Stiklestadkonferansen: Hvordan fange opp ungdommer i faresonen?

1. Stiklestadkonferansen:Hvordan fange opp ungdommer i faresonen? 15.Feb. 2008 Erla H Jonsdottir

2. Dagens tekst • Stiklestadkonferansen: Tilgang på kompetent arbeidskraft – hva gjør skole og arbeidsliv for å møte denne utfordringen? • Har vi noe å hente hos ”ungdommer i faresonen”? • Frafall – målgruppe – utfordringer - virkemidler • Å dreie innsats fra å forebygge frafall til ”bedre gjennomføring” og ivareta skolens oppgave med tanke på: vgo for alle og sørge for kompetent arbeidskraft.

3. Å forebygge frafall • Tema i ulike prosjekter, satsingsområder – og stortingsmeldinger • Bortvalg og kompetanse (2002 – 2008) • Satsing mot frafall (2004 – 2007) • St. meld nr 30, Kultur for læring • GIVO-rapporten (2006) • St. meld nr 16…og ingen sto igjen • Gjennomføringsprosjektet i VFK (2006-2011) • Kunnskapsløftet: fra ord til handling. • Stortingsmelding om kvalitet i opplæringen vår 2008

4. Fra GIVO rapporten • 24 % av 1999-kullet oppnådde ikke yrkes- eller studiekompetanse • 35 % av minoritetsspråklige elever oppnådde ikke yrkes- eller studiekompetanse • 35 % av de som startet på yrkesfaglig studieretning oppnådde ikke yrkeskompetanse • Gutter har lavere grad av gjennomføring enn jenter

5. Frafallstall og frafallsmønster • Frafall i skoleåret i Vestfold: 4.7% (1.okt til skoleslutt) • Bortvalg og kompetanse – status for den delen av årskullet som står utenfor vg opplæring pr. år i Vestfold (7 Østlandsfylker): • 1. år: 7,3 % (5 %) • 2. år: 9,5 % (8,2 %) • 3. år: 16,8 % (13,2 %) • 3.5. år: 20,7 % (15,1 %) • Viktig å se på gjennomføringen over tid og kompetanseoppnåelse til slutt

6. Gjennomføringsprosjektet i VFK • Vi følger et årskull i Vestfold: 2006 – 2011 • 3 038 ungdommer fra 37 ungdomsskoler – går til 10 fylkeskommunale vg skoler, 3 private vgs og 12 utd programmer • 99,6 % av ungdommen søkte videregående opplæring: Kun 13 stk som ikke søkte (før eller etter fristen) • 44 søkte, men begynte ikke - altså 57 av 3 038 (1,9 %) verken søkte eller begynte • ”alle” tenker at å gå på videregående skole/opplæring er det naturlige valget! • Dette gir oss/samfunnet en enestående sjanse til å utruste ungdommen for voksenliv, arbeidsliv og samfunnsdeltagelse – og i det hele tatt livsmestring

7. Gjennomføring: stud forb og yrkesfag

8. Ungdom i faresonen for frafall • Vi vet at potensielle ”sluttere”: • Har svake karakterer i ungdomsskolen • Har fravær/høyt fravær i ungdomsskolen • Har familiebakgrunn hvor utdanning i liten grad vektlegges og støttes • Mange er minoritetsspråklige • Sliter med ulike forhold av sosial/emosjonell/psykisk karakter, og som ikke bare er knyttet til gjennomføring av videregående opplæring • Har ellers ulike evner, forutsetninger, ressurser, interesser, drømmer….. ikke ulikt befolkningen forøvrig.

9. Hva vil vi med videregående opplæring? • Oppl § 3-3: Opplæringen skal føre fram til: • Studiekompetanse m/vitnemål (3 år) • Yrkeskompetanse m/fag-/svennebrev (2+2) • Kompetanse på lavere nivå (i utg pkt 3 år) • Presisert i lovens forarbeider at med dette menes kompetanse på lavere nivå enn studie- eller yrkeskompetanse • Å kvalifisere ungdommen til voksenliv, arbeidsliv, samfunnsdeltagelse – og livsmestring • En rettighet - ikke en plikt • Ønskelig at flest mulig gjennomfører og fullfører • Hvordan defineres fullført videregående opplæring?

10. Hva vil vi med videregående opplæring?... • ”Videregående opplæring har en utfordring i å få flest mulig til å fullføre med vitnemål eller fag- eller svennebrev. Uten fullført videregående opplæring øker sannsynligheten for fattigdom og marginalisering senere i livet drastisk” (st meld nr.16 – og ingen sto igjen s 35)

11. Hva vil vi med videregående opplæring?... • ”Målet med videregående opplæring er å gi så mange som mulig yrkes- eller studiekompetanse, bl a fordi det bedrer mulighetene for videre utdanning og arbeid. For de elever som ikke oppnår full yrkes- eller studiekompetanse, er målet så høy kompetanse som mulig.” (st meld nr. 30: Kultur for læring, s 21)

