Rettsdogmatikk og rettspolitikk (de lege lata og de lege ferenda)

1. Rettsdogmatikk og rettspolitikk(de lege lata og de lege ferenda) Dag Wiese Schartum, AFIN

2. Rettsdogmatikk • Handler om å finne frem til “gjeldende rett”, dvs til de bestående rettsregler • Meget aktuell tilnærming innen forvaltningsinformatikk, men kan være aktuelt å modifisere metoden • Anvender rettskildefaktorer i henhold til rettskildeprinsippene for å utlede rettsregler, jf “rettskildelære” og “rettsdogmatisk metode” • Utleder rettsregler ved å tolke lovbestemmelser og andre rettskilder • “Regel”  “lov”/”ordlyden” • Viktig å skille mellom • rettsanvendelse (hvis - så skal x) og • skjønnsutøvelse (hvis - så kan x eller y) • Tolkningsprosessen styres av rettskildeprinsippene

3. Rettskildeprinsippene • Basert på "den juridiske kulturarv" • Rettsvitenskapen • Domstolpraksis, særlig Høyesterett • Er uskrevne normer (retningslinjer) om • hva som kan telle som rettskildefaktorer • hvilke argumenter som kan utledes av rettskildefaktorene og • hvordan rettskildefaktorene skal samordnes

4. Rettsdogmatisk metode, forts. • Rettskildefaktorer (argumentkilder) • Lovgivning Formålsbestemmelser, virkeområde, kapittelinndeling, forskriftskompetanse, lov - forskrift, sentrale og lokale forskrifter, finne lover og forskrifter • Forarbeider til lovgivning NOUer mv, Prop L og Innst. L (fra 1. oktober 2009), EUs rettsakter (direktiver og forordninger), finne forarbeider • Menneskerettighetsloven Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK), FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SPK) mv. “skal ved motstrid gå foran bestemmelser i annen lovgivning”, § 3 jf § 2 • Rettspraksis Høyesterett, lagmannsrettene, tingrettene, finne rettspraksis • Andre myndigheters praksis Forvaltningsorganers praksis, tilsyn mv, kollegiale organer, programkode som praksis • Privat praksis Avtalepraksis, bransjenormer, standarder mv • Rettsoppfatninger i juridisk litteratur mv Autorative oppfatninger pga spesiell ekspertise mv, jf særlig juridisk forskning • Reelle hensyn (hensynet til et godt resultat) • Rettslig bedømmelse av faktum • Fortolkning og utledning av rettsregler • Subsumsjon, jf ”saksdrevet fortolkning”

5. Betydningen av forvaltningsrettslige prinsipper: • for rettsanvendelse og skjønnsutøvelse, og • selvstendige rettslige normer (jf særlig rettspraksis) • Legalitetsprinsippet (formell og materiell side) Legalitetsprinsippet som tolkingsregel? (”jo-jo”), jf f.eks. innskrenkende og utvidende fortolkning • Prinsippet om forsvarlig saksbehandling (kontradiksjon, forsvarlig utredning og overprøving mv) • Forholdsmessighetsprinsippet (mål - middel) Hvordan skal forvaltningens kompetanse benyttes? • Harmonisering av tolkingsresultater • Motstrid • Total motstrid • Total-partiell motstrid • Partiell motstrid • Eliminering av motstrid • Innskrenkende fortolkning • Prioritetsprinsipper • Lex superior -prinsippet (formell og materiell side) • Lex specialis-prinsippet • Lex posterior-prinsippet

6. NOU 1997: 19 Direktiv 95/46/EF, art 2 a) Ot.prp. nr. 92 (1998-99) Innst. O. nr. 51 (1999 - 2000) § 2.DefinisjonerI denne loven forstås med:1) personopplysning: opplysninger og vurderinger som kan knyttes til en enkeltperson, Artikkel 29-gruppen Norske retts- og forvaltningsavgjørelser • Viktig å kjenne: • Prosedyrer • Organisering • Informasjonssystemer

7. Rettspoltisk argumentasjon (= forskning?) • Handler om å finne frem til foretrukne rettslige løsninger • Ofte aktuelt å benytte i en forvaltningsinformatisk oppgave • Rettspolitikk eller allmennpolitikk? • Politiske resonnementer styres av politisk ideologi og andre typer verdigrunnlag (i utgangspunktet uten begrensninger). • Rettspolitiske resonnementer styres av rettslige idealer/prinsipper og har rettssystemet som ramme • Noen metodiske krav • Krav til balanse i argumentasjon for begrunnelser og effekter/resultater • Argumentasjonen må både skje pro og kontra • Må argumentasjonen være uttømmende? • Det bør redegjøres for hvilken vekt en tillegger argumenter, og eventuelt begrunne vekten nærmere

8. Krav til rettspolitiske effekter/resultater • Forslag bør produsere resultater/effekter som ligger innenfor rettslige idealer/prinsipper/grunnleggende rettigheter • Forslag kan godt innebære endringer av institusjonelle og organisatoriske rammer • Forslag vil ofte innebære endringer i prosesuelle og/eller materielle rammer • Forslag bør alltid ses i forhold til konsekvenser for rettssystemet for øvrig • Rettssystemets effektivitet • Rettsøkonomiske hensyn • mv

9. Krav til rettspolitiske begrunnelser • Kan være normative, og trenger da ikke være empirisk forankret • Normative begrunnelser må likevel være knyttet til etablerte rettslige idealer/prinsipper/grunnleggende rettigheter • Eks.: Jeg kan argumentere for “databaseinnsyn” kun på grunnlag av offentlighetsprinsippet, og uten å forutsette en konkret effekt • Dersom en bruker faktiske forhold som begrunnelse, må det stilles vanlige krav til empirisk grunnlag • Eks.: Jeg begrunner et opplegg med automatisk utsendt rettsinformasjon med at det eksisterer et underforbruk av en rettighet - da må jeg kunne vise at dette er tilfellet!