1 / 34

Hva er tilstrekkelig sikkerhet ?

Hva er tilstrekkelig sikkerhet ?. IKS-samling 2013 ….. GVD august 2013 (via CR) Elin Riise, jurist i Norsk Vann. Utslipp Drammen 2009. Sigevann fra fyllplass i nødoverløp pga. feil på en ventil på pumpestasjonen Innløpsventilen ikke utstyrt med alarm eller tilsvarende varslingssystem

saxton
Download Presentation

Hva er tilstrekkelig sikkerhet ?

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Hva er tilstrekkelig sikkerhet ? IKS-samling 2013 ….. GVD august 2013 (via CR) Elin Riise, jurist i Norsk Vann

  2. UtslippDrammen 2009 • Sigevann fra fyllplass i nødoverløp pga. feil på en ventil på pumpestasjonen • Innløpsventilen ikke utstyrt med alarm eller tilsvarende varslingssystem • Død fisk i en Lerpebekken som rant ut i Leiraelva i nabokommunen • Vedtok bot på kr. 250 000,- («prutet» ned fra 500 000) • Erstatning til nabokommune kr. 115 000,-

  3. «Straff virker!»«Klif er ofte fornøyd med resultatene vi oppnår gjennom politianmeldelser»

  4. Tilstrekkelig sikkerhet • Inneholder individuelle vurderinger • Hvilken nytte/gevinst man har av handlingen mot hvilken risiko den innebærer

  5. «Tilstrekkelig» sikkerhet Hvor sannsynlig er det at uønskede situasjoner kan oppstå risiko for liv, helse og verdier

  6. Internkontroll • Definisjon (internkontrollforskriften § 3): Systematiske tiltak som skal sikre at virksomhetens aktiviteter planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen.

  7. Straff og sanksjoner Anmelde Tvangsmulkt Sanksjon Tvangsmulkt Sanksjon ForeleggStraff BOT

  8. Valg av straff eller sanksjon NOU 2003: 15 Fra bot til bedring Vurderingen av å kriminalisere brudd på særlovgivningen bør knyttes til følgende: • Nødvendighet • Subsidiaritet • De vernede interesser • Alvorlighet • Håndheving

  9. Veileder fra Klif Veileder for bruk av straff som virkemiddel ved brudd på forurensningsloven • … plikt til å melde fra til politiet om alvorlige lovbrudd. • En overtredelse kan være alvorlig først og fremst på grunn av den fare, skade eller ulempeden har medført. Men også andre sider ved overtredelsen kan gjøre den alvorlig, for eksempel grov skyld. De sakene som kvalifiserer til anmeldelse bør i tillegg til å være straffbare, minimum oppfylle ett av disse punktene: • Omfattende brudd på lov, forskrift eller tillatelse eller • sterk klanderverdig opptreden fra bedriften eller • omfattende potensielle eller faktiske miljøkonsekvenser

  10. Eksempler fra regelverket AVLØP • Forurensingsloven § 73 og § 78 • Plikt til å unngå forurensing § 7 • Tillatelse til forurensning § 11 • Vilkår i utslippstillatelsen • Forurensingsforskriften § 14-5 • Internkontroll § 52b • Internkontrollforskriften § 4 VANN • Matloven § 26 og § 28 • Hygienisk forsvarlig § 7 • Drikkevannsforskriften §§ 5 og 13 jf. § 20 • Forskrift om internkontroll for næringsmidler § 5

  11. Forsettlig eller uaktsomt • Betydning for straffens størrelse • Bygger på objektive standarder for forsvarlig opptreden ut fra vedkommende persons stilling og ansvar • Momenter: • Mulige forurensningsvirkninger • Sannsynligheten for forurensning ved handlemåten • Hva som er rimelige krav til kunnskap og forurensningsforholdene • Krav til «rimelig risikoreduksjon» i lys av forholdene på gjerningstidspunktet • Godtatte atferdsnormer/praksis og bransjestandarder • I bunnen ligger prevensjonshensynet og betydningen av å verne miljøet

  12. Manglende UV-rensingHamarøy 2010 • Mattilsynet anmeldte • E-coli og koliforme bakterier • Mangelfull internkontroll (manglende vakttelefon/ beredskapsvakt) • Manglende kvalitet • Ikke to hygieniske barrierer • Ikke varslet Mattilsynet straks de fikk positivt svar på bakterieprøvene • Bot på kr. 300 000,- • Inndragning på kr. 200 000,-

  13. GiardiaBergen 2004 • Anmeldt av Miljøvernforbundet (fylkesmannen - ikke anmelde) • Rundt 5 000 innbyggere smittet • Over 1 000 syke, noen alvorlig • Første dokumenterte vannbårne utbrudd • Norges veterinærhøgskole 98/99: Giardia påvist i 18% av 147 undersøkte drikkevannskilder • Erstatninger – kommunen forsikret for 30 millioner kroner • Bot kr. 800 000,- henlagt • Alt på selvkost

  14. UtslippDrammen 2009 • Sigevann fra fyllplass i nødoverløp pga. feil på en ventil på pumpestasjonen • Innløpsventilen ikke utstyrt med alarm eller tilsvarende varslingssystem • Død fisk i en Lerpebekken som rant ut i Leiraelva i nabokommunen • Vedtok bot på kr. 250 000,- («prutet» ned fra 500 000) • Erstatning til nabokommune kr. 115 000,-

