Partnerskap hva slags grunntanker

1. Partnerskap � hva slags grunntanker/ideologi ligger bak? Seniorr�dgiver Ole Trygve Stigen Mitt navn er Ole Trygve Stigen, fra Shdir. Jobber til daglig i stab til Gunn-Elin Bj�rneboe, med noen omr�der, blant annet partnerskapssatsingen og lokalt folkehelsearbeid. Samt sosial ulikhet i helse og koordinering mot skolen. Jeg skal si en del om partnerskapssatsingen, men f�rst ta en sl�yfe om hva slags trender som jeg tror er viktige forutsetninger for at en har g�tt inn p� dagens satsing p� infrastruktur i folkehelsearbeidetMitt navn er Ole Trygve Stigen, fra Shdir. Jobber til daglig i stab til Gunn-Elin Bj�rneboe, med noen omr�der, blant annet partnerskapssatsingen og lokalt folkehelsearbeid. Samt sosial ulikhet i helse og koordinering mot skolen. Jeg skal si en del om partnerskapssatsingen, men f�rst ta en sl�yfe om hva slags trender som jeg tror er viktige forutsetninger for at en har g�tt inn p� dagens satsing p� infrastruktur i folkehelsearbeidet

2. 29.04.2005 | Folkehelsekonferansen 2005 | 2 Trender Fra sektorfokus til kommunefokus Fra kommunehelsetjeneste til kommune Fra prosjekter til planlagt og integrert virksomhet Fra fag til politikk Nye (?) prinsipper for oppgavefordeling Struktur � destrukturering - struktur Jeg vil si noe om noen trender som en har sett over tid. Dels er de overlappende, s� fremstillingen blir muligens litt rotete. Det kan gjerne diskuteres om beskrivelsen stemmer, og mitt st�sted er nasjonalt niv�. Mine kunnskaper er best p� nasjonale strategier og dels om det regionale niv�et. Empiri om kommuneplanet er begrenset, og oversikten mangler. Et st�sted i en kommune sier heller ikke alltid s� mye om helheten i norske kommuner. Jeg vil si noe om noen trender som en har sett over tid. Dels er de overlappende, s� fremstillingen blir muligens litt rotete. Det kan gjerne diskuteres om beskrivelsen stemmer, og mitt st�sted er nasjonalt niv�. Mine kunnskaper er best p� nasjonale strategier og dels om det regionale niv�et. Empiri om kommuneplanet er begrenset, og oversikten mangler. Et st�sted i en kommune sier heller ikke alltid s� mye om helheten i norske kommuner.

3. 29.04.2005 | Folkehelsekonferansen 2005 | 3 1. Fra sektorfokus til kommunefokus Det f�rste er fra sektorfokus til kommunefokus. Jeg tenker her p� to ulike grunntanker for organisering av samspillet mellom nasjonalt niv� og lokalt niv�. Det f�rste er fra sektorfokus til kommunefokus. Jeg tenker her p� to ulike grunntanker for organisering av samspillet mellom nasjonalt niv� og lokalt niv�.

