Samhandlingsreformen – kompetansebehov i kommunene

1. Samhandlingsreformen – kompetansebehov i kommunene Langesund Bad, 13. september 2011

2. Samhandlingsreformen - Tre overordnede utfordringer • Tjenestene preges av for liten innsats for å begrense og forebygge sykdom • Vi setter inn ressursene for sent • Pasientenes behov for koordinerte og sammenhengende tjenester besvares ikke godt nok: • Tjenestene er for fragmenterte • Ingen tar ansvar for helheten i pasientforløpet, eller for pasientens/familiens samlede situasjon • Vi har for lite fokus på pasienters og pårørendes evne til læring og mestring

3. Meldingen foreslår 5 hovedgrep • En klarere pasientrolle • En ny framtidig kommunerolle • Mer vekt på forebyggende arbeid • Fange opp problemene tidligere • Begrense negativ sykdomsutvikling • Etablering av økonomiske insentiver • Stimulere kommunene til å bygge opp lavterskeltilbud • Spesialisthelsetjenesten skal utvikles slik at den i større grad kan bruke sin spesialiserte kompetanse, og i tillegg understøtte primærhelsetjenesten • Det skal legges til rette for tydeligere prioriteringer

4. Andel av dødsfall totalt og sykdomsbyrde som kan tilskrives de ti vanligste risikofaktorene i Norge (2002)

5. Oppsummert om risikofaktorer • De 8 vanligste risikofaktorene knyttet til livsstil - dvs. tobakk, høyt blodtrykk, høy kolesterol, høy BMI, alkohol, illegale rusmidler, fysisk inaktivitet og lavt inntak av frukt og grønt - står for ca. 45 % av alle DALY i Norge (WHO Europe, 2005)

6. Dominerende sykdomsgrupper • Hjerte- og karsykdommer (35 % av all dødsfall) • Kreft (25 % av all dødsfall) • Diabetes (minst 265 000 har diabetes type 2) • Luftveissykdommer (200 000 har KOLS; 5 – 10 % av 10-åringene har astma) • Muskel-og skjelettsykdommer (25 % av befolkningen) • Psykiske lidelser (10 – 15 % av befolkningen; 25 % over 85 år har demens) • Ulykker (ca. 9000 lårhalsbrudd per år)

7. Noen andre utviklingstrekk • Generelt er folkehelsen best i de land/regioner hvor primærhelsetjenesten er sterk • Samhandlingen mellom helse og arbeid – og mellom helse og opplæring - må styrkes • Vi må fokusere sterkere på barn og unge; oppdage risiko tidligere enn i dag • Vi må legge mer vekt på pasienters og pårørendes egen evne til læring og mestring • Mer av rehabiliteringsarbeidet forutsettes utført i primærhelsetjenesten • Ikke minst må vi ta sterkere grep om det forebyggende arbeidet – både somatikk og psykiske plager

8. Rekrutteringsproblemer

9. Nye lover • Understreker partenes plikt til å samhandle internt og eksternt (med andre tjenesteytere) • Ordningen med personlig koordinator og IP forsterkes – og forankres i kommunene • Det er et viktig siktemål å sikre bedre integrering mellom skole/arbeidsliv og helse • Fått en ny lov om folkehelse – med stor vekt på forebyggende arbeid • Kommunene skal drive systematisk helseovervåking • Ha oversikt over helsetilstanden i befolkningen • Identifisere helseutfordringer, konsekvenser og årsaksforhold • Dette skal inngå i kommunens planstrategi • Det innføres en lovplikt til å inngå samarbeidsavtaler mellom kommuner og helseforetak

10. Faglige virkemidler • Faglig normerende dokumenter nasjonalt, regionalt og lokalt skal utformes i tråd med målene i samhandlingsreformen • Det skal stilles nye kompetansekrav til helsepersonell: • Samfunnsmedisin • Tidlig intervensjon og forebygging • Forløpstenkning • Migrasjon • Tverrfaglig samarbeid • Påvirkningsfaktorer • Endring av helseatferd • Planarbeid • Det skal utvikles kvalitetsindikatorer til bruk i kontinuerlig kvalitetsarbeid

