Samhandlingsreformen

1. Samhandlingsreformen Torsdagsmøte 24. november 2011

2. Hvorfor Samhandlingsreform? Hvorfor folkehelse?

3. Samhandlingsreformen - et spørsmål om bærekraft • Demografi, endret sammensetning av befolkningen • Knapphet på helsepersonell • Brudd og svikt i tilbudet i dag • Utviklingstrekk i folkehelsa • Økende gap mellom forventing og tilbud

4. Sammenhengen med de andre reformene • NAV-reformen • Pensjonsreformen • Samhandlingsreformen

5. Arbeidsdelingen i helsevesenet Antall individer Aktørene Egen- omsorg Nettverk Kommune Sykehus Økende krav til kompetanse for å kunne yte hjelp

6. Hovedkrefter i spillet om velferd/folkehelse og helsetjenester Egen- omsorg Nettverk Kommune Sykehus

7. Virkemidler i Samhandlingsreformen • Rettslige virkemidler • lover og forskrifter • Økonomiske virkemidler • økonomisk stimulering • Faglige virkemidler • faglige mål, f. eks felles behandlingsplaner • Organisatoriske virkemidler • avtaler og ledelse

8. FinansieringStatsbudsjettet 2012 • 5,6 milliarder fra RHFene • til kommunene • 5 milliarder til kommunal medfinansiering • 0,56 milliarder til kommunal betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter • Følgevaluering, legevakt, utd.stillinger ++ Egen- omsorg Nettverk Kommune Sykehus BEON 20% kommunal andel

9. Organisatoriske virkemidler Kommunalt ansvar for øyeblikkelig hjelp innen 2016 Opprette lokalmedisinske sentre Avtale Egen- omsorg Nettverk Kommune Sykehus BEON 20% kommunal andel

10. Lokalmedisinske sentreOBS, planer registrert av 12k per 22. november

11. Lokalmedisinske sentre og økt ansvar for øyeblikkelig hjelp-hva vil være gode løsninger? Med hensyn til: • Forsvarlig bemanning og kompetanse • Utstyr og drift • Økonomi

12. Til diskusjonen Fag, logistikk, økonomi og ledelse – hvor er tyngdepunktet?

13. Samhandlingsreformen-utfordring til faglighet og ledelse • Hva koster? • Hva påvirker kostnadsnivået? • Kan kostnadsnivået reduseres? • Hva er tiltakene? • Hva mister oppmerksomheten?

14. Folkehelseansvaret ikommuneplanlegging • Miljørettet helsevern, støy • Overvekt hos barn og unge • Språkutvikling i barnehage og leseferdighet i skolen • Fallulykker blant eldre Moment og tipsliste fra Helsedirektoratet

15. Obs det som kan komme i skyggen • Psykisk helse ? • Rus?

16. Antall sykehusinnleggelser og konsultasjoner per 1000 innbyggere Kilde: Norsk pasientregister/Helsedirektoratet 21.06.2011

17. Kronebeløp per innbygger (2010 kroner) Kilde: Norsk pasientregister/Helsedirektoratet 21.06.2011

18. Forbruk av spesialisthelsetjenester, utgifter til kommunal medfinansiering i kr pr innbygger (korrigert for behov, aldersammensetning, sykelighet og sosial ulikhet) Den kommunen som bruker mest: ca 1500 kroner per innbygger Gjennomsnitt av alle kommuner: ca 920 kroner per innbygger Gjennomsnitt for 10% som bruker minst: ca 500 kroner per innbygger

19. DRG-poeng per 1000 innbygger Kilde: Norsk pasientregister/Helsedirektoratet 21.06.2011

20. Antall innleggelser per 1000 og DRG-poeng per 1000, i 2009 Kilde: Norsk pasientregister/Helsedirektoratet 21.06.2011

21. Antall innleggelser per 1000 og DRG-poeng per 1000, i 2010 Kilde: Norsk pasientregister/Helsedirektoratet 21.06.2011

22. Typiske forhold hos pasienter som ender opp med ”utskrivningsklare liggedøgn” • 95% er lagt inn som øyeblikkelig hjelp • 75% har fått medisinsk behandling (medisinsk DRG) • 80% er over 70 år, 50 % er over 80 år • Tre dominerende diagnosegrupper: • Lårhalsbrudd • Hjerneslag • Lungebetennelse • Pasienten har ofte flere diagnoser, dvs sammensatt problemstilling, lite tilrettelagt bolig og svekket sosialt nettverk

23. Kronikeromsorgen, somatiske sykdommer • Nesten 100% av innleggelsene direkte fra kommunene er øyeblikkelig hjelp • 50-70% av innleggelsene direkte fra kommunen skjer via legevakt • Fastlegene deltar i varierende grad, oftest lite, i legevakt • 5-7% av befolkningen står for 50% av innleggelsene

24. Truar skilnadene i tilvisingsratar målet om likeverdige helsetenester?O H Førde   H J Breidablik   P Øgar Tidsskr Nor Legeforen 2011; 131: 1878-81

25. Mer om legene • 40% av fastlegenes tid går med til dokumentasjon og kommunikasjon • Fastlegene glipper i kontakten med de som selv ikke etterspør tjenester • Legedekningen i sykehjem er fremdeles lav i flere kommuner og besatt av leger i små stillinger

26. Sandefjords Blad 19. november 2011 Friskere etter medisinreduksjon Hans Andersen (71) var så syk at han trengte heldøgnspleie. Men da medisininntaket ble saumfart og endret, kunne han flytte hjem igjen.

27. Læringsnettverket Sikker legemiddelbehandling i sykehjem Har skrevet kontrakt: Larvik, Tønsberg, Tjøme og Sandefjord Ikke skrevet kontrakt: Horten, Nøtterøy, Sande og Lardal Deltar ikke: Andebu, Re, Svelvik, Holmestrand, Hof og Lardal

29. Utfordringer I • Mer sammensatte oppgaver på kommunal side • Spesialisering av kommunale helsetjenester, også legetjenestene • Kommunal valgfrihet, et mangfold av løsninger • Kvalitetssikring • Forskning • IKT • Finansiering • Økt behov for faglig ledelse av helsetjenestene, kommunalt og interkommunalt. (Obs fastlegene)

30. Avtale -todelt løp – ferdig 1. juli 2012 Innen 31. januar 2012 • Samarbeidsorgan; hvem snakker med hvem • Enighet om hvem som har ansvar for hvilke oppgaver • Retningslinjer for innleggelse på sykehus • Retningslinjer for samarbeid om utskrivingsklare pasienter som trenger kommunale tjenester • Omforente beredskapsplaner og planer for akuttmedisinsk kjede Innen 1. juli 2012 • Samarbeid om helsefremmende og forebyggende arbeid • Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp • Retningslinjer for kunnskapsoverføring, faglige nettverk og hospitering • Samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid • Samarbeid om jordmortjenester • Samarbeid om IKT-løsninger lokalt • Rutiner for evaluering, tilbakemeldinger og uenighet

31. Endringer i sykehusenes rammer og inntektssystem for 2012 560 millioner til utskrivningsklare Ramme Ramme 60% 1408 millioner økning 262 millioner til ø.hjelp døgn Innsatsstyrt 40% 822 millioner i kutt i rammene Kommunene 50% Staten 50%