100 likes | 372 Views
Rusmestringsenheter: Hvorfor – For hvem – Hva – Hvordan. Seniorrådgiver Rune Fjeld, Justisdepartementet og seniorrådgiver Christian Sohlberg, Helse- og omsorgsdepartementet orienterer om: Bakgrunnen for etableringen av tiltaket - målsettinger
E N D
Rusmestringsenheter:Hvorfor – For hvem – Hva – Hvordan • Seniorrådgiver Rune Fjeld, Justisdepartementet og seniorrådgiver Christian Sohlberg, Helse- og omsorgsdepartementet orienterer om: • Bakgrunnen for etableringen av tiltaket - målsettinger • Målgruppen, innhold, rammer, ressurser, organisering og lovverk – til slutt evaluering
Våre ( mine) mål for konferansen • Et hinder for vellykket rusmestringsarbeid i kriminalomsorgen er ofte at byråkrater vet på forhånd å vite hva som er best for de domfelte og rusmestringsenhetene • Derfor vi er også vi her for å lære, høre, notere og følge opp i etterkant • En etableringsprosess handler ikke bare om å lage en plan for utvikling- men å få et team/enhet til å bevege seg i sin egen ønskede retning
Bakgrunn for rusmestringsenhetene Svært mange innsatte har et rusproblem Behov for mer rusbehandling i fengslene Gode erfaringer Stifinner`n og firer`n G 8 Samarbeidsrundskrivet om ansvaret for rusmisbrukere HOD og JD 2006 St.melding 37(2007-2008) Hovedbudskap : bedre rehabilitering og tilbakeføringsgaranti
Regjeringens opptrappingsplan for rusfeltet 2007-2010 • Innsattes tilgang til rusbehandling er for lav • flere innsatte må fåvurdert rett til tverrfaglig spesialisert rusbehandling • Samarbeid HOD og JD om å etablere 11 rusmestringsenheter i fengslene • øke antall innsatte som overføres til § 12 • behov for å styrke samarbeidet mellom tjenestene, særlig i løslatelsesfasen.
Kriminalomsorgens helhetlige russtrategi 2008-2011 • Mer og bedre rehabilitering • Kontroll som fremmer rehabilitering • Helhetlig rusopplæring - russamtalen som reaksjon og som rehabiliterende samtale • Mer samarbeid om individuell plan og framtidsplan ved løslatelse • Styrke rusmiddelkompetansen • Bedre rusprogrammer og flere rusteam
Rammer og organisering av rusmestringsenhetene • Lokal forankring og utprøving • Lokal tilpasning med bruk av eksisterende kriminalomsorgsfaglige metoder og tiltak • Rusbehandling av spesialisthelsetjenesten • Intensivere rehabiliteringen ved hjelp av 3 ekstra stillinger fra kriminalomsorgen og 1 stilling fra helseforetak lokalt • Varig tiltak – ikke prosjekt
Russtrategiens definisjon av rusmestringsenhet • Målgruppen er rusmiddelavhengige i fengsel med behov for rehabilitering og behandling. • Det kriminalomsorgsfaglige innholdet : motiverende samtaler, rusprogram, miljøarbeid, • Rett til rusbehandling og individuell plan • Et reaksjonssystem som bygger opp under rehabilitering.
Definisjon forts. • Et steg i en rehabiliteringsprosess som leder fram til §12 soning, poliklinisk eller institusjonsbehandling etter løslatelse • Bemanning: 3 ekstra stillinger fra kriminal-omsorgen og 1 fra spesialisthelsetjenesten • Tilsatte få egnet spesialopplæring • Enheten knyttes til en poliklinikk eller behandlingsinstitusjon • Årlig rapportering til KSF via Russtrategiens handlingsplan per 30.8
Utfordringer for rusmestringsenhetene • Rekruttering av innsatte • Motivere innsatte med rusproblemer til å søke • Egnet domslengde • Overføring til § 12 for lengre dommer • Tilbakeføring til kommunene
Evaluering av rusmestringsenhetene • JD/KSF vil sikre evaluering fra 2011 • EUF-planen til KRUS : Bidra i evaluering av rusmestringsenhetene • Helsedirektoratet vil bidra faglig til kompetanseutvikling og evaluering • KORFOR – Helse Stavanger –kan bidra faglig til evalueringen