11. Kompetanseutvikling på 4 nivåer • Det samfunnsmessige nivået: Kunnskap om samfunnsforhold som bidrar til å utvikle god vs. dårlig helse (jfr. folkehelseperspektivet) • Det organisatoriske nivået: Øke kunnskapen om hverandres organisasjon, tjenestespekter mv. • Arbeidsformer og samspill: Ambulant virksomhet, felleskonsultasjoner, tverrfaglige team, evne til å sette behandlingsmål i fellesskap mv • Rent faglige temaer: Helt konkrete pasientgrupper som diabetes, hjertesvikt, psykiske plager, lårhalsbrudd mv.

12. 1 Det samfunnsmessige nivået • Hva er de viktigste risiko- og beskyttelsesfaktorene? • Hvilke strategier, tiltak og virkemidler har best effekt i forhold til å påvirke helsetilstanden i befolkningen? • Hva er virkningsfulle strategier/tiltak for å forebygge sykdom/”uhelse”? • Hvordan påvirke sosiale ulikheter i helse? • Hvordan øke kunnskapen om minoritetshelse? • Hvordan øke kunnskapen om sammenhengen mellom arbeid og helse – og mellom skole og helse? • Hvordan ta i bruk de nye kommunehelseprofilene som kommer fra og med 2012?

13. 2 Det organisatoriske nivået • Hvordan øke kunnskapen om hverandres organisasjons-struktur og tjenestespekter? • Her er det mye mangel på god og relevant kunnskap • Hvordan øke kunnskapen om – og interessen for - hverandres kultur, arbeidsmåter, tenkesett og kompetanse? • Hvordan involvere hverandre i plan- og prioriteringsprosesser på tvers av organisasjonsgrenser og forvaltningsnivåer? • For blant annet å bidra til felles virkelighetsforståelse

14. Kulturforskjeller (jfr Anders Grimsmo, NTNU) Kommunehelse Langsiktig – resten av livet Flere helseproblemer ADL/funksjonsorientert Beslutninger tas ofte av en eller få, ofte pasientsentrert Samarbeid med mange i og utenfor helsetjenesten, pårørende Spesialisthelse Kortsiktig – til utskrivning Ett helseproblem om gangen Diagnoseorientert Beslutninger tas i møter, oftest basert på faglige retningslinjer Samarbeid med kommunehelse, sporadisk med pårørende

15. 3 Arbeidsformer og samspill • Hvordan utvikle samhandlingskompetansen og evnen til tverrfaglig samarbeid? • Hvordan utvikle mål og behandlingsstrategier i fellesskap – og tenke helhetlige pasientforløp? • Hvordan utvikle og trene på ambulante tjenester? • Hvordan utvikle modeller for felleskonsultasjoner og generelt styrke arbeidet med felles og tidlig intervensjon • Jobbe mer SAMMEN og SAMTIDIG • Hvordan holde kontakten med hverandre underveis i et behandlingsforløp? • Hvordan styrke pasienters og pårørende evne til egenmestring? • Hvordan styrke samspillet med brukerne?

16. 4 Faglige temaer • De store somatiske kronikergruppene • Astma og KOLS • Hjerte/kar • Diabetes • Kreft • Geriatri/demens/alderspsykiatri • Psykiske lidelser/psykiske plager • Rus og avhengighetsproblematikk • Unge og eldre funksjonshemmede • Overvekt og fedme • Pasienter med kroniske smerter • Pasienter med behov for krevende medisinsk oppfølging • Rehabilitering og habilitering

17. Oppsummering • Samhandlingsreformen understreker på mange ulike måter betydningen av: • Forebyggende arbeid og tidlig innsats • Bedre koordinerte og mer helhetlige tjenester • Styrket opplæring av pasienter og pårørende • Utfordringene krever innsats: • På systemnivå • Fra flere samfunnssektorer, og med ulike typer kompetanse • …men med hovedvekten på praksisfeltet • Utfordringene krever nye arbeidsformer, bredere perspektiver og større grad av SAMTIDIG innsats