12. Målgruppe for kompetanse på lavere nivå • Ungdom som ønsker videregående opplæring og som ønsker å kvalifisere seg til yrker/arbeid som ikke krever fag-/svennebrev • Alle skal få et tilbud uavhengig av bakgrunn og forutsetninger • Alle skal møte en utfordring de kan mestre • Alle har rett til en mulighet for å oppnå en dokumentert, omsettelig kompetanse på vg nivå (fra GIVO-rapporten)

13. Bruk av kompetanse på lavere nivå • 0,34 % av årskullet er lærekandidater - O,9 % i Vestfold (120 i år) • Svært lite kjent ordning • Individuell opplæringsplan som beskriver mål og innholdet i opplæringen og hvordan denne skal gjennomføres • Stor grad av individualisering og skreddersøm • De fleste inkludert i ”ordinære” klasser/grupper i skolen • Primært 2+2 modellen

14. Opplæringsplan - innhold • To innfallsvinkler – vektlegging: • Individuelt tilpasset plan: ulike læreplanmål som er tilpasset den enkelte elev/lærekandidat sine evner, forutsetninger og interesser. Utgangspunkt i eleven • Opplæringsplan som i sum inneholder de kompetansemål/læringsmål som utgjør en helhetlig sluttkompetanse i forhold til arbeidslivets behov. Utgangspunkt i arbeidsliv/arbeidsmarked

15. Kompetanse på lavere nivå • To innfallsvinkler ved utarbeidelse av (individuell) plan for opplæringen: • Plan som ligger tett opp til læreplanen - og som senere kan bygges ut til fag-/svennebrev • Plan om opplæring mot sluttkompetanse, uavhengig av formelle læreplan - som gir grunnlag for varig arbeid. Viktig at læringsmål settes slik sammen at opplæringen utgjør en helhetlig sluttkompetanse i forhold til arbeidslivets behov. Dette har Stortinget ved 2 anledninger fremhevet (behandling av erfaringer med reform 94 og lovfesting av lærekandidater)

16. Kompetanse på lavere nivå… • Stor grad av utplassering i bedrift • Ofte at utplasseringsbedriften blir opplæringsbedriften • Utarbeidelse av individuell lærekandidatplan • Læreplanen i faget ligger til grunn • Klare mål/delmål eller angi om mål utgår • Prosedyre og rutiner for arbeidet, saksbehandling, samarbeid, roller og ansvar – tidfestet • Samarbeid med NAV

17. Bruk av kompetanse på lavere nivå… • Planlagt eller ikke-planlagtopplæringsløp • Hvorfor er det så få som bruker ordningen? • …de fleste som i realiteten avslutter opplæringen med kompetanse på lavere nivå så har dette vært en uformalisert ikke-planlagt affære, og et resultat av et ”mislykket” opplæringsløp – og altså frafall…..

18. Bedre gjennomføring av videregående opplæring • Vi må ta på alvor at: • når all ungdom har rett til vgo betyr det at det er stor variasjon og mangfold i elevgruppen – og som den videregående opplæringen må ta høyde for. • i dagens arbeidsmarked har 35-40% (?) av arbeidsstokken ikke høyere utdanning eller fag-/svennebrev • men har arbeid til tross for dette! • altså er det et marked og behov for kompetanse uten fag-/svennebrev eller høyere utdanning • dette er folk som er i jobb, har yrkesstolthet, og lønn!

19. Grunnkompetanse i Vestfold høst 2008 (forsøk) • Vi tilbyr et søkbart, standardisert, synlig, likeverdig og praktisk opplæringstilbud • 2 + 2 løp med målsetting om grunnkompetanse (yrkeskompetanse) som dokumenteres med kompetansebevis • Programfagene kjøres med de kompetansemål som ligger til utdanningsprogrammet og vurderes med karakterer og med avsluttende eksamen. • Fellesfagene er redskapsfag og blir ikke vurdert for seg. Fokus på grunnleggende ferdigheter som en del av programfagene. • Ordinært timetall (35 timer), kontaktlærer og faglærere • Prosjekt til fordypning (6 t vg1 - 9 t vg2) spisser utdanningen. Første året ikke lagt opp til utplassering, men opplæring på skolen. Andre året mer vektlegging på utplassering i PTF. • Tegning av opplæringskontrakt i bedrift som lærekandidat

20. Refleksjoner • Sjelden et valg mellom fag-/svennebrev og grunnkompetanse, men mellom grunnkompetanse og ingen formell avslutning av opplæringsløpet. • Ingen dører skal stenges for fremtiden: Kan avlegge fag-/svenneprøve senere (praksiskandidater). • Søkerne må kjenne til tilbudene i vgo: sluttkompetanse, arbeidsmuligheter og evt videre utdanningsmuligheter (viktig for ungdomsskolen og PTV: programfag til valg) • Kompetansebevis fra grunnkompetanse må være et gjenkjennbart dokument for arbeidsliv og arbeidsmarked • Vgo må kvalifisere til jobber som f.eks assistent, hjelpearbeider, spesialarbeider, produksjonsmedarbeider, servicemedarbeider… • En akseptabel og realistisk målsetting for en del unge – og det må vi slå oss til ro med • Trenger ulike veier og målsettinger (forsøk med praksisbrev)