  15. KlorutslippVAV 2011 • Anmeldt av Bellona • Lekkasje fra klorslange på vannbehandlingsanlegg • Store mengder død fisk, kreps og frosker langs Akerselva • Forelegg på kr. 4 000 000 • Erstatning på kr. 3 000 000 • Inndragning på kr. 700 000 • Ikke vedtatt – primært pga. botens størrelse

  16. UtslippHias 2012 • Anmeldt av fylkesmannen, politiet hadde startet undersøkelsessak • Overløp rett før renseanlegget urenset ut i Mjøsa pga. teknisk feil ved en trykkmåler • Flere andre «feil» gjorde at overløpet først ble oppdaget etter fire dager • «… førte til forurensning» • Drikkevannskilde for 80 000 personer, vannkilde for mange bedrifter og brukes til rekreasjonsformål • Sterke allmennpreventive hensyn • Har ikke vedtatt bot på kr. 750 000,-

  17. UtslippTrysil 2013 • Anmeldt av fiskeguiden Call of the wild • Kloakkutslipp i Trysilelva etter oversvømmelse på renseanlegget • En tre tommers gummislange som tar i mot slammet, hadde løsnet fra sin kobling inn til et rør i kjelleren på anlegget

  18. «Straff virker!»«Klif er ofte fornøyd med resultatene vi oppnår gjennom politianmeldelser»

  19. Eksempler på tvangsmulkt • Oslo 1991 pålegg om nitrogenfjerning • Tvangsmulkt 1998: kr. 30 000,- per dag til renseanlegget var ferdig i 2000 • Halden 2012 varsel 1 million– prioriterte nybygging fremfor vedlikehold av avløpsanlegg • Rådmannen sier det uansett ikke er gjort over natten å utbedre nettet. Hovedproblemet er at vi mangler kompetanse. Men nå har vi utlyst en stilling som VA-sjef, som skal styrke organisasjonen. Og så skaffer vi oss konsulentbistand. • Sarpsborg 2013 varsel 1 million – utslipp fra renseanlegg i Glomma og andre påviste brudd på forurensingsloven • Fylkesmannen be om særskilte vurderinger av tilstanden til ledningsnettet for avløp fra det aktuelle planområdet og frem til renseanlegget

  20. Hvem skal betal boten?

  21. ForetaksstraffStraffeloven §§ 48a og 48b • Slår sammen flere kumulative feil – det vil si feil som ingen enkeltperson kan gjøres ansvarlig for, men som foretaket kunne ha unngått ved bedre kontroll- eller sikkerhetsrutiner mv. • Ikke aktuelt ved hendelige uhell eller force majeure-tilfeller • Hovedformål - motvirke ulike former for bevisst eller ubevisst ansvarspulverisering • Påtalemyndighetens og domstolenes skjønn om det er hensiktsmessig å straffe foretaket

  22. Styreleders ansvar for at selskapet drives med tilstrekkelig sikkerhet • Aktuelt i alle typer saker • Forurensingsloven § 78 første ledd • Den som • … har, gjør eller setter i verk • medvirker • Straffeansvar bør pålegges den som har mulighet til å påvirke hendelsesforløpet, og som kan treffe nødvendige tiltak for å unngå forurensningen eller faren for denne.

  23. Bergsøy Vassverk1999 • Uklorert vann fra reservevannkilde til abonnenter • 54 abonnenter smittet av salmonellose • Foretaksstraff bot kr. 200 000,- • Styreleder bot kr. 10 000,-

  24. Gode råd • Søk juridisk kompetanse – husk at advokater er spesialister på samme måte som ingeniører • Fokuser på sakens juridiske fakta • Pust med magen, ikke la følelsene ta overhånd – alle ivaretar sine roller i saken • Ta heller en telefon for mye enn for lite – politiet har ansvaret for at saken er tilstrekkelig opplyst, men vet ikke alltid hvilke spørsmål de skal stille

  25. Hvor mye tør vi avsløre?

  26. Til debatt: • Hvilket ambisjonsnivå skal man legge seg på som selskap? • Hva kan Norsk Vann gjøre for å bistå medlemmene best mulig?

  27. Hva er eget eller bransjens ambisjonsnivå?

  28. Eksempler bransjenormer • Norske standarder • Norsk Vann veiledninger • VA/Miljø-blad • VA-norm • «Konsulent-standard» • «Blant de beste i klassen»

  29. Hvilket ambisjonsnivå bør velges? • Dilemma både i arbeid med bransjestandarder og i lokale beslutninger om plan, investering, tiltak og drift • Normalt en kombinasjon av hva som er • Regelverkets tolkninger • VA-faglig forsvarlig • Politisk ønskelig • Økonomisk akseptabelt

  30. Eksempel: Tilbakeslagssikring

  31. Hvordan beslutte ambisjonsnivå? Gir ikke entydige svar • Drikkevannsforskriften • NS-EN 1717 • VA/Miljø-blad nr. 61 • Hva er teknisk forsvarlig, politisk ønskelig, økonomisk akseptabelt? • Nytt Norsk Vann prosjekt: Tilbakeslagssikring i vannforsyningssystemer

  32. Quo Vadis (i regi av Norsk Vann)? • Norsk Vann støtte til medlemmer (Hias, Giardia) • Dialog med myndighetene (Mattilsynet, Klif/Miljøkrim) • Tema på jus-konferansen i november • Bevissthet i nye prosjekter/veiledninger

  33. Kjør debatt!

More Related