Formidlingsdilemmaet - og kampen om oppmerksomheten

1. Formidlingsdilemmaet- og kampen om oppmerksomheten Dag O. Hessen Universitetet i Oslo, BiologiskInstitutt, Senter for ØkologiskogEvolusjonæranalyse (CEES)

2. Utgangspunktet: frapengertiltidtilsynlighetsombegrensendefaktor? • Alle (nesten) er for forskningsformidling, kunnskap er et gode, kunnskapsløshet er et demokratisk problem. • MEN, samfunnet lider av informationoverload, og både kunnskap og ”kunnskap” finnes et tastetrykk unna. • Svak forskningsforståelse: både et politisk problem, et demokratisk problem og et rekrutteringsproblem • Ulik tilnærming til formidling til media, og annen formidling

3. Samfunnskontaktogsamfunnskontrakt • Samfunnskontakter del av en samfunnskontrakt, både en tilbakebetalingtilsamfunnetog en investering • Forskjellpåoppdragsinstitutter, høyskoler 6 universiteterogandreetater • Forskjellermellom fag (tekniske fag, naturvitenskap, HumSam) • Formidlingerblittnoemerennintervjuerogkronikker… • Formidlingikke bare for åsprekunnskap, men ogsåsomegenreklame

4. Gjensidig mistro - den velkjente historien • Media vil ha en sak, svart eller hvitt, ikke prosess, gråtoner og forbehold. Virkeligheten er for kjedelig (gjelder også naturprogrammer…) • Media fokuserer på det kuriøse og det banale (komplekse måter å formidle at det er bedre å være frisk og rik enn syk og fattig) • Forskere, med unntak av noen få Tordenskjolds soldater, er treige, redde for kollegial kritikk og pakker alt inn i ugjennomtrengelig terminologi og forbehold. • Forskeren blir et lett bytte for medieaktørenes agenda (eks. ”Hjernevask”) – eller media er ukritisk mikrofonstativ for selvbevisste forskere med agenda (eks. ”Hjernevask”)

5. Såhvem “harskylda”? • Media svikter (med fåhederligeunntak), men forskeremåta sin del avansvaret • Tids- ogkvantitetstyrannietherjer med oss (flestmulig papers påminstmuligtid) • Nærmest et kultureltogstrukturelt problem innenakademia • Øktkampomoppmerksomhetogkravom at alt måværespektakulært, morsomtognytt (skolefjernsynogdoserendeforskere i hvitfrakkerut…) • Mye “forskning” i media, men hva slags? (Et lyspunkt: forskning.no)

6. Forskningenskredibilitetogautoritet • Et shizofrentmandat: forskningenskalbådepresenterefaktaogsamtidigværeåpenogundrende • Postmodernismensvekketforskningensautoritetslik at sannhetble “sannhet” ogfaktable “fakta” (ikke bare negativt…) • Forskningnyterfortsattstortillit, men deter en tendens mot en mangslungenekspertfaunasomikkenødvendigviserforskere • Tabloidenesfordummendeogoftemotstridendenyhetsvinklinger med referansetil “nyereforskningviser at …” • “Cherry-picking” avforskningsresultater, også en politiskøvelse…

7. Formidlingsomreklame • Kampenomhodene. Rekrutteringen er blitt viktigere og vanskeligere • Krever ikke bare synlighet på nettet, men også i media • Nye allianser og strukturer, eks. Oslo Cancer Cluster og Ullern VGS – talentene kapres stadig tidligere, impulser fra toppidretten • Isolasjon i elfenbenstårnet er et kortsiktig strategi, også forskere må tenke diskontering

8. Akademiskekappløp… • UiO styremøte 24.4: “For åholdetritt i den økendekonkurransenomtalentene, må UiO ta tak i en rekkeutfordringerrelaterttilbl.a. internasjonalsynlighetogattraktivitet… Dettevilkreveekstraressurser…” • Stadigøktkampbådeom “studentmassene” og de beste • Universitetsrangeringerstadigviktige • Ogigjen: SYNLIGHET

9. Konkurransemellomforskning –formidling – undervisning - familie…Intellektuelletredemøllekappløp • Turtalletøker i akademiaogså • Kappløp i akademia: mot bedreideeroginnsiktereller bare flerepapers? Hvaerdin h-faktor? • Samarbeider en vinnerstrategi, økt grad avflerforfatterskapog store prosjektkonsortierøkerenkeltindividetsproduksjon (i alle fall måltsomsiteringsindeksogantallartikler…) • Publish or perish

10. Nye kravøkertidsfragmentering Forskning Formidling Undervisning Innovasjon • Rappor- • tering

11. Øktdifferensiering • Ikkeallekanværetoppforskere, toppforelesere, toppformidlere, toppinnovatørersamtadministrereograpportere - ogværetoppforeldre (øktekravtil den rollenogså…) • De flestebørdekkemerennett felt, noenkandekke mange, men enkeltebørkanskjeogså bare dekkeett • Større grad avoppgavedifferensieringinnenforinstitusjonenogforskergruppen? • En fare for A og B-lag relaterttilprestisje • Viktig med selvransakelseinnenakademia: hvaoghvemer vi til for?

12. Såhvemkanoghvemskalformidle? • Ikkealle, bådefordiikkeallekanformidleogfordimyeforskningganskeenkelter for spesialisert • Egne underholdnings- og formidlingsforskere? Jfr Richard Dawkins • Kanskjeerjournalister – tross alt – bedretilåformidleennforskere (eks Bill Brysons ”En kort historie om nesten alt”). • Eller andre proffer: Hans Rosling

13. Nye formidlereognyeformidlingsformer • I Dawkins´ fotspor: eks. Carl Zimmer pålitteraturhusetforrigeuke. En type nyformidlerpånyearenaer • Norge: Andreas Wahl (http://www.vitenwahl.no/), K.J.R.Ødegård (http://blogg.nrk.no/astro/), JørnHurum, “Big-Bang”-panelet.. • Formidlingpå medias premisser? Formidlingsomunderholdning? Formidlingpåbekostningavopplysning

14. Nye tanker franerdeneshøyborg…

15. Hvordan“selgeseg inn” utenåoverselge – ellerselge sin sjel? • Viktig at ikke vitenskap bare representeres av ”morsomme nerder”, knallforelesninger og sensasjonelle primater • Vitenskapsformidling fungerer best når det ikke bare framstår som underholdende, men også relevant. • Formidlere skal beholde (en viss) autoritet • Dawkins: ”Never underestimateyouraudience” – og ”science is thepoetryofreality”