God kommunal regnskapsskikk

1. 06.06.2012 GKRS - Foredrag 1 God kommunal regnskapsskikk Hva skjer i GKRS? Hva skjer utenfor GKRS? Kommuneregnskap sett utenfra – som Fylkesmann

2. 06.06.2012 GKRS - Foredrag 2 Fra rødboka til standarder Hvorfor endring - Behovet for mer dynamikk i regelverket GKRS utfyller loven (KL §48 + regnsk.forskr §7) GKRS kan ikke endre lovtekst, forskrifter, rettstilstand Dette har kanskje skuffet noen! Juridiske konsekvenser Foreløpige og endelige standarder Hvem påvirker ”god kommunal regnskapsskikk”? Gode regnskapsfolk / god regnskapspraksis– Foreningen GKRS Endelig standard fra GKRS står i en særstilling – ”en del av loven” Praktisk konsekvens Mer rammepreget / mer fokusert på prinsipp men KRD skriver fortsatt sine brev… som fortsatt har sin betydning KRD har både rett og plikt til å tolke sine egne forskrifter Regnskapsfører må mene noe selv Og revisor og Fylkesmann finner sjeldnere helt klare svar

3. 06.06.2012 GKRS - Foredrag 3 Forholdet til lovgivningen og departementene Regnskapsreglene (kommuneloven og regnskapsforskriften) utgjør rammelovgivningen hvor den rettslige standarden ”god kommunal regnskapsskikk” (GKRS) har fått en selvstendig plass GKRS - dynamisk begrep. Praksis skal kunne utvikle seg innenfor de rammer lovgivningen setter KRD og KKD er medlem av foreningen for GKRS og er representert i styret (standardsettende organ) + fagkomite Dette sikrer en tilpasning av de kommunale regnskapsstandardene til lovgivningen og eventuelt initierer lov-eller forskriftsendringer Den gamle røde forskriftsboken(fra 1993) vil fortsatt gjelde dersom det ikke foreligger uttalelser fra foreningen Men taper nok betydning etter hvert….

4. 06.06.2012 GKRS - Foredrag 4 Etablering av standarder Foreningen kan utgi notater Notater kan være et ledd i utvikling av regnskapsstandard Notater om prinsipielle problemstillinger (argument for og mot) Notater kan (bør) følges av kommunene Første fase for ny standard er høringsutkast (HU) Forslag til standard utarbeides etter initiativ fra styret. Utredningslederen, fagkomiteen og evt arbeidsgrupper står for selve utredningen forslag til ny standard benevnes høringsutkast Høringsnotat kan(bør) følges av kommunene (veiledning) Høringsprosessen Forslag til kommunal regnskapsstandard (høringsutkastet) sendes til høring med minst 3 mnd kommentarfrist til høringsinstanser i og utenfor kommunesektoren

5. 06.06.2012 GKRS - Foredrag 5 Etablering av standarder Foreløpig standard Etter høringsrunden foretas justeringer i standarden, og standarden vedtas i styret som foreløpig standard Foreløpig standard bør (les skal) følges avvik må faglig begrunnes Revisor kan anmerke at regnskapet ikke følger vanlig GKRS Kommentarer til foreløpig standard kan sendes inn i hele periodene foreløpig standard gjelder Endelig kommunal regnskapsstandard (KRS) endelig standard utgis først etter at regnskapsbrukerne har fått anledning til å erverve praktiske erfaringer med de foreløpige standarder og eventuelt formidle disse erfaringene til styret Minimum et årsoppgjør som foreløpig standard før omgjøring Ajourføring av standarder i GKRS – vurderes i forb. med den årlige arbeidsplanen Endelig kommunal regnskapsstandard skal følges – like bindende som lov og forskrift

6. 06.06.2012 GKRS - Foredrag 6 Litt om foreningen GKRS Etablert november 2000, Ideell forening, har egne vedtekter 5 medlemmer (NKRF, NKK, KS, KKD, KRD) Organer – Årsmøte, styre, fagkomiteen Utredningsleder i 50 prosent stilling Styret – en person fra hvert medlem Fagkomiteen 9 faste medlemmer + 2 observatører Observatør fra DNR og Fylkesmennene Observatører mangler stemmerett, ellers som medlem