4. 29.04.2005 | Folkehelsekonferansen 2005 | 4 To tiln�rminger NOU 1998:18 Det er bruk for alle refererer Asbj�rn R�iseland (1996) om to ulike tiln�rminger: Sektormodellen Kommunemodellen Sektormodellen er preget av en svak lokalgeografisk dimensjon, en sterk sektordimensjon hvor den sentrale helseforvaltningen har ansvaret p� sentralt niv� og henvender seg til den lokale helsetjenesten og helsepersonellet der. I kommunen er det helsetjenesten som har ansvaret. Sentrale helsemyndigheters virkemidler er konsentrert om lovgivning, p�virkning av helsepersonellet og �remerkede overf�ringer. R�iseland mener at fordelen ved modellen er at det er klare sentrale og lokale ansvarsforhold. Ulempen er at den har begrensede lokale tilpasningsmuligheter. Kommunemodellen p� sin side er preget av en sterk lokalgeografisk dimensjon, svak sektortilknytning og med mange departementer som har ansvar under koordinering av HOD som i denne modellen henvender seg til kommunen - og ikke direkte til helsetjenesten. Sentrale myndigheters virkemidler er gjennom verdip�virkning og kunnskapsformidling overfor alle typer akt�rer, og � �holde saken varm�. Modellen er preget av at det kan v�re forskjellige instanser/etater i kommunen som har ansvaret. Fordelen med modellen er lokal fleksibilitet, ulempen uklare ansvarsforhold og mangel p� lokalpolitisk forankring. I begge modeller p�g�r det lokalt tverrfaglig samarbeid, men p� forskjellig m�te. I sektormodellen er slikt samarbeid formalisert og mandatbasert. I kommunemodellen er det varierende og uformelt betinget av lokal organisering og lokale problem som skal l�ses. Terese Andrew, Hemil-rapport nr 3/1994: �Sammensl�ing av politiske utvalg er ett av redskapene som har v�rt benyttet for � styrke politisk helhetstenkning i stedet for sektortenkning (...). Det kan imidlertid virke som om helsemyndighetene forholder seg noe p� sidelinjen i forhold til denne kommunale utviklingen. Data i denne unders�kelsen tyder p� at helsetjenesten i kommunene ikke er en fullt integrert del av kommunen (etter endringen i 1984). Gamle tradisjoner med helsetjenestens forankring i et eget helsetjenestesystem � frikoblet fra det kommunale systemet � syntes fortsatt i henge noe igjen� Sektormodellen er preget av en svak lokalgeografisk dimensjon, en sterk sektordimensjon hvor den sentrale helseforvaltningen har ansvaret p� sentralt niv� og henvender seg til den lokale helsetjenesten og helsepersonellet der. I kommunen er det helsetjenesten som har ansvaret. Sentrale helsemyndigheters virkemidler er konsentrert om lovgivning, p�virkning av helsepersonellet og �remerkede overf�ringer. R�iseland mener at fordelen ved modellen er at det er klare sentrale og lokale ansvarsforhold. Ulempen er at den har begrensede lokale tilpasningsmuligheter. Kommunemodellen p� sin side er preget av en sterk lokalgeografisk dimensjon, svak sektortilknytning og med mange departementer som har ansvar under koordinering av HOD som i denne modellen henvender seg til kommunen - og ikke direkte til helsetjenesten. Sentrale myndigheters virkemidler er gjennom verdip�virkning og kunnskapsformidling overfor alle typer akt�rer, og � �holde saken varm�. Modellen er preget av at det kan v�re forskjellige instanser/etater i kommunen som har ansvaret. Fordelen med modellen er lokal fleksibilitet, ulempen uklare ansvarsforhold og mangel p� lokalpolitisk forankring. I begge modeller p�g�r det lokalt tverrfaglig samarbeid, men p� forskjellig m�te. I sektormodellen er slikt samarbeid formalisert og mandatbasert. I kommunemodellen er det varierende og uformelt betinget av lokal organisering og lokale problem som skal l�ses. Terese Andrew, Hemil-rapport nr 3/1994: �Sammensl�ing av politiske utvalg er ett av redskapene som har v�rt benyttet for � styrke politisk helhetstenkning i stedet for sektortenkning (...). Det kan imidlertid virke som om helsemyndighetene forholder seg noe p� sidelinjen i forhold til denne kommunale utviklingen. Data i denne unders�kelsen tyder p� at helsetjenesten i kommunene ikke er en fullt integrert del av kommunen (etter endringen i 1984). Gamle tradisjoner med helsetjenestens forankring i et eget helsetjenestesystem � frikoblet fra det kommunale systemet � syntes fortsatt i henge noe igjen�

5. 29.04.2005 | Folkehelsekonferansen 2005 | 5 Bakgrunnsbilde Helser�dene og distriktslegeordningen forsvant i 1984, men tradisjonen har levd videre Helsetjenesten som teknokrater/eksperter Folkehelsearbeid som helsesektorens ansvar, jf kommunehelsetjenesteloven Det er andre i salen som kan si mer helser�dene og distriktslegeordningen, men fra � v�re en egen struktur, med linje til karl Evang, s� ble en integrert i st�rre grad i kommunen. I kommunehelsetjenesteloven er profesjonene fortsatt gitt spesielle roller, men en mindre fremskutt rolle enn tidligere. Jeg oppfatter at s�rlig mange samfunnsmedisinere etterlyser en tydeligere styringslinje ovenfra. Folkehelsearbeidet gikk fra et fagsp�rsm�l til � bli trukket inn i mer demokratiske prosesser. Likevel � kommunehelsetjenesteloven peker klart p� helsetjenesten som ansvarlig for folkehelsearbeidet.Det er andre i salen som kan si mer helser�dene og distriktslegeordningen, men fra � v�re en egen struktur, med linje til karl Evang, s� ble en integrert i st�rre grad i kommunen. I kommunehelsetjenesteloven er profesjonene fortsatt gitt spesielle roller, men en mindre fremskutt rolle enn tidligere. Jeg oppfatter at s�rlig mange samfunnsmedisinere etterlyser en tydeligere styringslinje ovenfra. Folkehelsearbeidet gikk fra et fagsp�rsm�l til � bli trukket inn i mer demokratiske prosesser. Likevel � kommunehelsetjenesteloven peker klart p� helsetjenesten som ansvarlig for folkehelsearbeidet.

