1 / 19

Aspartam og andre kunstige søtningsstoffer

Aspartam og andre kunstige søtningsstoffer. Ulf Wike Ljungblad Overlege, Barnesenteret SiV Tønsberg. Aspartame: A Safety Evaluation Based on Current Use Levels, Regulations, and Toxicological and Epidemiological Studies. Magnuson et al Crit Rev Toxicol. 2007;37(8):629-727.

shauna
Download Presentation

Aspartam og andre kunstige søtningsstoffer

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Aspartam og andre kunstige søtningsstoffer Ulf Wike Ljungblad Overlege, Barnesenteret SiV Tønsberg

  2. Aspartame: A Safety Evaluation Based on CurrentUse Levels, Regulations, and Toxicologicaland Epidemiological Studies • Magnuson et al • Crit Rev Toxicol. 2007;37(8):629-727

  3. Dipeptid av fenylalanin og aspartic acid N-L-α-aspartyl-L-phenylalanine 1-methyl ester

  4. Ringform av aspartam • Diketopiperazin (DKP) • En laktamring

  5. Oppdagelse • James Schlatter 1965 • Av misstak • Skulle lage en tetrapeptid for å inhibere gastrin • Cloninger og Balwin 1970 i Science • Foreslo å bruke den som søtningsmiddel • Tidligere kun cyclamat og sakkarin

  6. Nedbrytning • Bryts ned fullstendig i tarmen • Aspartam tas alltså ikke opp i kroppen Bell and Labuza (1991) and Prodolliet and Bruelhart (1993)

  7. Karakteristika • Degraderes i varme • Kan alltså ikke kokes eller stekes • Sur miljø forhindrer degradering • Degraderingsproduktene har ingen søt smak • Spises ikke da de ikke smaker søtt lenger • 200 ganger søtere enn sukrose • Ingen metallisk ettersmak som sakkarin

  8. Mengder • Akseptabelt inntak 40-50 mg/kg kroppsvekt • Gjennomsnittlig inntak i USA 4,9 mg/kkg kroppsvekt • 33 cl Diet Coke inneholder 3,5 mg aspartam

  9. Metanol • Diet Coke 55 mg/L brus • Appelsinjuice 680 mg/L juice • Appelsin fruktkjøtt 180 mg/L • Citrusfruktjuicer, grønnsaker og øl/vin/sprit • 1000 mg daglig fra frukt og grønt Francot and Geoffroy, 1956; Stegink, 1987; Taucher et al. 1995

  10. Metanols nedbryting • Formaldehyd • Produseres hele tiden i kroppen naturlig, er et vanlig mellomledd i stoffskiftet • Formic acid er en byggesten til DNA (puriner) • 50 000 mg produseres og brytes ned daglig helt naturlig • Levern kan bryte ned ca 22 mg per minutt • En kopp kaffe inneholder 30 mg Owen et al., 1990; Clary and Sullivan, 1999

  11. Aspartic acid • Gjennomsnittlig daglig inntak 6,5 g/d • 13 ganger mer per liter i melk jfr i aspartamsøtet brus Butchko and Kotsonis (1991)

  12. Phenylalanin • Gjennomsnittlig daglig inntak 3,4 g/d • 6 ganger mer per liter i melk jfr i aspartamsøtet brus Butchko and Kotsonis (1991)

  13. Effekter på sukkermetabolisme • Etter inntak av 400 mg aspartam (5-7 mh/kg) og 135 mg sakkarin eller ingen kunstig søtning • Ingen forskjell på blodsukker • Ingen forskjell på insulin • Ingen forskjell på glukagon • Alltså ingen invirkning på sukkermetabolismen Horwitz et al. (1988)

  14. Konklusjoner fra forskning • Ingen økt kreftrisiko pga aspartam • Ingen økt neurotoksisitet pga aspartam • Ingen økt kramperisiko pga aspartam • Ingen endring av minnes- eller inlærningsfunksjon eller opptreden pga aspartam • Ingen reproduktiv eller teratogen effekt er dokumentert • Ingen genotoksisitet påvist av aspartam

  15. Acesulfam K

  16. Acesulfam K • K står for kalium • E950

  17. Oppdaget 1967 av Karl Clauss tilfeldig • Lika søt som aspartam • 180-200 g søtere enn sukrose • Halvparten så søtt som saccharin • 25% så søtt som sukralose

  18. Litt bitter ettersmak (som saccharin) som øker ved høyere konsentrasjoner • Blandes ofte med sukralose eller aspartam før å gi mer sukkerlik sødme • Mer stabilit enn aspartam, også for varme

More Related