7. 06.06.2012 GKRS - Foredrag 7 Foreningen GKRS -Formål og hovedoppgaver Formål er å fremme og utvikle god kommunal regnskapsskikk for kommuner og fylkeskommuner GKRS - rettslig standard og et dynamisk begrep Hovedoppgaven utarbeide regnskapsstandarder innenfor gjeldende regelverk jf KL § 48 tolke prinsipielle spørsmål i forbindelse med fastsatte standarder

8. 06.06.2012 GKRS - Foredrag 8 Litt mer om foreningen Målsetting om relativt høyt tempo i utvikling av regnskapsstandarder Arbeid med å styrke GKRS legitimitet KRD passer på å minne om at det er GKRS som avgir prinsipielle svar, mens KRD svarer på konkrete enkeltsaker Foreningen ønsker ikke telefonstorm på enkeltspørsmål – standardarbeidet prioriteres kom gjerne med innspill/forslag til prioriteringer og mer prinsipielle saker Finansiering – KRD har skrevet Ot.prp 41 (1999 – 2000). KRD ønsker ikke å finansiere alt – Er opptatt av at eierforholdet til foreningen bør være plassert i kommunesektoren. Jf styresak 15 – 2005.Finansiering – KRD har skrevet Ot.prp 41 (1999 – 2000). KRD ønsker ikke å finansiere alt – Er opptatt av at eierforholdet til foreningen bør være plassert i kommunesektoren. Jf styresak 15 – 2005.

9. 06.06.2012 GKRS - Foredrag 9 Arbeidet i GKRS Lov og regnskapsforskrifter gir rammer for GKRS KRD tillater ikke at GKRS bryter med lov og forskrift Verdivurderingsregler påvirker driftsregnskapet Hvilke standarder finnes (foreløpige og endelige) Hva skjer fremover? Notater fra GKRS Artikler fra GKRS Brev fra GKRS

10. 06.06.2012 GKRS - Foredrag 10 Kommuneloven § 48 (utdrag) 1. Kommuner og fylkeskommuner skal for hvert regnskapsår utarbeide årsregnskap og årsberetning. 2. Årsregnskapet skal omfatte alle økonomiske midler som disponeres for året, og anvendelsen av midlene. Alle kjente utgifter og inntekter i året skal tas med i årsregnskapet for vedkommende år, enten de er betalt eller ikke når årsregnskapet avsluttes. Årsregnskapet skal føres i overensstemmelse med god kommunal regnskapsskikk. 6. Departementet kan gi forskrift med nærmere regler om årsregnskapet, årsberetningen og regnskapsføringen.

11. 06.06.2012 GKRS - Foredrag 11 Enkelte forhold i regnskapsreglene fra 2001 Bør lese både kommuneloven kap. 8 og 9 og forskriftene for å få full forståelse av reglene Reglene bygger på et finansielt orientert system der Kommunelovens balansekrav og endring i arbeidskapital er sentrale begreper Anordningsprinsippet er nå lovfestet i K § 48 GKRS er også lovfestet i K § 48 og forskriftsfestet jf regnskapsforskriften § 7 siste ledd Egen § 5 om noteopplysninger – bestemmelsen er minimumsparagraf – kan (bør) gis ytterligere noter dersom dette anses nødvendig jf også KRS 6 – Foreløpig standard – Noter og årsberetning

12. 06.06.2012 GKRS - Foredrag 12 Vurderingsreglene i regnskapsforskrift § 8 Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er anleggsmidler Føres i balansen som anleggsmidler Andre eiendeler føres i balansen som omløpsmidler. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost Anleggsmidler som har begrenset økonomisk levetid skal avskrives med like store årlige beløp –avskrivningstidene nevnt i forskriften kan være kortere Betinget nedskrivningsplikt –nedskrivning AN føres mot kapitalkonto. Omløpsmidler vurderes til LVP (laveste verdis prinsipp) Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi Ubetinget nedskrivningsplikt Markedsbaserte finansielle omløpsmidler skal vurderes til virkelig verdi Innebærer for eksempel at urealisert tap på verdipapirer (aksjer, aksjefond, obligasjoner m.v) klassifisert som omløpsmidler må bokføres som tap i driftsregnskapet (anses som ”Bruk” av midler jf regnskapsforskriften § 3) Vurderingsreglene for eiendeler er i stor grad sammenfallende med reglene i regnskapsloven