6. 29.04.2005 | Folkehelsekonferansen 2005 | 6 Forankring av folkehelsearbeidet Kommunehelsetjenesteloven � 1-2 (Helsetjenestens form�l) �Kommunen skal ved sin helsetjeneste fremme folkehelse og trivsel og gode sosiale og milj�messige forhold, og s�ke � forebygge og behandle sykdom, skade eller lyte. Den skal spre opplysning om og �ke interessen for hva den enkelte selv og almenheten kan gj�re for � fremme sin egen trivsel og sunnhet og folkehelsen.� Definisjonen i Khtl er delvis foreldet, og m� ses p� som et av flere viktige elementer i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet. Mange peker p� plan og bygningsloven, oppl�ringsloven etc. Det er i alle fall en kjensgjerning at lovgrunnlaget ikke er s� tydelig, men dette handler ogs� om manglende konkretisering og normering.Definisjonen i Khtl er delvis foreldet, og m� ses p� som et av flere viktige elementer i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet. Mange peker p� plan og bygningsloven, oppl�ringsloven etc. Det er i alle fall en kjensgjerning at lovgrunnlaget ikke er s� tydelig, men dette handler ogs� om manglende konkretisering og normering.

7. 29.04.2005 | Folkehelsekonferansen 2005 | 7 2. Fra kommunehelsetjeneste til kommune

8. 29.04.2005 | Folkehelsekonferansen 2005 | 8 �Den store helsepolitikken� �Den store helsepolitikken� � fokus p� p�virkningsfaktorer, heller enn sykdommer P�virkningsfaktorer p� helse bestemmes i en rekke samfunnssektorer Alle sektorer m� ta ansvar for sine bidrag til helse, sykdom og for tidlig d�d Styrke forankringen av folkehelsearbeidet i alle samfunnssektorer St�r innsatsen i forhold til potensialet? En snakker i folkehelsemeldingen om den store helsepolitikken. Dette er ment � peke ut av helsesektoren p� hvordan helse bestemmes i alle samfunnssektorer. Resonnementet som trekkes opp er at alle sektorer m� ta sin del av ansvaret. Partnerskapssatsingen peker p� denne dimensjonen p� regionalt og lokalt. Dette er ogs� viktig p� nasjonalt niv�, men her er en kommet kort. Jeg tror at mange har oppfattet resonnementet, men jeg er ikke sikker p� om en har forst�tt implikasjonene. Hvordan prioriterer shdir?En snakker i folkehelsemeldingen om den store helsepolitikken. Dette er ment � peke ut av helsesektoren p� hvordan helse bestemmes i alle samfunnssektorer. Resonnementet som trekkes opp er at alle sektorer m� ta sin del av ansvaret. Partnerskapssatsingen peker p� denne dimensjonen p� regionalt og lokalt. Dette er ogs� viktig p� nasjonalt niv�, men her er en kommet kort. Jeg tror at mange har oppfattet resonnementet, men jeg er ikke sikker p� om en har forst�tt implikasjonene. Hvordan prioriterer shdir?

