450 likes | 852 Views
Sykepleie til pasienter med Blodsykdommer og blodtransfusjoner. Sykepleie. sykepleie til akutt og kritisk syke sykepleie til pasienter med kreftsykdom sykepleie til pasienter som får cytostatikabehandling sykepleie til immunsupprimerte pasienter. Ervervete alvorlige blodsykdommer
E N D
Sykepleie til pasienter med Blodsykdommer og blodtransfusjoner
Sykepleie • sykepleie til akutt og kritisk syke • sykepleie til pasienter med kreftsykdom • sykepleie til pasienter som får cytostatikabehandling • sykepleie til immunsupprimerte pasienter
Ervervete alvorlige blodsykdommer • ALL og AML, KML og KLL • Myelomatose • Medfødte sykdommer: livsløpssykdommer • Hemofili A og B, Von Willebrandt
Har disse tilstandene noe til felles? • Røde blodceller - for få? • Hvite blodceller - for få eller for mange? • Blodplater - for få?
Benmargssvikt betyr: • Benmargen har redusert eller manglende evne til å produsere ”sine” celler (produkter fra den ”pluripotente” stamcellen (modercellen)): Stamcelle • Røde blodlegemer Hvite blodlegemer blodplater
Kasuistikk • Kvinne, 25 år. Innlegges med følgende symtomer: Slapp, blek, subfebril, blåmerker, hoste. • Pasienten forteller: Vekttap, nattesvette, vedvarende hoste • Hvilke observasjoner/ vurderinger gjør du?
Hva er leukemi? • en ukontrollert vekst av umodne celler i benmargen som fortrenger dannelsen og modning av normale celler. • veksten fører til varierende grad av benmargssvikt: • Anemi, infeksjonstendes og blødningstendens
Forekomst i Norge • ca 350 nye tilfeller årlig, ca 300 voksne • flertallet av pasientene er over 60 år • 150 pasienter har akutt leukemi • 80%AML og 20 % ALL • kort overlevelse uten behandling
Symptomer og tegn • debuterer nokså akutt, utvikling av symptomer over få dager/uker • beinmargssvikt, forstyrrelser i koagulasjonssystemet • forstørrede lymfeknuter og forstørret lever
Diagnose og behandling • en eksakt diagnose er helt avgjørende for pasientens fremtid • cytogenetiske avvik er av betydning for valg av behandlingsintensitet • det må være mer enn 30 % blaster i beinmargen
Prognose for akutte leukemier • ubehandlet meget dårlig prognose • avgjørende for leveutsikter er om pasientens sykdom kommer i komplett remisjon • tung kombinasjonsterapi med cytostatika • behandlingen tåles dårligere av eldre og yngre med andre sykdommer • mer enn halvparten vil før eller senere få residiv • jo tidligere residiv, jo dårligere prognose
Målet med behandlingen • Forlenget overlevelse med god livskvalitet, i beste fall helbredelse
Behandling • cytostatikaterapi som reduserer/ utrydder den leukemiske klon • støttende behandling i perioden med beinmargsaplasi • konsolideringskurer når pasientens sykdom er i remisjon
Residiv behandling • behandlingsopplegget er uensartet • allogen stamcelletransplantasjon: • ”Beinmargsutryddende behandling etterfulgt av infusjon av hematopoietiske stamceller fra en vevstype kompatibel giver”
Kommunikasjon Kunnskapsutvikling Respirasjon/sirkulasjon Ernæring Eliminasjon Hud/vev- sår Aktivitet Søvn Smerte/sansetilstand Seksualitet/repro. Psykososialt emosjonelt relasjonelt Åndelig/ kulturelt Velvære Grunnleggende behov
Hvordan innvirker sykdommen på pasientens liv? • Fysiske behov: • diare, kvalme, oppkast, mangel på apetitt, sår/infeksjoner i munnen, vekttap, økt infeksjonstendens, blødinger, fatigue m.m • Psykiske og åndelige behov: • Krise, eksistensielle problemer • Sosiale behov: • roller, familierelasjoner, sosial isolasjon, pårørendes situasjon
Fysiske konsekvenser som følge av sykdom og behandling • anemi, infeksjoner og blødninger • benmargsaplasi • organsvikt • væske og elektrolyttforstyrrelser
LEVEREGLER • Enkel klinisk tilnærming; er dette farlig? • Lytt, se og ta på pasienten. Hva er problemet? Hva består symptomet i? Smerter - hvor? Smertepåvirket? Kvalm? Oppkast? Frysninger? Føler pasienten seg syk? Angst? Utrygghet? • Påvirket allmenntilstand? • Rektaltemperatur? • De vitale funksjoner
De vitale funksjoner • Bevissthet • orientert? Klar/våken? • Sirkulasjon • puls? blodtrykk? hud? urinproduksjon? • Respirasjon • anstrengt? Økt frekvens?
Kasuistikk • 57 år gammel kvinne med akutt leukemi som akkurat har avsluttet induksjonskuren og har følt seg rimelig kjekk inntil hun ringer på deg fordi hun føler seg litt ”dårlig” og fryser under dyna. • HVA GJØR DU NÅ?
