1 / 18

Nye klasserom - Bedre læring? Regionalt kurs, RICA Nidelven 29.09.12

Nye klasserom - Bedre læring? Regionalt kurs, RICA Nidelven 29.09.12. Utdanningsforbundet Trondheim . Begrepsbruk. Tradisjonelle skoler (i motsetning til → ) Åpne skoler (stor variasjon i grad av åpenhet; fra 85m² til 2500m²: Aarnes, 1974) Baseskoler (England; home bases) Skoleanlegg

sinjin
Download Presentation

Nye klasserom - Bedre læring? Regionalt kurs, RICA Nidelven 29.09.12

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Nye klasserom - Bedre læring?Regionalt kurs, RICA Nidelven 29.09.12 Utdanningsforbundet Trondheim

  2. Begrepsbruk • Tradisjonelle skoler (i motsetning til → ) • Åpne skoler (stor variasjon i grad av åpenhet; fra 85m² til 2500m²: Aarnes, 1974) • Baseskoler (England; home bases) • Skoleanlegg • Åpne løsninger • Klasserom • Fleksible skoleanlegg (jf. Vinje, s. 8) • Moderne skoleanlegg • Definisjonsmakt • Den nasjonale rådgivingstjenesten for skoleanlegg (Udir.) • Kunnskapsregimer, diskurser, «moter» → ideologier, verdisyn → • Kunnskapsløftet Tittelen endres i "Topp- og Bunntekst..."

  3. Diskurser vs. Kunnskapsregimer knyttet til skolearkitektur Vinje: • Medbestemmelses- og individdiskursen • Den tradisjonelle diskursen Telhaug: • Den sosialdemokratiske progressivismen (Ap, SV, Befring, Løvlie), • Verdi- og kulturkonservatismen (Hernes, høyresiden, lektorene, ytre venstre), • Nyliberalismen (Clemet) Tittelen endres i "Topp- og Bunntekst..."

  4. Fleksibilitetsbegrepet – vs. klasserom • Cold (NTNU 2003:15) bruker Tilpasningsdyktighet for å analysere begrepet Fleksibilitet – som hun mener inneholder tre elementer: • Generalitet – rommene er dimensjonert for ulike bruk, • Fleksibilitet – det er lagt til rette for endringer, som f eks. vegger som kan åpnes og lukke s ved lette elementer, • Elastisitet – det er planlagt muligheter for utvidelser og oppdelinger ved påbygg Cold konkluderer med at ingen av disse tre begrepene står i direkte kontrast til en klasseromsorganisering. Tittelen endres i "Topp- og Bunntekst..."

  5. Åpne skoler – Historikk Kilde: Erlend Vinje, HiO, en analyse av mediedekningen av baseskoledebatten 2005-2010 (Baseskoler, En kritisk diskursanalyse av teksten Baser fra Rådgivingstjenesten for skoleanlegg, 2010) En skolerevolusjon - Forløper åpen skoleform USA, slutten av 1960-årene, gjennom 1970-tallet; Open education programs, - Første åpne skolen i Norge kom i1968, Vestre Hvaler skole, - Åpne skoler i USA, som resultat av både lærermangel og nye pedagogiske idealer. Store læringsrom kombinert med mindre grupperom gjorde at skolen trengte færre lærere, -Strategen bak utviklingen i USA, Lloyd Trump, mente at lærerassistenter kunne følge opp elevene som drev individuelt arbeid i åpent landskap. De nye idealene om åpenhet i undervisningen, pluss en mer veiledende lærerrolle passet inn i dette konseptet, Tittelen endres i "Topp- og Bunntekst..."

  6. Norge etter Vestre Hvaler, 1968: • 1970-tallet; «største skolepolitiske revolusjonen i Norge, noensinne». Det ble bygget 189 åpne skoler i Norge mellom 1970 og 1974, • 1980-tallet; flere skoler bygget om til tradisjonelle skoler på bakgrunn av støy og bråk, • 1990-tallet; ny «åpen» bølge, men vekk fra begrepet Åpne skoler → Baseskoler («Åpne skoler» belastet og begrensende) • Gudmund Hernes, AFEL-begrepet og L97-reformen; gruppe- og prosjektarbeid, krav om mer varierte arbeidsmåter «for å treffe hver enkelt elev» • 2000-tallet; Clemet →Kunnskapsløftet → organisatorisk frislipp → forsterket individfokus →tilpasset opplæring → individuelle oppgaver → arbeidsplaner → metodefrihet? (jf. Vinje, s. 4) Tittelen endres i "Topp- og Bunntekst..."

  7. Vinjes analyse • Undersøkelse basert på tilfeldig utvalg av 50 medietekster som omhandler baseskoledebatten (bla. avisartikler, talemanus og møtereferater), • Dobbelt så mange hovedbudskap fra tekstene er skeptiske, enn positive, • Ingen lærere eller foreldre i tekstutvalget er positive til baseskoler, • Omtrent alle skoleeiere og skoleledere er positive, • Mest brukte begrunnelsen av skeptikerne er at baseskoler fører til mer støy, uro og konsentrasjonsproblemer. Utrygge omgivelser, mangel på klasserom og mangel på struktur kommer også høyt opp på listen, • Tilhengerne mener baseskoler først og fremst gir økt fleksibilitet. Andre viktige forklaringer er bedre lærersamarbeid, bedre innsyn og at tradisjonelle skoler har ført til dårlige faglige resultater, • Skeptikernes argumenter i mye større grad basert på forskning enn argumentene til tilhengerne av baseskoler Tittelen endres i "Topp- og Bunntekst..."