9. 29.04.2005 | Folkehelsekonferansen 2005 | 9 NOU 2004:18 Helhet og plan Oppgavefokus fremfor akt�rfokus Kommunen fremfor helsetjenesten Det ble fremlagt en NOU for ikke lenge siden om gis et forslag til ny felles lovgivning for helse og sosialtjenestene i kommunene. Det er mye � trekke ut fra denne, men to momenter er i alle fall fokus p� oppgave heller enn akt�r, og fokus p� kommunen heller enn helsetjenesten. N�r det gjelder det f�rste s� handler dette blant annet om kommunelegens rolle, og den medisinsk faglige r�dgivningen. Det andre punktet handler om plasseringen av ansvaret et bestemt sted i kommunen. Det er et �pent sp�rsm�l hva som blir konsekvensene, men det bunner ogs� i hva slags tillit en gis kommunene. Det er �penbart at en svekker styringslinjen som ligger i sektormodellen. Samtidig s� var ogs� folkehelsemeldingen tydelig p� kommunens ansvar. Det ble fremlagt en NOU for ikke lenge siden om gis et forslag til ny felles lovgivning for helse og sosialtjenestene i kommunene. Det er mye � trekke ut fra denne, men to momenter er i alle fall fokus p� oppgave heller enn akt�r, og fokus p� kommunen heller enn helsetjenesten. N�r det gjelder det f�rste s� handler dette blant annet om kommunelegens rolle, og den medisinsk faglige r�dgivningen. Det andre punktet handler om plasseringen av ansvaret et bestemt sted i kommunen. Det er et �pent sp�rsm�l hva som blir konsekvensene, men det bunner ogs� i hva slags tillit en gis kommunene. Det er �penbart at en svekker styringslinjen som ligger i sektormodellen. Samtidig s� var ogs� folkehelsemeldingen tydelig p� kommunens ansvar.

10. 29.04.2005 | Folkehelsekonferansen 2005 | 10 NOU 2004:18 Helhet og plan �En velfungerende kommunal sosial- og helsetjeneste er i stor grad avhengig av helhetlig tiln�rming og tverrsektorielt samarbeid. En hovedm�lsetting med utformingen av lovverket om sosial- og helsetjenester i kommunene m� v�re � legge til rette for en mest mulig rasjonell og samordnet organisering av tjenestene i den enkelte kommune.� Et hovedsp�rsm�l er om denne nye retningen (om den blir vedtatt) vil bli tatt p� alvor eller v�re med � legitimere en ansvarsutydelighet som allerede er en klar tendens.Et hovedsp�rsm�l er om denne nye retningen (om den blir vedtatt) vil bli tatt p� alvor eller v�re med � legitimere en ansvarsutydelighet som allerede er en klar tendens.

11. 29.04.2005 | Folkehelsekonferansen 2005 | 11 Fra sektor til kommune? Uvisst i hvilken grad en reelt sett har hatt en paradigmeskifte Behov for kartlegning Har vi hatt et skifte fra sektormodellen til kommunemodellen? Ja i noen grad, men trolig forskjeller i landet. Det er behov for � kartlegge dette n�rmere, slik det er gjort i Sverige. At mye er skjedd er klart, og jeg vil dvele litt med �rsaker til dette�Har vi hatt et skifte fra sektormodellen til kommunemodellen? Ja i noen grad, men trolig forskjeller i landet. Det er behov for � kartlegge dette n�rmere, slik det er gjort i Sverige. At mye er skjedd er klart, og jeg vil dvele litt med �rsaker til dette�

12. 29.04.2005 | Folkehelsekonferansen 2005 | 12 I s� fall: hvorfor har skiftet skjedd? Nye folkehelseutfordringer? Fra smittevern til livsstil Fra det konkrete til det komplekse Innsnevring av mandatet for helsetjenesten? �kt vektlegging av helsetjenesten som en del av helheten i kommunen Har vi f�tt nye folkehelseutfordringer? Fortsatt er selvsagt smittevern viktig, men med det �kte livsstilsfokuset, s� har mange i helsetjenesten kasnkje opplevd en avmakt i forhold til deres p�virkningsmulighet p� disse faktorene. Andre sektorer m� p� banen, og den mer medisinsk-faglige kompetansen er ikke like n�dvendig? Har vi sett en innsvevring av helsetjenestens forst�else av hva som er deres oppgaver? Har kommunehelsetjenestens fokus dreid i kurativ retning (jf fastlegeordningen?) Har det v�rt organisatoriske forhold knyttet til effekten av ny kommunehelstjenestelov som har trukket helsetjenesten mer inn i den kommunale virkelighet?Har vi f�tt nye folkehelseutfordringer? Fortsatt er selvsagt smittevern viktig, men med det �kte livsstilsfokuset, s� har mange i helsetjenesten kasnkje opplevd en avmakt i forhold til deres p�virkningsmulighet p� disse faktorene. Andre sektorer m� p� banen, og den mer medisinsk-faglige kompetansen er ikke like n�dvendig? Har vi sett en innsvevring av helsetjenestens forst�else av hva som er deres oppgaver? Har kommunehelsetjenestens fokus dreid i kurativ retning (jf fastlegeordningen?) Har det v�rt organisatoriske forhold knyttet til effekten av ny kommunehelstjenestelov som har trukket helsetjenesten mer inn i den kommunale virkelighet?

