Etnisitet og funksjonshemming

1. Minoritetsfamilier med funksjonshemmete barn i møte med tjenesteapparatet Førsteamanuensis Berit Berg, Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, NTNU berit.berg@svt.ntnu.no Etnisitet og funksjonshemming

2. Lite kunnskap Dårlig statistikk Underrepresentert i forskningen Store utfordringer Overrepresentert mht tiltak Rapporteres om samhandlingsproblemer Utgangspunkt

3. Tre blikkÅ være familie med funksjonshemmete barn Å være familie med minoritetsbakgrunn Å være familie med flyktningbakgrunn

4. Litt nøkkelinformasjon • Innvandrerbefolkningen i Norge: 490.000 • 215 ulike nasjoner • Politisk og religiøst mangfold • Også annen heterogenitet: Kjønn, alder, utdanning, by/land, erfaringsbakgrunn mm • Ulike innvandrergrupper: • Asylsøkere og flyktninger (ca 100.000) • Arbeidsinnvandrere • Familiegjenforente • Etterkommere (ca 100.000)

5. Marginalisering • Høyere arbeidsledighet • Større kjønnsforskjeller • Flere fattige • Flere syke • Flere funksjonshemmete • Flere i barnevernet • Flere på krisesentrene • Flere som er avhengig av velferdsordninger

6. Venting Isolasjon Passivitet Trangboddhet Mangel på innflytelse Tap av status Mottaksliv

7. Påkjenninger Ekstreme opplevelser Tap Svik Usikkerhet Situasjonen i hjemlandet Flyktningstatus Eksiltilværelsen Potensial Individuelle ressurser Ressurser i nettverket Ressurser i tjenesteapparatet SÅRBARHETSFAKTORER RISIKOFAKTORER BESKYTTELSESFAKTORER Flyktningers tilpasning

8. Minoritetsfamilier med funksjonshemmete barn • Pilotstudie på initiativ fra bydelen • Ettårig prosjekt finansiert av IMDI (2007) • Nasjonal treårig studie (2008-2010), finansiert av Helse og Rehabilitering • Gjennomføres av NTNU Samfunnsforskning v/ Berit Berg, Torunn Fladstad, Anna Kittelsaa og Jan Tøssebro

9. Bakgrunnen for prosjektet • Minoritetsspråklige er overrepresentert blant barn med funksjonsnedsettelser, særlig sammensatte lærevansker • Tjenesteapparatet (helsestasjon, barnehage, skole, sykehus, habiliteringstjenesten, sosialtjenesten mv) opplever samhandlingsproblemer i forhold til denne gruppa • Det er vanskelig å få foreldre med i en aktiv dialog rundt opplæring og behandling • Det er usikkerhet om hva dette skyldes, men man tror både språklige og kulturelle barrierer kan være noe av forklaringen • Det etterlyses mer kunnskap og utprøving av arbeidsformer som i større grad fanger opp gruppas særegne behov

10. Siktemål med prosjektet • Øke kunnskapen om utfordringer knyttet til minoritetsspråklige barn med funksjonshemming og deres familier • Utvikle samhandlingsstrategier i møte mellom tjenesteapparatet og denne brukergruppa

11. Prosjektopplegget • Individuelle intervjuer med foreldre • Gruppesamtaler (fokusgrupper) • Familiebesøk • Deltakende observasjon i barnehage, skole, helsestasjon • Intervjuer med fagpersoner (førskolelærere, lærere, assistenter, helsesøstere mv) med nær kjennskap til barna

12. Utvalget • Vi har intervjuet 9 familier med til sammen 12 barn med funksjonsnedsettelser • Familiene kommer fra Irak, Pakistan, Sri Lanka og Somalia. • Barna er i alderen 2-7 år. • De har ulike funksjonsnedsettelser – fysiske, psykiske og sammensatte og uavklarte • Mange har, ved siden av kroniske somatiske diagnoser, sammensatte lærevansker.

13. Sentrale tema • Sykdomsforståelse • Behandlingsformer • Læringspotensial • Forventninger til hjelpeapparatet • Erfaringer med hjelpeapparatet • Overgangen førskole/skole • Nettverk

14. Hovedinntrykk • De fleste utfordringene er de samme som for majoritetsfamilier, men forsterkes av minoritetsbakgrunn • Det handler mer om ”våre” forestillinger om dem enn om ”deres” annerledeshet • Familiene forteller om: • Mangel på informasjon • Lang vei fram til bekreftelse av hjelpebehov • Et fragmentert hjelpeapparat som til dels krangler seg imellom • Store utfordringer knyttet til overgangen barnehage –skole • Vi ser i tillegg: • Flere segregerte tiltak for minoritetsbarn enn for andre • Kulturalisering av problemer som har et materielt grunnlag • Stor usikkerhet blant tjenesteyterne – men også en vilje til å lære

15. Spesielle utfordringer • Språk • Kulturforskjeller • Uavklart migrasjonsstatus • Flyktningrelaterte problemer • Liten kunnskap om helsevesen og velferdssystem • Mangel på sosialt nettverk og rollemodeller Problemer med språk og kommunikasjon blir forstått som kultur og religion

16. Hvordan kan vi forstå eller forklare? • Kultur og religion • Autoritetsstrukturer • Kjønnskultur • Skam og ære • Språk og kommunikasjon • Begrensede norskkunnskaper • Misforståelser • Liten argumentasjonskraft • Krigserfaringer • Tortur • Dramatiske opplevelser • Traumer

17. Kommunikasjon på tvers • Kultursensitivitet • Kunnskap om mangfoldet • Ydmykhet i forhold til andre verdier, normer, levesett, erfaringer… • Respekt for grenser, tabuer, æreskodekser… • Bekjemp ”tatt-for-gitt-hetene”

18. Bruk av tolk handler om • Retten til å forstå – og bli forstått • Makt og avmakt • Kvalitet og pålitelighet • Presisjon og nyanser

19. Utfordringer ved bruk av tolk • Tar lengre tid • Tredjeperson som forstyrrende element • Skaper mindre fleksibilitet og spontanitet i intervjusituasjonen • Uerfarne tolkebrukere • Uerfarne tolker Men – alternativet er som regel verre!

20. Etnisitet, kultur, religion Kulturforskjeller framstår som mindre sentralt enn tidligere forskning tyder på. Men: • Språkproblemer utgjør et stort samhandlingsproblem • Flyktningrelaterte problemer er en risikofaktor som øker den totale belastningen på familien • Helsestasjon, barnehage, skole, sosialtjeneste, barnevern trenger mer kunnskap for å kunne møte familienes spesifikke behov • Ansvarsgrupper er et viktig virkemiddel – dersom det brukes aktivt