  8. Vinjes analyse 2 • Vinjes forskning viser at lærere i liten grad er blitt tatt med på råd når nye skoler bygges. Det er skoleeiere og arkitekter som er de ivrigste forkjemperne for baseskoler, • De offisielle grunnene er ofte fleksibilitet, elevenes ulikhet og behov, bedret lærersamarbeid og tilpasset opplæring, • Lærernes behov knyttet til undervisningsledelse, kommunikasjon, underveisvurdering etc. blir ikke nevnt(jf. Vinje s. 18-19), • Vinje mener en også bør se nærmere på arkitektenes forkjærlighet for åpenhet i arkitekturen, og skoleeiernes ønsker om skoleanlegg som kan håndtere ustabile og økende elevtall på en måte som de tradisjonelle klasseromsskolene ikke kan. Tittelen endres i "Topp- og Bunntekst..."

  9. Tittelen endres i "Topp- og Bunntekst..."

  10. Nrk.no Nei til åpne skoler i Trondheim Venstres kommunalråd, Jon Gunnes, sier kommunen må høre på brukerne når nye skoler prosjekteres. – De nye skolene vil bli bedre sier Gunnes. Vanskelig med ro og orden I fjor kom det en undersøkelse som viser at flertallet av elever og lærere er negative til åpne skole uten tradisjonelle klasserom. Her ble 1687 lærere spurt og under halvparten av lærerne som arbeidet på slike skoler mente at skolen ga gode forutsetninger for å holde ro og orden. 81 prosent av de spurte mente at nye skoler bør bygges som klasseromsskoler. – Klasseromsskoler betyr at man får bedre læringsareal. En får delt opp i fleksible avdelinger slik at det ikke blir så mye uro i klassene. En får delt opp undervisninga og får sitte i klasser 30 og 30 og ikke 60 og 90 og har ulike fag, sier Gunnes. Tittelen endres i "Topp- og Bunntekst..."

  11. Tittelen endres i "Topp- og Bunntekst..."

  12. STFK – Charlottenlund VGS Hjemmesida til Charlottenlund VGS, februar 2011: Nei takk til åpne skoler Adressa besøkte skolen den 8. februar og resultatet dominerte forsida av avisa samt side 2 og 3 den 15. februar. Vinklinga på oppslaget var tradisjonelle klasserom. Journalist Hilde Skjesol intervjuet elevrådslederne Eskil Uggen (Ringve) og Maria Kristine Saksvik Munkvold (Brundalen). Kravet om tradisjonelle klasserom har vært entydig både fra lærere og elever som har ønsket et avgrenset område for å skape ro, orden og konsentrasjon. Glassvegger vil åpne opp arealene og slippe inn dagslys til korridorene. Tittelen endres i "Topp- og Bunntekst..."

  13. Tittelen endres i "Topp- og Bunntekst..."

  14. Forskning.no Nye skoler er bygd etter Rema 1000-prinsippet. Økonomi teller mer enn kvalitet, sier HermundurSigmundsson, professor i biologisk psykologi ved NTNU (bla. forsket på læring, lærevansker og skoleorganisering). Hvorfor lesevansker? Vi snakker altså her om lesevansker hos friske barn og unge, uten spor av dysleksi. Hvorfor? Sigmundsson peker på en rekke årsaker: • Åpne skolebygg, og flere barn i samme rom, fører til mer støy og uro. • Oppløsning av klasser fører til mindre trygghet og flere å forholde seg til. • Økning i antall undervisningstimer er svært uheldig for dem som sliter mest. • Flere fag, og dermed mindre øving i de enkelte fagene, er svært uheldig. • For lite fokus på repetisjoner av grunnleggende kunnskap. • For lange økter. Forskning viser at det er best med korte økter på 40 minutter, så ti minutters pause. Tittelen endres i "Topp- og Bunntekst..."

  15. Leserinnlegg på forskning.no Menneskenes biologi er ikke forandret de siste 70 000 årene. Derfor vil ikke dagens unge tåle undervisningsformer som oftere er preget av distraksjoner og avsporinger bedre enn elever gjorde for 30-40 år siden. (…) Som en av de få pedagogene i Norge har jeg erfaring med baseskole/åpen skole både tidlig i 70 årene og nå etter år 2007. Den gang i Sogn og Fjordane (barne- og ungdomsskole) og nå i den videregående skolen i Oslo. Bare man er lærer lenge nok vil man oppleve at det som blir presentert som en pedagogisk nyhet ofte er noe som er prøvd ut før, men da i en annen ideologisk eller pedagogisk innpakning. Å trene til bedre resultater innen idrett kan ofte oppleves alt annet en lystbetonet. Hvorfor skulle det være annerledes med teoretisk læring? Når vi i tillegg reduserer miljøvariabler som ro og trygghet vil læringsmulighetene svekkes enda mer. Kan dette forklare hvorfor flertallet av lærerne i Norge i dag ikke står til de blir pensjonister? (Clemens Saers, 19.07.10) Tittelen endres i "Topp- og Bunntekst..."

  16. Hva mener Utdanningsforbundet? Motiv? Mål? Kunnskap? Rammer? Tittelen endres i "Topp- og Bunntekst..."

  17. Hva mener Utdanningsforbundet? 2 Nei til synsing, posisjonering og tildekking; ja til forskning og medbestemmelse; MEDBESTEMMELSE - PÅ ET PROFESJONELT GRUNNLAG! Tittelen endres i "Topp- og Bunntekst..."

  18. Takk for oppmerksomheten. LYKKE TIL MED DEBATTEN! Tittelen endres i "Topp- og Bunntekst..."

More Related