13. 29.04.2005 | Folkehelsekonferansen 2005 | 13 3. Fra prosjekter til planlagt og integrert virksomhet

14. 29.04.2005 | Folkehelsekonferansen 2005 | 14 Diagnose av folkehelsearbeidet Tilfeldig, og avhengig av ildsjeler Prosjektbasert Svak politisk forankring Etter Samlet Plan h�stet vi f�lgende erfaringer (jf st meld 16): �Tidlig p� 1990-tallet gjennomf�rte sentrale myndigheter det omfattende, 5-�rige programmet Samlet Plan for helsefremmende og forebyggende tiltak. 140 millioner kroner ble fordelt p� 353 prosjekter i 141 kommuner. Erfaringene viste at de prosjektbaserte innsatsene i stor grad ble midlertidige aktiviteter utenfor de ordin�re kommunale prosessene - og utenfor politikernes synsvidde. Aktiviteten fikk en s�regen organisering og ble i for liten grad en integrert del av kommunens generelle arbeid. Forankring i et lokalt helsetjenestesystem frikoblet fra det �vrige kommunale systemet er et ugunstig utgangspunkt for � utvikle det lokale folkehelsearbeidet.� Etter Samlet Plan h�stet vi f�lgende erfaringer (jf st meld 16): �Tidlig p� 1990-tallet gjennomf�rte sentrale myndigheter det omfattende, 5-�rige programmet Samlet Plan for helsefremmende og forebyggende tiltak. 140 millioner kroner ble fordelt p� 353 prosjekter i 141 kommuner. Erfaringene viste at de prosjektbaserte innsatsene i stor grad ble midlertidige aktiviteter utenfor de ordin�re kommunale prosessene - og utenfor politikernes synsvidde. Aktiviteten fikk en s�regen organisering og ble i for liten grad en integrert del av kommunens generelle arbeid. Forankring i et lokalt helsetjenestesystem frikoblet fra det �vrige kommunale systemet er et ugunstig utgangspunkt for � utvikle det lokale folkehelsearbeidet.�

15. 29.04.2005 | Folkehelsekonferansen 2005 | 15 Resept Forankre folkehelsearbeidet som en integrert del av den kommunale virksomheten Ivareta helsehensyn i planprosesser Folkehelsemeldingen har her pekt p� to n�dvendigheter; folkehelsearbeid som en integrert del av den kommunale virksomheten. Mye folkehelsearbeid trenger ikke hete folkehelsearbeid (eller er vi opptatt av anerkjennelsen?) Det er viktig � ivareta helsehensyn i planprosesser. P� denne m�ten blir folkehelsearbeidet en integrert del av den strategiske innsatsen i kommunen, og kan bli tillagt vekt.Folkehelsemeldingen har her pekt p� to n�dvendigheter; folkehelsearbeid som en integrert del av den kommunale virksomheten. Mye folkehelsearbeid trenger ikke hete folkehelsearbeid (eller er vi opptatt av anerkjennelsen?) Det er viktig � ivareta helsehensyn i planprosesser. P� denne m�ten blir folkehelsearbeidet en integrert del av den strategiske innsatsen i kommunen, og kan bli tillagt vekt.

16. 29.04.2005 | Folkehelsekonferansen 2005 | 16 4. Fra fag til politikk Det er vanskelig � si om dette er n reell trend. En folkefiende var utvilsomt politisk, og det er ikke sikkert s�nn at vi skal bli mer politiske. Derimot b�r vi i st�rre grad l�fte tematikken inn i en politisk sammenheng, og gi gode beslutningsgrunnlag. Det er vanskelig � si om dette er n reell trend. En folkefiende var utvilsomt politisk, og det er ikke sikkert s�nn at vi skal bli mer politiske. Derimot b�r vi i st�rre grad l�fte tematikken inn i en politisk sammenheng, og gi gode beslutningsgrunnlag.

