” DYSLEKSI – den usynlige funksjonshemmingen med de fatale konsekvensene”

1. ”DYSLEKSI – den usynlige funksjonshemmingen med de fatale konsekvensene” Hva vet vi fungerer bra? Lekser, lekser og atter lekser Puh! Endelig fant jeg en god grøtoppskrift

2. LYTT TIL MELODIEN: ”Blind selv om jeg kan se” - om opplevelsen av å få konstatert dysleksi i sen alder

3. CD – produkter for salg • Idéhefte til lærere som har dyslektikere i sin klasse (dvs. alle). • Innskolingsøvelser for å bedre samarbeid og kommunikasjon i klasser – forebygge frafall (jfr siste forskning til Eifrid Markussen). • Lese – og skrivekurs – et komplett 30 t ferdig laget kurs (brukes direkte eller som en idébank for norsklærer/spesialpedagog) • Strategilæring – metodeverktøy med praktiske metodebeskrivelser til gruppemetoder og individuelle metoder for å mestre lekser. Skolene kjøper kun 1 CD. Denne legges den ut på skolens plattform/ nettverk til lærernes frie benyttelse. Alt på CD-ene er laget i Word og tabell for at lærerne fritt kan redigere innholdet og tilpasse oppgavene.

4. CD – produkter for salg forts. Læringsstiler Som sertifisert læringsstilspedagog i New York tilbyr jeg selve malen for sertifiseringen samt maler for å lage læringsstilsmateriell til bruk i klasserommet til salgs. Det er første gangen selve datamalene er til salgs i Norge. Når en skole kjøper malen, får de: • - malen for alle 3 undervisningspakkene for selv å lage det komplett i sitt/sine fag • - et komplett eks. for MIP, CAP og PLS i faget norsk for temaet ”Tekstsjangere” • - en innføring i læringsstiler (både i Word og som en informativ Powerpoint) • - maler for på en enkel måte å kunne lage ulikt konkret undervisningsmateriell • - bilder av hvert materiell for lettere å kunne lage alt selv Dette materiellet leveres i CD-format og kan legges ut og brukes av alle pedagoger på en skole. Det kan også kopieres opp til elever til bruk i dette temaet i norskfaget. Skolene kjøper kun 1 CD som legges ut til alle ansatte + ev. elever. Pris for alt: KUN KR. 1.490,-

5. Nytt CD – produkt for salg Forebygging av lese – og skrivevansker (med hovedvekt på tidlig språkstimulering) • Hva skal vi forebygge i forhold til? • Hvordan kan man praktisk arbeide med å forebygge vansker blant 5-7 – åringer? • Forutsetninger for å mestre skolske aktiviteter? • Hvordan få på plass et systemrettet arbeid knyttet til forebygging blant de yngste barna? • Sosiale ferdigheter som en del av forebyggingsarbeidet. • En idébank med praktiske øvelser/arbeidsoppgaver. Skolene/barnehagene kjøper kun 1 CD som legges ut til alle ansatte. Pris: 649,-

6. DYSLEKSI ELLER”BARE” LESE - SKRIVEVANSKER? ? ?

7. Primære symptomer • Ordavkoding (å skjønne systemet lesing) • Staving (å dele opp)

8. Sekundære symptomer • Dårlig leseforståelse • Problemer med tall • Lav selvtillit • Sosiale/emosjonelle vansker • Uregelmessige øyebevegelser (øyet hopper tilbake)

9. Relaterte symptomer • Dårlig artikulasjon • KTM – problemer • Dårlig motorikk • Konsentrasjonsvansker • Vansker med oppgaver som krever fonologisk koding

10. Hvordan oppdage problemene? • Stakato høytlesing • Nesa i bordet • Urokråke • Stanser ved lange ord • Gjetter seg til ordene • Bytter om på bokstaver

11. Hvordan oppdage problemene forts…? • Klager ofte på hodepine • Glemmer skriftlig materiell som skal vises frem for andre - innleveres • Unnlater å gjøre skriftlig arbeid • Skriver lydrett • Leser feil på småord/endelser • Leser utydelig/lavt/fort • Usikker på tid, dato, retninger

12. Det er ingen reell forskjell mellom dyslektikere og elever med ”bare” lese – og skrivevanskermed tanke på valg av tilnærmingsmåter i klasserommet eller m/lekser.

13. Unntaket er: Når pc og/eller andre tekniske hjelpemidler skal anskaffes ved søknad til Hjelpemiddelsentralen (diagnose = et must!)

