B ruk av avtaler i samhandlingsreformen

1. Bruk av avtaler i samhandlingsreformen v/ advokat Øyvind Renslo KS Advokatene Oslo kommune 19. april 2013

3. Enkelte problemstillinger • Fra intensjonsavtaler til rettslige bindende avtaler? • Potensialet til økt rettslig konflikt/tvister mellom foretak og Oslo kommune? • Bør Oslo kommune i større grad tviste for å fremskaffe endringer av uheldig praksis? • Fra «prosessavtaler» til «avtaler som løser problemer»? • Hvilken kompetanse kreves for å skrive gode avtaler og hvilke rutiner skal gjelde for oppfølging? • Formålet med å inngå avtaler?

4. Hva er en avtale? En viljeserklæring som binder partene. Kjennetegnet ved en rettslig bindende avtale: • Kan gjennomføres ved domstolenes hjelp a) Dom for oppfyllelse av avtalen eller b) Parten dømmes til å betale erstatning • Ingen formkrav – opp til partene hvordan den skal utformes.

5. Kontraktsfrihetsprinsippet Frihet til å inngå, eller unnlate å inngå avtale, frihet til å velge medkontrahent og frihet til sammen med avtalepartneren å velge innholdet i avtalen.

6. Skille mellom avtaletyper • Privatrettslige avtaler - håndheves av domstolen • Offentligrettslige avtaler mellom forvaltningsorganerom lovregulerte oppgaver/myndighetsoppgaver – hvilken avtalefrihet gjelder og kan tvister prøves for domstolene ? • Intensjonsavtaler – Partene ikke rettslig bundet. Tradisjonelt er samhandlingsavtaler utformes som intensjonsavtaler. Eks. Partene ønsker…., partene har til hensikt å ……, partene forutsetter at…….konsekvenser av brudd ikke regulert

7. Samhandlingsavtalene skal minimum inneholde (§ 6-2) • Oppgave og ansvarfordeling – nr. 1 • Retningslinjer for samarbeid tilknyttet innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering, lærings- og mestringstilbud – nr. 2 • Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov kommunale tjenester etter utskrivning fra institusjon – nr. 5 • Samarbeid om forebygging, IKT, forskning, utdanning, jordmortjenester, beredskapsplaner • mm

8. Er avtalene rettslig bindende ? • Emnet, herunder forholdet til Europarådets charteret for lokalt selvstyre, utførlig behandlet i Sigrid Stokstads doktorgrad – kommunalt selvstyre s. 195-235 • Selvstendige rettssubjekter med avtaleautonomi, Rt 2007 s. 431, 651, Rt. 2011 s. 1304 • Lovgiver; prop (2010-2011) 91 L på s. 333, særlig uttalelsen i Stortingskomiteen i Innst 424 L (2010 -2011) s. 39 (punkt 242). • Helse- og omorgsdepartementets veileder til nye avtaler • Avtale om nasjonalt tvisteløsningsnemd for helse- og omsorgssektoren mellom Helse- og omsorgsdepartementet og KS av 10.2.2012

9. Begrensninger i avtalefriheten • Ikke adgang til fraskrive/avtale seg bort fra lovpålagt ansvar • Men adgang til å avtale å utføre oppgaver for hverandre - prp 91 s. 328 • Adgang til å med bindende virkning avtale uklarheter om ansvarsforhold i lovverk ? Prp. 91 s. 328 • Adgang til å avtale når varsel om utskrivningsklare pasienter skal skje med virkning for når dagmulkten begynner å løpe ? • Skille mellom avtaler og retningslinjer ?

10. Saksbehandling ved endringer av avtalene • Lovens § 6-1 – «kommunestyret selv» • Prop. 91 L (2010-1011) s. 497 «At plikten legges på kommunestyret selv, betyr at kommunestyret ikke kan delegere til et annet kommunalt organ å inngå avtalen» • Sondre mellom inngåelse og endringer av avtaler, mellom vesentlige og mindre endringer, mellom avtaler og retningslinjer?

11. Avtaler - Oslo kommune • «Minimumsavtaler» for å oppfylle lovens påbud ? • «Prosessavtaler» eller «avtaler for å løse problemer» ? • Ansvarsfordelinger - gråsoner • Forholdet mellom avtale og retningslinjer • Avtaler om utskrivning av pasienter • Interne rutiner for oppfølging av avtalene – evalueringer • Tvisteløsning