13. 06.06.2012 GKRS - Foredrag 13 § 7 – Grunnleggende regnskapsprinsipper og God kommunal regnskapsskikk All tilgang og bruk av midler i året skal framgå av drifts-eller investeringsregnskapet (fullstendighet). Regnskapsføring av tilgang og bruk av midler bare i balanseregnskapet skal ikke forekomme Alle utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger skal regnskapsføres brutto. Alle kjente utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger skal tas med i årsregnskapet for vedk.år enten de er betalt eller ikke når årsregnskapet avsluttes. Dette skal likevel ikke medføre at avleggelsen av årsregnskapet må forskyves etter frister gitt i § 10 (anordning) Årsregnskapet skal føres i overensstemmelse med god kommunal regnskapsskikk, både når det gjelder selve regnskapsføringen og når det gjelder den økonomiske informasjonen årsregnskapet gir

14. 06.06.2012 GKRS - Foredrag 14 Spesielle regler m.v Lån – kun den delen av lånet som faktisk er brukt i løpet av året innteksføres i investeringsregnskapet (Rf § 7.4) Skatteinntekter –når innbetalt i skatteregnskapet - kontantprinsippet Materialbeholdning – iht anordningsprinsippet – kjente utgifter utgiftsføres ved anskaffelse – ikke lenger adgang til balanseføring – tidligere års prinsipp har vært et unntak fra anordning Renter – anordningsprinsippet må nå følges - dvs ikke lenger adgang til å følge kontantprinsippet Endring i regnskapsprinsipp føres direkte mot egenkapital i 2001 (likv.reserven) (renter, materialbeholdning, mva-komp.kravet)

15. 06.06.2012 GKRS - Foredrag 15 Endelige regnskapsstandarder KRS 1 KRS 1 – Klassifisering av AN, OM, LG OG KG Vedtatt omgjort til KRS i styremøte juni 2005 F KRS fra nov 02 Inneholder: Klassifisering av balansepostene AN/LG og OM/KG påvirker kommunens resultat og balanse Standarden utfyller regnskapsforskrift §8 Varig eie og bruk er hovedprinsipp for klassifisering Fordringer tilknyttet varekretsløp og markedsbaserte verdipapirer er OM Lån etter KL §50 er LG. Unntak kassekreditt Gjelder fra regnskapsåret 2005 KRS 1 – Noe endringer i definisjon av finansielle AN – Presiseringer knyttet til OM og AN – Finansielt motiverte investeringer vil alltid være OM uavhengig av tidshorisont for plasseringen. Dette må utdypes Nytt: Også ”samfunnsmessige hensyn”. Reglene om obligasjoner til forfall foreslås videreført som i dag. AN – Når for aksjer, obligasjoner, fond KRS 2 Relativt få kommentarer Enkelte kommentarer for renter Kalkulatoriske poster tas ikke med Renter på lån ved lånefinansiering av inv.prosjekter – Nå kan tas med – resonnement rundt hva er korrekt anskaffelseskost – RL er endret på dette punktet. Jf ny RL § 5-4 ”Finansieringsutgifter på kapital som kan knyttes til tilvirkning av et anleggsmiddel kan kostnadsføres når de påløper”. Foreningen legger mest vekt på at anskaffelseskost skal ha et mest mulig korrekt regnskapsfaglig innhold, men åpner likevel for kostnadsføring.KRS 1 – Noe endringer i definisjon av finansielle AN – Presiseringer knyttet til OM og AN – Finansielt motiverte investeringer vil alltid være OM uavhengig av tidshorisont for plasseringen. Dette må utdypes Nytt: Også ”samfunnsmessige hensyn”. Reglene om obligasjoner til forfall foreslås videreført som i dag. AN – Når for aksjer, obligasjoner, fond KRS 2 Relativt få kommentarer Enkelte kommentarer for renter Kalkulatoriske poster tas ikke med Renter på lån ved lånefinansiering av inv.prosjekter – Nå kan tas med – resonnement rundt hva er korrekt anskaffelseskost – RL er endret på dette punktet. Jf ny RL § 5-4 ”Finansieringsutgifter på kapital som kan knyttes til tilvirkning av et anleggsmiddel kan kostnadsføres når de påløper”. Foreningen legger mest vekt på at anskaffelseskost skal ha et mest mulig korrekt regnskapsfaglig innhold, men åpner likevel for kostnadsføring.

