Barn og unges psykiske helse – i et folkehelseperspektiv

1. Barn og unges psykiske helse – i et folkehelseperspektiv Fagtorget 17. mars 2011 Arild Bjørndal

2. FLYKTIGT Vid hva skal jag väl likna dennavärld? Kölvattenstrimman, den vita efter båten som de rodde bort med i grydningen PrästenMansei, fra ´Japansk Lyrik förtusen år sedan´

3. Barn og unges psykiske helse – i et folkehelseperspektiv

4. Hvem er dere? • Hvilke støvler har jeg på?

5. Regionsenteret • ´… å bidra til økt kvalitet på tjenestene innen alle sentrale områder i arbeidet med barn og unges psykiske helse. Utdanning, forskning og formidling er sentrale virkemidler for å løse oppgavene´

6. Hva er det vi skal snakke om? • Norges viktigste ressurs (mye viktigere enn fisk, olje, aluminium, papir, sauer mm.)

7. Folkehelseperspektivet • Makroskopet • Politikk • Rammebetingelser • Ressurser • Arenaer for mange • Grunnleggende arbeid • ´Upstream´ • Forebygging • Livskvalitet Hva tror dere var det viktigste fremskritt siste hundre år?

8. Viktigste fremskritt siste hundre år

9. Hva er et folkehelseproblem? • Det er et problem som: • Angår mange • Er konsekvensrikt • Koster mye

10. For å komme på sporet må vi spørre • Er dette et problem i befolkningen og hva kommer det av? • Hvordan kan samfunnet organisere tiltak som kan redusere problemet? • Hva slags informasjon trenger vi for å treffe beslutninger om slike tiltak? • Hvordan skaper vi ønsket endring?

11. Barn og unges psykiske helse • Hvordan ser utfordringen ut? • Hos deg • I landet • Hvordan forstår vi disse fenomene? • Hvordan skaper vi forbedring?

12. I befolkningen • ´8% har en diagnostiserbar psykisk lidelse,15-20% psykiske vansker med så mye symptomer at det går utover trivsel, læring, daglige gjøremål og samvær med andre´

13. Hvordan forstå dette? • Kan det være sant? • Den paradoksale sannhet • Å bli født i Norge er som å vinne i den globale Lotto-trekningen • Mange, mange barn og unge i Norge strever • Denne utfordringen fortjener større oppmerksomhet

14. Hva sier dette om vårt samfunn? • Og hvordan bør svaret påvirke vår tenkning om å bidra til forbedring?

15. Hvordan er disse problemene fordelt?

16. Fordelingen ser sikkert slik ut

17. Massefenomener • Er som regel sterkt knyttet til grunnleggende betingelser rundt oss og i oss • Hvis slike fenomener vedvarer, betyr det ofte at det ikke finnes veldig gode løsninger (per nå)

18. Folkehelsestrategi - mål • Hva er målet? • Helbredelse • Symptomlindring • Påvirke forløpet • Bedre den opplevde situasjonen • Unngå sykeliggjøring • Glede og andre livskvaliteter

19. Elementer i en folkehelsestrategi • Én av flere akser å tenke langs: • Forbedre grunnleggende betingelser • Helsefremmende arbeid (for alle) • Forebygging (i risikogrupper) • Behandling (for en del) • Hjelp til best mulig funksjon (for en del)

20. Forbedre grunnleggende ytre betingelser

21. Forbedre grunnleggende ytre betingelser forts. • De fleste som utvikler symptomer vokser opp i vanlige familier • Kan man forbedre betingelsene for disse vanlige familiene?

22. Kan man forbedre grunnleggende indre betingelser?

23. ´Mindyourmindfulness´

24. Vi må øve på å være i verden • ”Wereadtheworldwrong and saythat it deceivesus…..Wetake for permanent thatwhich is ephemeral and for happinessthatwhich is but a sourceofsuffering: thedesire for wealth, for power, for fame, and for nagging pleasures” • Matthieu Ricard

25. Elementer i en folkehelsestrategi forts. Helsefremming, forebygging, behandling

26. Nå snakker vi om tiltak, programmer, arbeidsmåter • Gode intensjoner ikke nok • Vi har gjort mer skade enn nytte opp gjennom historien • Evaluerende kultur og praksis avgjørende • Sammenliknende erfaring er rettesnoren • Må suppleres av monitorering av hverdagsarbeidet • Vi må holde orden på det vi vet og det vi ikke vet

27. Kunnskapsbasert og koordinert praksis • Å treffe beslutninger på basis av det vi vet, og det brukeren ønsker • Brukerne vet hva de trenger • Samhandling/støtte må bli noe mer enn det er (horisontalt, vertikalt, langs forløp)

28. Elementer i en folkehelsestrategi forts. Flere akser • Alle barn er i: • Barnehagen • Skolen • Hos foreldrene • I uterommet • Hva betyr det å jobbe helse-fremmende, forebyggende, utvelgende, henvisende, habiliterende og kunnskapsbasert her?

29. F.eks.: Skolen er produsent av utstøting og uhelse • ´Utdanningens posisjon i kunnskaps-samfunnets marginaliseringsprosesser tilsier at skolen må settes i sentrum av forståelsen av barnevern´ • (Frønes og Strømme 2010) • I Sverige var det brann i 512 skoler i 2008

30. Har vi en folkehelsestrategi i Norge • som er godt tenkt, heldekkende, balansert, koordinert, praksisorientert, brukerpreget, lokalsamfunnsbasert, kunnskapsinformert, evaluerende osv?

32. En kommentar til ny folkehelselov • ´Det er langt fram til et kunnskapsbasert folkehelsearbeid i Norge, og de rette grep er ennå ikke tatt. Deler av forklaringen er at nåværende praksis, som i all hovedsak foreslås videreført, er et faglig svakt, fragmentert arbeid, ofte utført av enkeltpersoner uten tilstrekkelig kompetanse og helt uten den støtte man trenger dersom fagpersoner, grupper, etater og kommuner skal greie å drive effektiv helsefremming og forebygging tuftet på god kunnskap om at man gjør mer skade enn nytte.´

33. Barn og unges psykiske helse er en folkehelseutfordring som ikke møtes • ´For å unngå at disse utbredte vanskene fortsetter å skape uhelse, vantrivsel, sosial eksklusjon og livsvarige stigma, må det en helhetlig tilnærming til; et helt eget grep. Dette grepet må være både politisk og faglig, det må spenne fra helsefremming til spesialisttjenester, det må bygge bro fra helse til barnevern, det må trekke med barnehage og skole, og det må også omfatte de minste.´

34. Det må vi gjøre noe med!

35. ´Velsignet de små i verden´ • Det finnes ikke viktigere jobb enn din! • Lykke, lykke til