17. 29.04.2005 | Folkehelsekonferansen 2005 | 17 Demokratisering �Folkehelsearbeid er politikerjobb nr 1� Grensegang mellom folkehelsearbeid og lokalsamfunnsutvikling NOU 1998;18 Det er bruk for alle kalte folkehelsearbeid for politikerjobb nr 1. NOUen er kritisert for � sette dette i sammeneng med �kt vekt p� den lokale arbeidet, slik at det n�rmest ble hetende at lokalpolitikerne p� ordne opp. Selvsagt finnes det viktige virkemidler p� regionalt og sentralt niv� ogs�. Folkehelsearbeid handler i stor grad om lokalsamfunnsutvikling, og b�r v�re gjenstand for demokratiske beslutninger og vurderinger. De virkemidler som finnes lokalt b�r benyttes i st�rre grad. NOU 1998;18 Det er bruk for alle kalte folkehelsearbeid for politikerjobb nr 1. NOUen er kritisert for � sette dette i sammeneng med �kt vekt p� den lokale arbeidet, slik at det n�rmest ble hetende at lokalpolitikerne p� ordne opp. Selvsagt finnes det viktige virkemidler p� regionalt og sentralt niv� ogs�. Folkehelsearbeid handler i stor grad om lokalsamfunnsutvikling, og b�r v�re gjenstand for demokratiske beslutninger og vurderinger. De virkemidler som finnes lokalt b�r benyttes i st�rre grad.

18. 29.04.2005 | Folkehelsekonferansen 2005 | 18 5. Nye prinsipper for oppgavefordelingen

19. 29.04.2005 | Folkehelsekonferansen 2005 | 19 Prinsipper for oppgavefordelingen Lokale og regionale folkevalgte organer b�r ha ansvaret for oppgaver som krever lokal- og regionalpolitisk skj�nn Staten b�r ha ansvaret for standardiserte og regelorienterte oppgaver og kontrolloppgaver Staten b�r ha ansvaret for oppgaver som krever et nasjonalt helhetsgrep for god oppgavel�sning Oppgaver b�r l�ses p� lavest mulig effektive niv� Fylkeskommunen b�r ikke utvikles til en overkommune Endringer i oppgavefordelingen b�r redusere til redusert byr�krati

20. 29.04.2005 | Folkehelsekonferansen 2005 | 20 6. Struktur � destrukturering - struktur Dette er ment � v�re en beskrivelse av utviklingstrekk. Fra � ha en tydelig sektormodell, fikk en nedbygging av dette p� 80 og 90-tallet. Dette er ment � v�re en beskrivelse av utviklingstrekk. Fra � ha en tydelig sektormodell, fikk en nedbygging av dette p� 80 og 90-tallet.

21. 29.04.2005 | Folkehelsekonferansen 2005 | 21 En gradvis svekkelse? Sektormodellen hadde en klar organisasjon Endringene ved ny kommunehelsetjenestelov svekket organisasjonsmodellen Vanskelig � prioritere folkehelsearbeidet fremfor tjenesteproduksjon Samfunnsmedisin i krise?

22. 29.04.2005 | Folkehelsekonferansen 2005 | 22 Diagnosen Det mangler en tydelig organisering av folkehelsearbeidet p� regionalt niv� Det mangler en regional st�tte til det lokale arbeidet Det mangler en tydelig infrastruktur i kommunene for � h�ndtere de nye perspektivene p� folkehelsearbeid Nasjonalt og regionalt/lokalt arbeid er for adskilt Dette er noen mulige utlegninger om hva som er det organisatoriske problemet som partnerskap for folkehelse s�ker � l�se.Dette er noen mulige utlegninger om hva som er det organisatoriske problemet som partnerskap for folkehelse s�ker � l�se.

23. 29.04.2005 | Folkehelsekonferansen 2005 | 23 Resepten Partnerskap for folkehelse som infrastruktur for folkehelsearbeidet regionalt og lokalt Fylkeskommunen som regional utviklingsakt�r Sosial- og helseforvaltningen som st�tte til det regionale og lokale arbeidet Dette er tre tiln�rminger som er valgt for � l�se utfordringene, og som jeg foran kalte fra destrukturering til struktur. Forel�pig er dette i en tidlig fase, men jeg tror vi ser konturen av noe som i alle fall kan bli sv�rt viktig.Dette er tre tiln�rminger som er valgt for � l�se utfordringene, og som jeg foran kalte fra destrukturering til struktur. Forel�pig er dette i en tidlig fase, men jeg tror vi ser konturen av noe som i alle fall kan bli sv�rt viktig.

24. 29.04.2005 | Folkehelsekonferansen 2005 | 24 Organisatoriske dimensjoner Samspillet mellom stat, region og kommune Organisering av det tverrsektorielle arbeidet regionalt Organisering av det tverrsektorielle arbeidet lokalt