16. 06.06.2012 GKRS - Foredrag 16 Endelige regnskapsstandarder KRS 2 KRS 2 – Anskaffelseskost og opptakskost for balanseposter Vedtatt omgjort til KRS i styremøte juni 2005 Inneholder: Definisjon anskaffelseskost = kjøp, egentilvirkning, kjøpsutgifter, utgifter ved å ta driftsmiddel i bruk Gjeldspost opptas til pålydende i NOK. Over og underkurs periodiseres over lånets løpetid Overføringer (tilskudd og gaver) reduserer ikke anskaffelseskost Senere påkostninger tilføres anleggsmidlet Gjelder fra regnskapsåret 2005 KRS 1 – Noe endringer i definisjon av finansielle AN – Presiseringer knyttet til OM og AN – Finansielt motiverte investeringer vil alltid være OM uavhengig av tidshorisont for plasseringen. Dette må utdypes Nytt: Også ”samfunnsmessige hensyn”. Reglene om obligasjoner til forfall foreslås videreført som i dag. AN – Når for aksjer, obligasjoner, fond KRS 2 Relativt få kommentarer Enkelte kommentarer for renter Kalkulatoriske poster tas ikke med Renter på lån ved lånefinansiering av inv.prosjekter – Nå kan tas med – resonnement rundt hva er korrekt anskaffelseskost – RL er endret på dette punktet. Jf ny RL § 5-4 ”Finansieringsutgifter på kapital som kan knyttes til tilvirkning av et anleggsmiddel kan kostnadsføres når de påløper”. Foreningen legger mest vekt på at anskaffelseskost skal ha et mest mulig korrekt regnskapsfaglig innhold, men åpner likevel for kostnadsføring.KRS 1 – Noe endringer i definisjon av finansielle AN – Presiseringer knyttet til OM og AN – Finansielt motiverte investeringer vil alltid være OM uavhengig av tidshorisont for plasseringen. Dette må utdypes Nytt: Også ”samfunnsmessige hensyn”. Reglene om obligasjoner til forfall foreslås videreført som i dag. AN – Når for aksjer, obligasjoner, fond KRS 2 Relativt få kommentarer Enkelte kommentarer for renter Kalkulatoriske poster tas ikke med Renter på lån ved lånefinansiering av inv.prosjekter – Nå kan tas med – resonnement rundt hva er korrekt anskaffelseskost – RL er endret på dette punktet. Jf ny RL § 5-4 ”Finansieringsutgifter på kapital som kan knyttes til tilvirkning av et anleggsmiddel kan kostnadsføres når de påløper”. Foreningen legger mest vekt på at anskaffelseskost skal ha et mest mulig korrekt regnskapsfaglig innhold, men åpner likevel for kostnadsføring.

17. 06.06.2012 GKRS - Foredrag 17 F-KRS 3 – Foreløpig standard Avdrag på lån – Når føres i invest.regnskap Standarden vedtatt 2003 Innhold i standarden: Avdrag på lån føres i driftsregnskap Enkeltstående avdrag utover nedbetalingsplan føres i investeringsregnskap Hel eller delvis innfrielse av lån finansiert med investeringsinntekt føres i investeringsregnskap Teknisk beregning av minimumsavdrag er holdt utenfor standarden, men les drøfting vedr minsteavdrag Virkning fra 2003

18. 06.06.2012 GKRS - Foredrag 18 F KRS 4 – Foreløpig standard Avgrensning driftsregnskapet / investeringsregnskap Vedtatt i styret i 2003 Inneholder: Hvilke krav gjelder for å klassifisere som investering Skillet vedlikehold (drift) og påkostning (investering) Ikke løpende inntekt (føres i investeringsregnskap) Vedlikehold – holde eiendelen i samme stand Påkostning – eiendelen får en annen eller bedre stand Lånemidler – kan ikke finansiere driftsutgifter Standarden - avgjørende for om en utgift kan finansieres ved bruk av lån /inv.inntekter eller om utgiften må belastes drift Problemstilling – ved realisasjon kan avkastning av oppspart kapital føres i drift… i noen tilfeller Standarden gjelder fra 2005

