Kommuneplanens samfunnsdel med arealstrategi

1. Bærum mot 2030 Kommuneplanens samfunnsdel med arealstrategi Høringsutkast

2. 1900 Fotbasert villabebyggelse + Dr.banen+K.banen+R.banen 1950 Bilbasert villabebyggelse + stasjonsnært 1970 Utbyggingsfelt Kommuneplan 2010 - 2020: Status 2013 : 48.000+ boligenheter 117.000+ innbyggere Arbeidsplasser for 70.000+ UTVE v/ D. Olsen 9. april.2013 2010: Utbyggingsområder ut LNF Plankrav skjerpes for å begrense utflyting Forventet status 2020 : 50 - 55.000 boliger (1/3+1/3+1/3) Ca. 125.000+ innbyggere Arbeidsplasser for 75-80.000 Utbyggingsretningene har stått fast siden 1998. K k

3. UTVE v/ D. Olsen 9. april.2013 1998 Full rullering av kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. 2007 Kommuneplanens samfunnsdel 2 tema 2013 Fokus på Kommuneplanens samfunnsdel Samfunnsdel med prioriterte tema. Samspill samfunnsdel og arealdel

4. UTVE v/ D. Olsen 9. april.2013 Kommuneplanprosessen

5. Planstrategi Plan-program Kommuneplanens samfunnsdel og arealdel Utfordringer og planbehov Hva og hvordan planlegge Utarbeide plan UTVE v/ D. Olsen 4. feb.2013 Kommuneplanprosessen kan deles i tre delprosesser:

6. UTVE v/ D. Olsen 4. feb.2013 Grunnlagsdokument og utfordringer Miljøverndepartementets beskrivelse av plannivåene Planprogram Bygge-sak

7. UTVE v/ D. Olsen 4. feb.2013 Planoversikt

8. UTVE v/ D. Olsen 4. feb.2013

10. Kommuneplanens samfunnsdel med arealstrategi • Samfunnsdelen omfatter temaene: • Utviklingskommunen • Folkehelse • Barn og unges oppvekstvilkår • I tillegg er forslag til arealstrategi inkludert i samfunnsdelen

11. Utfordringene 2013: Hva har prioritet i samfunnsdelen/ arealdelen? UTVE v/ D. Olsen 7. mars 2013 • Folkehelse, levekårsforskjeller og nærmiljøkvaliteter • Barn og unges oppvekstvilkår videreføres • Befolkningsvekst og utbyggingskonsepter • Sterkt press på boligbyggingen i Oslo og Akershus grunnet store fra framframskrivningstall for befolkningsvekst. • Virkningene av befolkningsveksten/ Kommune-økonomi. • Hvor skal vi bygge og hva? Vekst og vern. • Fortetting, flytteprosesser og generasjonsutskifting. • Rett virksomhet på rett plass.

12. Planen • Planen er kortfattet • Legger vekt på langsiktige mål (vi vil), og prioriterte strategier for å nå disse (vi skal) • Vi har forsøkt å lage formuleringer som er langsiktige, men allikevel så konkrete at det er mulig å måle utvikling i forhold til mål og strategier • Kommuneplanen vil følges opp med tiltak gjennom kommunens handlingsprogram

13. Opplegg for sammenstilling og sluttbehandling • Rådmannen lager innstilling til kommuneplanens samfunnsdel med arealstrategi • Behandling i sektorutvalgene, formannskapet kommunestyret før sommeren • Høsten 2013 utarbeides kommuneplanen arealdel basert på vedtatt arealstrategi