Feber hos neutropene pasienter • Er det farlig eller er det ikke? • Haster det eller haster det ikke?
LÆRESETNING Enhver forandring ved de vitale funksjoner kan være det første signal på en alvorlig komplikasjon sepsis? blødning? ikke noe?
LÆRESETNING Feber kan være det eneste symptom/tegn på en livstruende sepsis hos den neutropene pasient
SEPTISK SJOKK • Blodtrykksfall, pulsstigning, først varme ekstremiteter, så kalde. Hudblødninger? Påvirket allmenntilstand! • TILTAK • senk hodeenden av sengen, beina opp • sikre surstofftilførsel • kontakt lege, kontroller vitale tegn • øk intravenøs væsketilførsel • adm. antibiotika • intensiv overvåking
Sykepleie til pasienter med myelomatose Symptomer og behandlingsprinsipper
Forekomst i Norge • ca 260 nye tilfeller årlig • gj snitt alder 70 år • gj snitt levetid med konvensjonell behandling er ca 3 år • inkurabel pr d d • et prioritert område innenfor forskning • nordisk behandlingsprotokoll
Symptomer og tegn • skjelettsmerter • anemisymptomer pga beinmargssvikt • infeksjonstendens pga nedsatt produksjon av normale immunglobuliner • kvalme og anoreksi pga hyperkalsemi • evt nyresvikt
Sykepleie • infeksjonstendens • blødningsfare • skjelettsmerter • mobiliseringsvansker • ernæringsproblemer • Hvordan er det å leve med en sykdom du vet det ikke finnes en kurativ behandling for?
Regionalt og nordisk behandlings tilbud • HMAS : høydosebehandling med autolog stamcellestøtte • Etter VAD: • 1.fase:Høydose cyclofosfamid+vekstfaktor for å mobilisere stamceller fra egen beinmarg for høsting • 2.fase: høsting av egne stamceller for nedfrysing • 3.fase:1-2 mnd senere. Høydose Melfalan for nærmest utrydding av pas egen beinmarg • reinfunderes stamceller til pasienten for å unngå dødelig forløpende beinmargssvikt
Transfusjon av blodprodukter • Kontrollrutiner og praktisk utførelse
Blodprodukter i norske sykehus • Erytrocytter, leukocyttfiltrerte • Trombocytter • Virusinaktivert plasma, Octplas • Albumin 20 % og 4 % • Faktorpreparater VIII, IX • Hematopoietiske stamceller
Transfusjon av blodprodukter • Transfusjon skal utføres av lege eller spl • underordnet lovverk for legemidler • Den som utfører transfusjonen er ansvarlig for at kontrollrutiner følges • Transfusjonen dokumenteres på transfusjonsskjema, følgeseddel og i pasientens journal
Kontrollrutiner • Pasientens identitet er riktig • Navn og fødselsnr. på følgeseddelen er identisk med pasientens • Tappenr. på posen stemmer med tappenr. på følgeseddel • Posens ABO - og Rh(D)type stemmer med pasientens • Posens holdbarhetsdato er ikke overskredet • Posen er uskadd og innholdet ikke har påfallende utseende (farge, koagler, utfellinger). Swirling (trombocytter) • Gyldig pretransfusjonsprøve ( 4 døgn) • Sjekke temperaturknappen på posen (erytrocytter)
Praktisk utførelse • Transfusjonssett med innebygd grovfilter • Et transfusjonssett brukes max i 4 timer • Ta alltid nytt sett til trombocytter • Blodprodukter må aldri tilsettes legemidler eller gis samtidig med slike i samme transfusjonssettet (unntak 0,9 % NaCl til infusjon)
Infusjons/transfusjonshastighet • Tilpasses indikasjon og pasientens tilstand • Normalt; infusjonstakten ikke overstige 4-500 ml pr time • Transfusjon av erytrocytter bør være avsluttet innen 4 timer etter at produktet er tatt ut av kjøleskapet • Platekonsentrater gis raskt, og tiden bør ikke overstige 2 timer
Observasjon • Observer pasienten spesielt de første 15 minuttene: • frysninger/feber • tacycardi, press for brystet • hodepine, kvalme, lendesmerter, dyspne
Transfusjonkomplikasjoner • Hemolytiske transfusjonsreaksjon • Febril transfusjonsreaksjon/sepsis • Allergiske reaksjoner • Graft versus host disease • Overføring av virus
Akutt hemolytisk transfusjonsreaksjon • TILTAK: • stopp transfusjonen straks ved mistanke • konferer med lege • skift til nytt infusjonssett og infunder Ringer- acetat eller saltvann for å opprettholde blodtrykk og nyregjennomblødning • observer pasienten • ny blodprøve til kontrolltyping, Direkte Coombs reaksjon, haptoglobin og bilirubin, urinstix • blodposen og sett returneres til blodbanken med tlf. beskjed og skriftlig rapportering