19. 06.06.2012 GKRS - Foredrag 19 F KRS 5 –Foreløpig standardEndring av regnskaps-prinsipp, estimater og korrigering av tidligere års feil Standard vedtatt 2004 Virkningen av endringer i r-prinsipper regnskapsføres direkte mot EK på egne konti for ”endring i r-prinsipper” som ikke kommer i konflikt med grunnleggende sammenhenger (avstemming av kretsløp) Regnskapsprinsipper gjelder periodisering og måling. Prinsippene kan endres som følge av endringer i lov,forskrift og GKRS OBS! Endring av praktisering av prinsipp ligger uten for KRS –(ikke mot EK), altså slik at feks endring pensjonsføring (1 eller 15 år) ikke kan føres mot EK Prinsippendring skal forklares i note Korrigering av tidligere års feil føres i drift-og investering som vanlige transaksjoner (ellers blir det brudd på balansekravet) Note skal vurderes dersom forholdet er vesentlig Endring i regnskapsestimater – inngår i drift-investering i den perioden endringen gjennomføres Vesentlige estimatendringer medtas i note Standarden innføres med virkning fra 2004 10 høringsuttalelser 6 er enige i forslaget Sammenlikninger mot det som gjelder for privat sektor Enkelte kommer inn på at negativ likv.reserve må reelt dekkes inn – føres mot disp.fond m.v. 10 høringsuttalelser 6 er enige i forslaget Sammenlikninger mot det som gjelder for privat sektor Enkelte kommer inn på at negativ likv.reserve må reelt dekkes inn – føres mot disp.fond m.v.

20. 06.06.2012 GKRS - Foredrag 20 F KRS 6 –Foreløpig standardNoter og årsberetning Vedtatt av styret som HU 11.10.04 og som F 23.06.05 Innhold Omhandler krav til innhold i noter og årsberetning(regnskapsinfo) Forskriftsbestemte noter (regnskapsforskr §§ 5, 12 nr 3 og 13) Øvrige noter i henhold til GKRS (jf kommentarer til § 5) Kommunene må dersom nødvendig og vesentlig utarbeide noter i tillegg til de forskriftsbestemte Årsberetningens innhold – viktige forhold for å bedømme resultat og stilling – her avgrenset til r-info Standarden gjelder fra 2005

21. 06.06.2012 GKRS - Foredrag 21 KRS F6 –Foreløpig standardNoter og årsberetning (2) Øvrige noter etter GKRS – nødvendige og vesentlige – Flere vil normalt være aktuelle og vesentlige og må da utarbeides for at årsregnskapet skal være avlagt etter GKRS Ikke aktuelle noter utarbeides naturlig ikke I enkelte KRS anføres at noteopplysninger skal/bør gis Nummerert liste over noter – ikke uttømmende ; R-prins, vurderingsregler, kommunens organisering, vesentlige transaksjoner, spes av AN, aksjer/obligasjoner, LG, vesentlige forpliktelser (langsiktige leieavtaler, vesentlige driftsavtaler), selvkost, ytelser ledende personer, hendelser e balansedagen, samlet gjeldsforpliktelse, regnskapsorganisering i KF, IKS, AS, spesifikasjon av vesentlige poster, større tilskudd, minimumsavdrag, udekket merforbruk fra flere år, årsverkutvikling osv

22. 06.06.2012 GKRS - Foredrag 22 HU 7 – Høringsutkast til ny standard nr 7Hendelser etter balansedagen mv Utgitt des 2004, høringsfrist gikk ut 30.04.05 Jf anslag i Rf §7.5 og laveste verdi Rf §8.1 Innhold Hendelser etter balansedag, men før regnskapsavleggelse Forholdet eksisterte før 31.12 – innarbeides i regnskapet Forhold oppstått etter 31.12 – innarbeides ikke i regnskap Usikker forpliktelse (ukjent beløp og/eller oppgjørstidspunkt) Fagkomite foreslår å stramme inn mulighet til å utgiftsføre Betinget eiendel (mulig mottak av midler) bokføres normalt ikke Noter vurderes for hendelser etter balansedag og usikker forpliktelser HU7 har status som høringsutkast, dvs kan(bør) følges Fagkomite har sendt saken over til styret – kan bli vesentlige endringer i fht utgiftsføring slik at ny høring kan bli aktuelt