14. Utviklingskommunen Vi vil • prioritere utviklings- og innovasjonsarbeid Vi skal • hvert år løfte frem ett større, langsiktig innovasjons- eller utviklingsprosjekt • gi rom for å prøve ut nye modeller eller konsepter for å nå fastsatte mål (fasthet på mål, frihet til handling) • ta i bruk nye metoder for medvirkning slik at vi drar nytte av kompetanse og erfaringer fra innbyggere, næringsliv, brukere og medarbeidere i utviklingen av kommunen og kommunens tjenester • styrke familieomsorgen ved god veiledning og fleksible avlastende tjenester til de som yter omfattende omsorgstjenester til familiemedlemmer • gjennomføre mindre, kontrollerte forsøk der frivillige erstatter hele eller deler av kommunale tjenester/oppgaver

15. Folkehelse Vi vil • legge til rette for gode levekår for alle Vi skal • hvert 4. år dokumentere en positiv utvikling på utvalgte folkehelseindikatorer • legge til rette for fysisk aktivitet for alle, og særlig stimulere til fysisk aktivitet hos tenåringer og innbyggere over 70 år • gjennom inkludering og deltagelse styrke arbeidet for å begrense psykiske helseplager • medvirke til å skaffe boliger til vanskeligstilte personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet • redusere støyproblemene

16. Barn og unges oppvekstvilkår Vi vil • sikre alle barn en god oppvekst Vi skal • satse på tjenester som bidrar til å styrke trygghet og tilhørighet for barn, unge og deres foreldre • handle raskt når vi er bekymret for barn og unges livssituasjon, og sørge for rask hjelp til å mestre egne liv (tidlig innsats) • sikre at alle barn og unge får et godt tilrettelagt opplæringstilbud (bedre læring)

17. Fra prat til handling

18. Hva er en arealstrategi? • Drøfting av veivalg for kommunens fysiske utvikling i et langsiktig perspektiv • Fastlegge overordnede (ikke juridisk bindende) prinsipper for utbyggingsmønster og arealbruk • Det legges opp til at en arealstrategi vedtas som en del av kommuneplanens samfunnsdel • Vedtatt arealstrategi legges til grunn for: • Rullering av kommuneplanens arealdel og eventuelle endringer av denne • Vurdering av private innspill til arealbruksendringer i arealdelen

19. Gjeldende kommuneplan og arealstrategi • Hovedutbyggingsretninger er Fornebu, Sandvika–Vøyenenga og på sikt Avtjerna. • Fortetting i øvrige deler av byggesonen skal begrenses, blant annet gjennom innføring av økte krav til tomtestørrelser i uregulerte områder. Krav til minste tomtestørrelse ble økt fra 700m2 til 800m2 tomt for eneboliger og fra 1 000m2 til 1 200m2 for tomannsboliger. • Måltall for boligbyggingen ble satt til 450 boliger pr. år, med en betydelig begrensning av videre utbygging utenom Fornebu og aksen Sandvika-Vøyenenga. • Senterområdene skal utvikles innenfor eksisterende områder

20. Forventninger til Bærums arealpolitikk Nasjonale/statlige føringer for 2013 (Fylkesmannens forventningsbrev): • Kommunene må ta ansvar for å sikre tilstrekkelig boligbygging • Utbyggingsmønsteret må bygge opp under eksisterende kollektivtilbud • Viktige prioriteringer er konsentrert boligbygging, sentral lokalisering av arbeidsintensive næringer og desentralisert lokalisering av handel til der folk bor • Krav om høy utnyttelsesgrad, fortetting og transformasjon rundt viktige kollektivknutepunkt • Utbyggingspotensialet ved fortetting og transformasjon i eksisterende byggesone må prioriteres foran utvikling av nye arealer • Trafikkveksten skal baseres på miljøvennlige transportformer • Lav parkeringsdekning bidrar til redusert bilbruk. Kommunene må innføre strenge maksimale parkeringsnormer • Dyrket mark må i så stor grad som mulig skjermes mot utbygging • Alternativer til utbygging på dyrket mark må alltid vurderes i arealplanleggingen