14. Hvordan kan skolen tilrettelegge? Svar:ved systematisk og bevisst arbeid fra 5 – 21 år

15. Hva kan skolen og foresatte helt konkret gjøre med dette i hverdagen? La oss se litt på ulike grep i innlæringen som skolen/foresatte må ta i forhold til metodevalg og forberedelse av leksearbeid

16. Forebygging av lese – og skrivevansker med fokus på 5 – 8-åringen Hva kan elever og foreldre sammen gjøre?

17. Noen barn mer utsatt • Premature barn • Barn som snakker sent • Barn som blander mange lyder når de snakker i 6 års alder • Minoritetsspråklige barn

18. Hva kan foresatte og personalet sammen gjøre? • Trene opp utholdenhet • Bruke riktig skrivemateriell • Tren barn til å skille farger • Ikke rett feil tale når barn snakker • La bokstavene stå speilvendt helt til slutten av 2.kl. • Leker som fremmer forberedende skrivetrening: klipp/lim/riv–aktiviteter/plastelina/trolldeig/leire. • Tren opp begrepene høyre/venstre i trafikken (retningsforståelse bygges opp). Hjernehalvdelene ”trenes opp” til å samarbeide). • Lese høyt med finger under linja

19. Hva kan foresatte osv… • Prate i hele fullstendige setninger (ikke forenkling) • Lag handlelister sammen (= lærer å planlegge) • Trene opp barn til å skille lyder (språklig oppmerksom) • Trene opp fortellerevnen (formuleringsevne) • Snakk aldri nedsettende om skole • Spill med barn(oppmerksomhet, konsentrasjon og korttidshukommelse bygges opp). • ”Drukne” barn i bøker og samtaler • Bruk plastbokstaver m/magnet på kjøleskapsdøra • Les logoer sammen når dere går tur eller kjører bil. • Sett lapper på ting (eks.: LEGO på legokassa)

20. Leseinnlæring • Start med talespråket • Gå til lydene • Spør etter bokstavene • Innkod alle orda • Kom fram til en helhet NB!! Omvendt rekkefølge er kun en metode for de sterkeste

21. En god leser, - hva kreves for å bli det? • Skjønne systemet / teknikken. • Tilgang på lettlestlitteratur. • Mengdetrening (min. 6000 sider). • Motivering. Bare 5234 sider igjen!

22. Hva med lesing? • Lesekoden bør man tilstrebe å knekke før utgangen av 2.klasse • Hvis ikke dette går, bør barn utredes! • Hvis dysleksi i familien – SI FRA til skolen! • Desto mer mengdetrening – desto bedre resultat (språk må trenes hver dag) • Unngå at lesing blir et mareritt – leselyst er avgjørende! Bruk tid på å finne lesestoff.

23. Bokstavgjenkjenning

24. Hjernen liker godt: • Humor • Bilder/illustrasjoner • Farger • Perversiteter En ting overskygger alt av tilrettelegging:

25. Læreren = viktigst

26. Forutsetninger • En lærer med både magen og hodetinnkoblet samtidig. • En lærer med velfylt verktøykasse. • Entryggogforutsigbarlærer. • En lærer som tør å være leder. • En lærer som stiller klare krav. • En lærer med nulltoleranse for mangelfullt læringsutbytte.

27. Forutsetningerforts. • Enstrukturertogtydeliglærer. • Enempatisklærer som ”elsker alle” • Enrettferdiglærer. • En lærer som evner å etablere klare, forståeligeregleri sitt klasserom. • En lærer som sørger for umiddelbare konsekvenserved regelbrudd. • En lærer som evner åmotiverefor et fag han/hun er ”svinaktig” god i.

28. Kvelder med gråt og fortvilelse Jeg rykker til når mamma smeller igjen boka og går ut. Selv føyser jeg ned bøkene på gulvet. Da kommer tårene. Jeg gråter over meg selv, det umulige problembarnet som ødelegger livet for hele familien. Jeg gråter over mamma som aldri får noe fritid. Jeg gråter fortsatt når hun kommer tilbake og holder rundt meg. Jeg vet hvorfor jeg gråter, men hvorfor gråter mamma, tro?

29. KLAR FOR PAUSE? TILBAKE OM 15 minutter – presis 19.45!

30. Lekser lekser lekser…. • Lekser må gjøres hver dag, men elever må læres opp til hvordan lekser skal gjøres • Det må lages tilpassa arbeidsplaner ved behov • Arbeidsplanene må lages slik at den rommer ulike differensierte oppgaver • Fra eleven har knekt lesekoden, skal det leses hver dag – 15 min (minst) • Snakk med eleven om det som leses – sett ord på det • Lag samtalegrupper på skolen om lesestoff • I de 4 første skoleårene bør elever ikke gjøre lekser mer enn ½ time om dagen. Hvis de er på SFO, skal leksene gjøres der. • Fra 5. – 7 klasse bør ikke lekser overstige 1t pr dag. • Lesekurs må tilbys fra 1.kl. • Lag felles lesepremier for å motivere elevene til å lese. • Venn elevene til å skrive litt hver dag om hva de har lært. • Prøv og gjør lekser på samme tid hver dag. • Motivasjon er inngangsporten Innfør teknologi så tidlig som mulig!