23. 06.06.2012 GKRS - Foredrag 23 HU 8 – Høringsutkast til ny standard nr 8Leieavtaler Utgitt mai 2006, høringsfrist 01.09.06 I hovedsak i samsvar med NRS14 standard etter regnskapsloven Innhold: Leie og leasing Leieavtale klassifiseres som finansiell eller operasjonell i hht avtalens reelle innhold Finansiell leasing kan ikke føres som leie, da driftsmidlet her reelt sett er kjøpt Vesentlige deler av risiko og kontroll er gått over på leietaker Operasjonell leasing føres som driftsutgift som periodiseres etter anordningsprinsippet (altså ukomplisert) HU8 har status som høringsutkast, dvs kan(bør) følges

24. 06.06.2012 GKRS - Foredrag 24 Styrets videre prioriteringer Prioritet 1 – gjøre ferdig grunnleggende prinsipper i kommuneregnskapet Et evt 4. prinsippnotat sammen med de 3 notatene for modellen, inntekter mv, og utgifter mv Beskrive videre grunnprinsipper som fullstendighet, bruttoprinsipp, anordning, måling, periodisering, estimat, historisk kost, fortsatt drift mv – i den grad de ikke er tilstrekkelig behandlet i de 3 notatene som er ferdige

25. 06.06.2012 GKRS - Foredrag 25 Øvrige prioriteringer Avslutning av investeringsregnskapet legges bort Ønsker om endringer på ”kollisjonskurs” med regelverk Behandling av likviditetsreserven – avventer utspill fra KRD Regnskapsmessig behandling av finansområdet - terminkontrakter, sikringsforretninger m.v knyttet til finansforvaltningen Er svært komplisert materie, jf for eksempel swapsjoner Ikke alt som er klart etter regnskapsloven Forholdet til kirken – transaksjoner mellom kirken og kommunen Arbeide videre med HU7 og HU8 mot foreløpig standard Arbeide videre med foreløpige KRS nr 3,4,5 og 6 mot endelig standard Regnskapsføring og utfisjonering av kommunal virksomhet – hva er den kommunale regnskapsenheten – kommunale foretak og åpningsbalanse Fordringer og gjeld i utenlandsk valuta Ulike tap – tap på krav, urealiserte tap, restanser på utlån og garantier, regnskapsmessig behandling Si litt om status på de ulikeUlike tap – tap på krav, urealiserte tap, restanser på utlån og garantier, regnskapsmessig behandling Si litt om status på de ulike

26. 06.06.2012 GKRS - Foredrag 26 Notater utgitt fra GKRS(1) Kommunalt regnskapssystem – 3 notater – sendt ut som høringsnotat (men notatene skal ikke bli standard) Det kommunale regnskapssystem Tidspunkt for føring av inntekt, innbetaling og gevinst Tidspunkt for føring av utgift, utbetaling og tap Momskompensasjon (febr 2005) Låneopptak er brutto, selv om momskomp kommer etterpå Investering aktiveres inkl moms (der det ikke er fradragsrett) Formidlingslån (startlån) – hva føres hvor? (fra 2004) Avklart i 2003 at dette ikke skulle ende i en standard Det meste føres i investeringsregnskap Renter føres i driftsregnskap

27. 06.06.2012 GKRS - Foredrag 27 Notater utgitt fra GKRS(2) Rente- og avdragsfrie utlån Dette kan være kamuflerte tilskudd – nye skal føres i drift Eksisterende tapsføres kapitalkto eller tapsføres i drift – se notat Avdragsfond etter de tidligere regler hvordan skal disse fondene behandles Tiltak av investeringsmessig karakter Bare kommunens egne investeringer kan føres i investeringsregnsk Og dermed er det også bare egne investeringer som kan lånefinansieres