21. Behov for endret strategi? • Kun ca 30% av boligbyggingen de siste 10 årene har skjedd innenfor hovedutbyggingsretningene • Kun 23% av boligbyggingen de siste 10 årene har skjedd innenfor gangavstand (500 meter) fra en banestasjon • Utbygging av Fornebu har tatt tid, men har nå kommet godt i gang. Manglende transportløsninger kan bremse utbyggingen • Fortsatt et stykke frem til byggeklare tomter i Sandvika (krever blant annet ny E16, flytting av trafoen på Hamang, avvikling av dagens virksomhet på Franzefoss) • Avtjerna er usikkert av flere grunner; kommunaløkonomisk, miljømessig, markedsmessig og transportmessig. • Liten styring (begrensing) av fortetting i byggesonen. Måltallet på 450 boliger praktiseres i liten grad. • Eksisterende rekkefølgebestemmelser om kapasitet på sosial og teknisk infrastruktur brukes i liten grad til å styre utbygging. Stort behov for økt skolekapasitet.

22. Bygninger med boliger bygget i perioden 2000-2011

23. Styringsmuligheter

24. Rådmannens forslag til arealstrategi Vi vil • styre boligbyggingen mot høyere fortetting i utvalgte områder og mindre fortetting i resten av kommunen Vi skal • legge til rette for tett boligbygging i utvalgte kollektivknutepunkter • begrense boligbygging utenfor en radius på 500 meter fra tog-/metrostasjon • kreve reguleringsplan før boligbygging • aktivt bruke rekkefølgebestemmelser for å begrense boligbygging i områder med begrenset kapasitet på infrastruktur (særlig vei og skole) og stimulere til boligbygging der vi har kapasitet • ha en tydelig og differensiert senterstruktur og en sammenhengende grønnstruktur

25. Arealstrategi – videre prosess Basert på innspill i høringen og politisk prosess vil rådmannens forslag til kommuneplanens samfunnsdel inneholde et forslag til arealstrategi og et strategisk arealkart Arealstrategi/strategisk kart vil vise forslag til hovedprinsipper for utbygging i kommunen – i et langsiktig perspektiv (mot 2050) Arealstrategi/strategisk kart vil være førende for alle forslag til arealbruksendringer til kommuneplanens arealdel.

26. Hva betyr arealstrategien for fremtidig utbygging? • Forslaget til arealstrategi tar ikke stilling til ønsket veksttakt. • Riktig lokalisering av utbyggingen anses som viktigere enn et på forhånd gitt måltall • Strategien vil føre til endringer i utvalgte områder, samtidig får størstedelen av byggesonen et større grad av vern • Strategien medfører større grad av styring av hvor utbygging skal skje og hvor utbygging skal begrenses • Dette krever økt planleggingsinnsats i områder hvor utbygging skal skje. • Mer bruk av områdereguleringer er et aktuelt virkemiddel for å sikre viktige verdier (grønnstruktur, kulturvern osv) og sikre sosial og teknisk infrastruktur • Samtidig krever strategien større restriksjoner på utbygging og fortetting i områdene utenfor utvalgte knutepunkter/stasjoner.

27. UTVE v/ D. Olsen 7. mars 2013 3 modeller for hvor hoveddelen av fremtidig utbygging kan skje – i et langsiktig perspektiv (mot 2050) Modellene redegjør for hvorledes det frem mot 2050 (35 år) kan innpasses: 300 boliger/ år – ca 10 000 boliger 600 boliger/ år – ca 20 000 boliger 900 boliger/ år – ca 30 000 boliger og hvilke konsekvenser dette får Modellene er i varierende grad i tråd med forslaget til arealstrategi.

28. Modell 1: videreføring av gjeldende kommuneplan og arealstrategi

29. Modell 2: Utvikling av sentre, knutepunkter og stasjonsnære områder

30. Modell 3: Byutvikling i noen få områder

31. Mulig ny senterstruktur videreført fra gjeldende kommuneplan. Antall sentre er økt fra 12 til 20 i dette tilfelle.