det hersker betydelig uenighet mellom medlemslandene. Nettobidragsytere som Sverige, Tyskland m.v. ønsker å redusere budsjettforslaget til 1 % av BNP, mens Kommisjonens forslag er 1,22 %

13. EU Budsjett 2000-2006 Enlargement Pre-accession 8.3% 3.1% Internal Policy 6% Agricultural Policy Structural Funds and Cohesion Fund 42.4% 30.3% Average Annual Expenditure: 100.4 billion EURO

15. Categories of expenditure in Structural Funds Context For 2007-2013 + strengthening administrative capacity

16. Betydningen av utvidelsen av EU • Befolkningen i Unionen øker fra 380 til 454 millioner (EU 25) • De nye medlemsstatene bringer inn mer dynamisk vekst (4 % pr år mot 2,5 % i EU 15) • BNP pr hode faller med 12,5 % (EU 25) • Befolkningen i mål 1 (konvergens) øker fra 84 til 123 millioner innbyggere • Forskjellen i BNP mellom regionene fordobles: gjennomsnittlig BNP i mål 1 er 69 % av EUs gj.snitt – i de nye medlemslandene er gjennomsnittet 46 %

18. EUs nye grunnlov – art. III-116 • I forslaget til ny grunnlov som nå ser ut til å kunne bli vedtatt i juni, er følgende formulering inne i teksten (fritt oversatt) som ny artikkel III-116: For å fremme en generell harmonisk utvikling, skal Unionen utvikle og iverksette tiltak som styrker den økonomiske, sosiale og territorielle samhørighet. Spesielt skal Unionen ha som mål å redusere ulikheter i utviklingsnivå mellom ulike regioner, herunder de mest tilbakeliggende områder. I arbeidet med å fremme dette målet, skal det vies spesiell oppmerksomhet til bygdene og til områder som lider av alvorlig og permanente naturlige eller demografiske handicaps som de nordligste områder med meget lav befolkningstetthet, og noen øyer, grenseregioner og fjellregioner.

19. Forslag til ny regionalpolitikk 2007-2013 • Den nye regionalpolitikken bygger i stor grad oppunder Lisboa – og Gøteborg – prosessene, dvs. økt konkurransekraft og bærekraftig utvikling • Både de finansielle perspektivene og den nye regionalpolitikken skal være en integrert del av Lisboa – strategien, dvs. det blir understreket at regionalpolitikken skal være selve ”navet” i å realisere Lisboa-målene gjennom nasjonale og regionale program • Mer målrettet bruk av virkemidlene • Dvs. konsentrasjon av virkemidlene og betydelig satsing på innovasjon og den nye kunnskapsøkonomien. I tillegg vil miljø og ”risk prevention” være et viktig satsingsområde

20. Formål med den nye regionalpolitikken • Øke offentlige og private investeringer i mottagerregionene • Bidra til økt BNP (konvergens) • Skape nye jobber • Bidra til å styrke den regionale og lokale medbestemmelse og legitimitet som næringsutvikler • Finansiell stabilitet og forutsigbarhet over 7 år

21. Tre målområder (prioriteringer) I. KONVERGENS ( tidligere mål 1 ) • Regioner med mindre enn 75% BNP målt i kjøpekraft av EUs gjennomsnitt • Regioner påvirket av den statistiske effekt av utvidelsen av EU: mindre enn 75% av EU 15, men mer enn 75% av EU 25. Disse regionene utfases i løpet av 7 års-perioden • Spesielle program for de oversjøiske områdene (Kanariøyene m.v.) • 78% av strukturfondsbudsjettet til dette målområdet (konsentrasjon)

22. Tre målområder ( prioriteringer ) II. Regional konkurransekraft og sysselsetting (tidligere mål 2 og mål 3 ) • Det første elementet: regional konkurransekraft • Innovasjon og det nye kunnskapssamfunnet • Tilgjengelighet og tjenester i allmenn interesse • Miljø og ”risk prevention” • Bypolitikk

23. Tre målområder ( prioriteringer ) 2. Det andre elementet: sysselsetting • Tilpasning av arbeidskraften til arbeidsmarkedet (livslang læring) • Jobbskaping • Gjøre arbeidsmarkedet tilgjengelig for alle, også de mest utsatte gruppene

24. Tre målområder ( prioriteringer ) III. Territorielt samarbeid ( tidligere Interreg ) • Foreslås som eget målområde (tidl. fellesskapsinitiativ) • Understrekes at dette er et virkemiddel som gir ”real added value” til Unionen • Budsjettet foreslås tredoblet i forhold til inneværende periode ( 4% av strukturfondene – ca. 13,5 milliarder euro ) • Grenseregionalt samarbeid videreføres (Interreg III A). Det foreslås at også maritime grenser skal inkluderes • Transnasjonalt samarbeid (Interreg III B) Medlemsstatene skal vurdere geografien i nye transnasj. Samarb.omr. • Interregionalt samarbeid (Interreg III C) – regionalt samarbeid mellom regioner i hele Europa – foreslås integrert i de to første målområdene (konvergens og konkurransekraft) og ikke under territorielt samarbeid.

25. Samarbeidet med ikke-medlemsland. Nye nabolandsinstrumenter • Grenseregionalt samarbeid mot Russland, Hvite-Russland, Ukraina, Moldova, Balkan, Nord-Afrika m.v • Interreg Østersjøen og Interreg Nord, hvor Norge deltar, kan bli slike nabolandsprogram • Egne budsjetter i tillegg til Interreg • Målet er å fremme økonomisk og sosial utvikling i grenseområdene • Skal ivareta både utenrikspolitiske og regionalpolitiske formål • Arbeide sammen om felles utfordringer innen miljø, helse, økonomisk utvikling, organisert kriminalitet • Sikre effektive og sikre grenser • Fremme lokalt folk til folk samarbeid

26. Utfordringer / konsekvenser for Norge • Interreg vil fortsatt være det viktigste finansieringsinstrumentet for Nordlig Dimensjon • Det må foretas en selvstendig vurdering av den norske nytten av deltakelse i internasjonalt regionalt samarbeid gjennom Interreg • Den norske deltakelsen må ikke minst ses i sammenheng med det norske bidraget til EØS-finansieringsordningene (2 milliarder hvert år). Kan norsk næringsliv og norske regioner gjennom deltakelse i Interreg også nyttiggjøre seg de norske EØS-midlene? • Men: mottakerstyring på disse midlene

27. Utfordringer / konsekvenser for Norge • De nye nabolandsprogrammene er av betydelig interesse for Norge. Her må det arbeides for å sikre at Norge skal kunne delta på likeverdig basis som medlemslandene. • En stor utfordring? • Lav befolkningstetthet ikke spesielt nevnt som kriterium verken i målområdet konvergens eller konkurransekraft. Her vil selvsagt Finland og Sverige aktivt søke å påvirke sluttresultatet. Norge må drive samme aktive påvirkning ift. medlemslandene og i de ulike paraplyorganisasjonene som fylkeskommunene deltar i • Det regionle ansvaret for næringsutvikling og samarbeid over landegrensene styrkes gjennom forslaget fra Kommisjonen. Samtidig integreres også Lisboa-prosessen og Gøteborg- prosessen i langt sterkere grad i målene for regionalpolitikken. Dette vil også være en utfordring i Norge