28. 06.06.2012 GKRS - Foredrag 28 De 3 notatene om grunnleggende prinsipper i kommuneregnskapet Det kommunale regnskapssystem (notat okt. 2004) Formål – beskrive det kommunale regnskapssystem Arbeidskapitalorientert Regnskapsoppstillinger, resultatbegrep, sammenhenger Notat om inntekt, innbetaling og gevinst (notat august 2004) De ulike kommunale inntektstyper og innbetalinger - særegenheter Beskrive regnskapsføringen av inntekter, innbetalinger og gevinster Transaksjonsbasert- , verdibasert inntekt, urealisert vinning, innbetaling Tidspunkt for regnskapsføring (hva sier anordningsprinsippet) Tidspunkt for overgang av kontroll av stor betydning for bokføringstidspunkt Øremerkede tilskudd er et vanskelig tema her Notat om utgifter, utbetaling og tap (april 2006) De ulike kommunale utgiftstyper og utbetalinger - særegenheter Beskrive regnskapsføringen av utgifter, utbetalinger og tap Tidspunkt for regnskapsføring (hva er anordning) Tidspunkt for overgang av kontroll av stor betydning for bokføringstidspunkt KL § 46,47,48, Regnskapsforskriften, budsjettforskriften m.v. Grunnleggende sammenhenger : OM – KG = AK – Ubrukte lånemidler = EK s fondsdel AN – LG + Ubr.lånemidler = Kapitalkonto Eiendeler – Gjeld = EK Regnskapsoppstillinger – Foreligger nå rapporter fra Telemarksforskning der de går inn for endringer i resultatbegreper – mener kapitalslit – avskrivninger bør få resultateffekt.KL § 46,47,48, Regnskapsforskriften, budsjettforskriften m.v. Grunnleggende sammenhenger : OM – KG = AK – Ubrukte lånemidler = EK s fondsdel AN – LG + Ubr.lånemidler = Kapitalkonto Eiendeler – Gjeld = EK Regnskapsoppstillinger – Foreligger nå rapporter fra Telemarksforskning der de går inn for endringer i resultatbegreper – mener kapitalslit – avskrivninger bør få resultateffekt.

29. 06.06.2012 GKRS - Foredrag 29 Artikler fra GKRS Behandling av likviditetsreserven nærmere om behov for utredning Behandling av pensjon Avslutning av investeringsregnskap Høringsnotater til F-KRS 6 og F-KRS 7

30. 06.06.2012 GKRS - Foredrag 30 Kirkeregnskap Uklare regnskapsforhold Reell problemstilling fordi mellomværende mellom kirke og kommunene praktiseres på svært ulike måter Tilbakemeldinger om upresise Kostratall Artikkel i Kommunerevisoren nr 3/06 Skrevet av Trygve Nedland Regnskapsbestemmelsene følger i hovedsak kommuneloven GKRS gjelder så langt de passer Meningen at det skal komme avklaringer

31. 06.06.2012 GKRS - Foredrag 31 Hva skjer utenfor GKRS?vedr kommunelovens økonomiregler Stor diskusjon om hva kommuneregnskapet skal vise Anordning eller regnskapsprinsipp Spesielle brev fra KRD… Skillet drift og investering Spleiselag kommune/fylke/stat Investering til eget bruk? Avkastning av oppspart kapital

32. 06.06.2012 GKRS - Foredrag 32 Kommuneregnskap sett utenfra (Vi) har andre behov enn kommunen selv Standardisering og rettidig regnskapsavleggelse like viktig som høy presisjon Hvordan er kommunens reelle økonomiske stilling? For eksempel momskomp investering lager krøll Utfordringen med fragmentert regnskap (KF, IKS, AS osv) Behovet for gode regnskapsoversikter Økonomisk analyse eller bevilgningskontroll? Altså hvilket regnskapsprinsipp er best? Fristende å si som Ole Brum..ja takk begge deler Er det mulig å lage gode hybrider mellom anordning og regnskapsloven? Strakstiltakene fra utvalg ser bra ut!!! Gode regnskapsanalyser Budsjettavviksanalyser (disse punktene får stå for min regning… ikke sikkert alle FM mener det samme)

33. 06.06.2012 GKRS - Foredrag 33