31. Tekniske hjelpemidler • Talesyntese – Voxit Budgie Pro • Retteprogram – Ling Dys/Ling Right • C-pen (tekstfanger) • Lydbøker ev. bokskanner

32. Lærere har også ett og annet å lære – til tross for teknisk innsikt:

33. Mål: Unngå dette:

34. Lise 14 år skriver: Jei har fot hvære med denover di fali 2.5 sjilometer i helle sportsveden idagg, og har fot tilsterkelig spening lit att de kann klare sei forresten av live. Jeg har fått være med nedover de farligste 2.5 kilometerne i hele sportsverdenen i dag, og har fått tilstrekkelig spenning til at det kan klare seg for resten av livet.

35. Generelt er det viktig: • å undervise strukturert og ryddig • å forstørre skriften på oppgaver/tekster • å angi innholdet i timen/økta ved oppstart • å dele ut kopier av det som skal vises på prosjektor, overhead eller skrives på tavla • å bruke dataskrift hvis du skriver som ”en gris” • å lære elevene strategier for å håndtere lærestoffet (”angripe” en bok/en tekst) • å kompenser ved hjelp av tekniske hjelpemidler og lydbøker (ikke alle fag!) • å ta en ting av gangen – lage en rekkefølgeplan • å forstå at lese, skrive, høre samtidig = ugreit • å utvise romslighet i forhold til annerledeshet • å tilrettelegge prøver i de eldste klassene

36. La oss snakke metode Hva er fffriktig?

37. LÆRINGSPYRAMIDEN • 10 %: forelesning • 20 %: lese stoffet selv • 50 %: diskusjon • 70 %: demo/gjør selv • 90%: undervise andre

38. Metoder– for alle • CRISS – strategier • Samarbeidslæring • Læringsstiler • NLP – basert begrepspugg • Avskrift i eget tempo • Repetisjon – overlæring • Les høyt= ikke høytlesing! • Repetert lesing og skriving Ingen trylleformel

39. De elevene med lese- og skrivevansker som klarer seg best i skolen, er de elevene som har lært seg måter å sortere informasjon på. Da klarer de: å forstå informasjonen å redusere informasjonen (for å få den håndterbar)

40. Dette viser seg å være et av dyslektikernes største problemer i forhold til læring

41. OPPSTARTSSTRATEGI: ”Idémyldring” Hvert gruppemedlem skriver en idé på et papir (post-it-lapp) fortløpende. Si ideen høyt mens du plasserer lappen midt på bordet. La det skje hurtig, ingen vurdering underveis, alle ideer skal tas med Skriv så mange ideer du kan i den tilmålte tiden du har til rådighet.

42. GRUPPESTRATEGI: På hvert bord utleveres det 1 tekst til hver (ulike). Alle får i tillegg hvert sitt ark som er inndelt i 4 deler – merket med tall. Tallene på hver del angir plassen til gruppedeltaker med samme tall. Hver deltaker leser sin tekst med tanke på å sammenfatte teksten, – hent ut det viktigste. Hver deltaker noterer dette ned i sin del/rute. Når tiden er ute, redegjør hver deltaker for sitt innhold mens de andre noterer i riktig rute. Til slutt er alle rutene fylt inn – 4 tekster er lest, sammenfattet og delt med 4 i løpet av 20 minutter! ”Puslespill”

43. Litt mer konkret påfyll • Bruk wintouch • Bruk autokorrektur • Bruk synonym - funksjonen i Word • Bruk pkt. størrelse 14 • Arial og Verdana = ok • Jobb med å lære inn en ting av gangen (bit for bit) • Å skrive, snakke og lese samtidig =IKKEok

44. Fritak Fritak må regnes som en total unntakstilstand: Fritak i engelsk gir store vanskeligheter senere.

45. Hva innebærer det i praksis? • Alle med dysleksi har krav på å få sine prøver tilrettelagt. • Utvidet tid, skriftlig/muntlig,pc med alt av tekniske hjelpemidler, opplesing av tekst, innlesing av oppgavene. • Sitte litt mer skjermet ved prøver

46. Lese – Skrive – Tips • Les og reflekterover en tekst. • Tren inn ferdigheter etter ulike metoder – elevenvelger metode selvetter hvert (etter å ha prøvd flere) • Bygg opp tekster sammen (jobb alltid sammen med elevene - speilbilde). • Beelevene parlese med hverandre. • ”Jakten på ordene”, - gjør det morsomt • Beskriv ogdemonstrer tydelig hvordan oppgaven løses (bevisstgjøring).

47. Lån meg ditt øre og HELT TIL SLUTT: lytt til dette diktet som er skrevet av en elev: ”Lærer gi meg handa di!”

48. Takk for oppmerksomheten Håper du har hatt utbytte av denne kvelden.