Diskriminerings- og tilgjengelighetslova

1. Diskriminerings- og tilgjengelighetslova Folkehelsedagane 2010 - Sogn og Fjordane. 7. desember 2010

2. Definisjoner Juridisk definisjon: Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig. Dtl, § 9 Plikt til generell tilrettelegging (universell utforming), 2. ledd (2009). • Faglig definisjon: • Universell utforming er • utforming av produkter og • omgivelser på en slik måte at • de kan brukes av alle • mennesker, i så stor • utstrekning som mulig, uten • behov for tilpassing og en • spesiell utforming. • The Center for Universal Design, North Carolina State University, USA (1997).

3. Forts. definisjoner • FN-konvensjonen om rettighetene til • mennesker med nedsatt funksjonsevne: • Med universell utforming menes: utforming av produkter, • omgivelser, programmer og tjenester på en slik måte at de • kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som • mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming. • Universell utforming skal ikke utelukke hjelpemidler for • bestemte grupper av mennesker med nedsatt • funksjonsevne når det er behov for det. • Norsk uoffisiell oversettelse - Artikkel 2. Definisjoner. • Konvensjonen ble undertegnet av Norge i mars 2007 • og ratifisering planlegges i 2010.

4. Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven • § 1. Formål • Lovens formål er å fremme likestilling og likeverd, sikre like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse for alle, uavhengig av funksjonsevne, og hindre diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. • Loven skal bidra til nedbygging av samfunnsskapte funksjonshemmende barrierer og hindre at nye skapes.

5. Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven • § 4. Forbud mot diskriminering • Direkte og indirekte diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne • er forbudt. • Med direkte diskriminering menes at en handling eller unnlatelse har • som formål eller virkning at personer på grunn av nedsatt • funksjonsevne blir behandlet enn andre blir, er blitt eller ville blitt • behandlet i en tilsvarende situasjon. • Med indirekte diskriminering menes enhver tilsynelatende nøytral • bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som fører • til at personer på grunn av nedsatt funksjonsevne stilles dårligere enn • andre. • Diskriminering som skyldes mangelfull fysisk tilrettelegging er • uttømmende regulert i §§ 9 og 12.

6. Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven • § 9. Plikt til generell tilrettelegging (universell utforming). 1., 3. og 4. ledd • Offentlig virksomhet skal arbeide aktivt og målrettet for å fremme • universell utforming innenfor virksomheten. Tilsvarende gjelder • for privat virksomhet rettet mot allmennheten. • Offentlig og privat virksomhet rettet mot allmennheten har plikt til • å sikre universell utforming av virksomhetens alminnelige • funksjon så langt det ikke medfører en uforholdsmessig byrde for • virksomheten. Ved vurderingen av om utformingen eller tilretteleggingen • medfører en uforholdsmessig byrde skal det særlig legges vekt på • tilretteleggingens effekt for å nedbygge funksjonshemmende barrierer, • hvorvidt virksomhetens alminnelige funksjon er av offentlig art, de • nødvendige kostnadene ved tilretteleggingen, virksomhetens ressurser, • sikkerhetsmessige hensyn og vernehensyn. • Brudd på plikten til å sikre universell utforming etter tredje ledd regnes • som diskriminering.

7. Universell utforming i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (rundskriv BLD, juli 2010) • Klargjør hvordan plikten om • universell utforming etter §9 skal • forstås. • Rundskrivet gir eksempler på: • hva plikten innebærer • hva som kreves av virksomhetene • hvordan de kan arbeide aktivt og målrettet • hvordan gangen i klagesaker er

8. Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven • § 10. Universell utforming av bygninger, • anlegg mv. • For bygninger, anlegg og uteområder rettet mot • allmennheten gjelder kravene til universell utforming i • eller i medhold av plan- og bygningsloven.

9. Plan- og bygningsloven • § 31-4. Pålegg om dokumentasjon og utbedring • Departementet kan gi forskrift om kommunens adgang til å gi • pålegg om dokumentasjon og utbedring av eksisterende • byggverk og installasjoner.   • Pålegg kan bare gis der utbedring vil gi vesentlig forbedring av • byggverkets eller installasjonens funksjon som tilsies av • tungtveiende hensyn til universell utforming, helse, miljø, • sikkerhet eller bevaringsverdi. I vurderingen skal det legges vekt • på kostnadene ved pålegget, antall brukere, hvilke farer eller • ulemper de utsettes for, og avstanden mellom den faktiske • tilstanden og gjeldende krav. • Kongen kan gi forskrift om at bestemte typer tiltak eller bestemte • typer eksisterende bygninger, anlegg eller uteområder skal • opparbeides slik at de blir universelt utformet. Det kan gis frist for • slik opparbeidelse.

10. Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven • § 11. Plikt til universell utforming av informasjons- og • kommunikasjonsteknologi (IKT) • 1. og 2. ledd • Med informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) menes • teknologi og systemer av teknologi som anvendes til å uttrykke, • skape, omdanne, utveksle, lagre, mangfoldiggjøre og publisere • informasjon, eller som på annen måte gjør informasjon anvendbar. • Nye IKT-løsninger som underbygger virksomhetens alminnelige • funksjon, og som er hovedløsninger rettet mot eller stillet til rådighet • for allmennheten, skal være universelt utformet fra og med 1. juli • 2011, men likevel tidligst tolv måneder etter at det foreligger • standarder eller retningslinjer for innholdet i plikten. For eksisterende • IKT-løsninger gjelder plikten fra 1. januar 2021. Plikten omfatter ikke • IKT-løsninger der utformingen reguleres av annen lovgivning.

11. Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven • § 12. Plikt til individuell tilrettelegging • Arbeidsgiver skal foreta rimelig individuell tilrettelegging av • arbeidsplass og arbeidsoppgaver for å sikre at en arbeidstaker • eller arbeidssøker med nedsatt funksjonsevne kan få eller • beholde arbeid, ha tilgang til opplæring og annen • kompetanseutvikling samt utføre og ha mulighet til fremgang i • arbeidet på lik linje med andre. • Skole og utdanningsinstitusjon skal foreta rimelig individuell • tilrettelegging av lærested og undervisning for å sikre at elever og • studenter med nedsatt funksjonsevne får likeverdige opplærings- • og utdanningsmuligheter. • Kommunen skal foreta rimelig individuell tilrettelegging av • barnehagetilbud for å sikre at barn med nedsatt funksjonsevne • får likeverdige utviklings- og aktivitetsmuligheter.

12. Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven • forts § 12. Plikt til individuell tilrettelegging • Kommunen skal foreta rimelig individuell tilrettelegging av • tjenestetilbud etter sosialtjenesteloven og kommunehelsetjeneste- • loven av varig karakter for den enkelte, for å sikre at personer med • nedsatt funksjonsevne får et likeverdig tilbud. • Plikten etter første til fjerde ledd omfatter ikke tilrettelegging som • innebærer en utforholdsmessig byrde. Ved vurderingen av om • tilretteleggingen medfører en utforholdsmessig byrde skal det særlig • legges vekt på tilretteleggingens effekt for å nedbygge • funksjonshemmende barrierer, de nødvendige kostnadene ved • tilretteleggingen og virksomhetens ressurser. • Brudd på plikten til individuell tilrettelegging etter femte ledd regnes • som diskriminering.

13. Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven • § 16. Håndheving • 1. ledd • Likestillings- og diskrimineringsombudet og • Likestillings- og diskrimineringsnemnda skal med • unntak av §§ 10 og 11 føre tilsyn med og • medvirke til gjennomføringen av loven her, jf. • Diskrimineringsombudsloven. Likestillings- og diskrimineringsombudet, www.ldo.no Likestillings- og diskrimineringsnemnda, www.diskrimineringsnemnda.no

14. Tre saker fra LDO • Gågata i Lillestrøm: • TV2-nyhetene melder • 9. oktober 2010: • Gata ble hinderløype for blinde. • Aronsløkka skole, Drammen: For å gjøre skolen tilgjengelig for alle trengs 15 millioner kroner Ledelinja må sannsynligvis flyttes. Kostnader: Minst 440 000 kroner.

15. Forts tre saker fra LDO • Fysioterapilokale i Ullensvang herad: Tiltak: Montere vanleg heis på utsida av bygget eller finne eit anna lokale til fysioterapitilbodet som er universelt utforma.

16. Annet regelverk UU/tilgjengelighet - eksempler • Plan- og bygningsloven • Arbeids- og velferdsforvaltningsloven • Arbeidsmiljøloven • Barnehageloven • Lov om offentlige anskaffelser • Lov om råd eller anna representasjonsordning i kommunar og fylkeskommunar for menneske med nedsett funksjonsevne mm • Opplæringsloven • Tobakkskadeloven • Valgloven

17. Universell utforming og folkehelse- to sider av samme sak? • Målgruppe universell utforming: • Mennesker i alle aldre, størrelser • og med ulike ferdigheter

18. Universell utforming - å ta høyde for mangfoldet! Alle aldre Med bevegelses- vansker Med barnevogn Med synsvansker Med bagasje Overfølsomme reaksjoner/ allergikere Stresset/ uoppmerk- somme Med hørselsvansker Med kognitive vansker Har språk- problemer

19. Kjennetegn ved universell utforming • En strategi/virkemiddel for å oppnå samfunnsdeltakelse for alle • Tilhører ingen fagprofesjon eller yrkesgruppe • Tidlig medvirkning med representanter for viktige brukergrupper gir best resultater • Gode resultater oppnås gjennom samarbeid på tvers av fag, sektorer og organisasjoner • Et dynamisk begrep med behov for konkretiseringer

20. Folkehelsearbeid: • tverrfaglig • sektorovergripende • avhengig av politisk forankring • alliansebygging mellom frivillige og offentlige aktører • St.meld.nr.16 (2002-2003) • Resept for et sunnere Norge. Folkehelsepolitikken

21. Folkehelsearbeid: • § 3 Definisjoner • I loven her menes med • b. folkehelsearbeid: samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade og lidelse, og som beskytter mot helse- • trusler, samt arbeid for en jevnere • fordeling av faktorer som direkte eller • indirekte påvirker helsen. • Høringsnotat: • Forslag til ny folkehelselov • HOD, 18. oktober 2010

22. Eksempler på universell utforming Tangen, Kristiansand

23. Eksempler på universell utforming Sentrum, Kristiansand

24. Eksempler universell utforming - IKT Kvalitetsvurdering av offentlige nettsteder 2010: Sogn og Fjordane Fylkeskommune - 33 prosent score på tilgjengelighet

25. Eksempler universell utforming - IKT Kvalitetsvurdering av offentlige nettsteder 2010: Fylkesmannen i Sogn og Fjordane - 87 prosent score på tilgjengelighet

26. Nettadresse:www.deltanettet.no K Takk for oppmerksomheten! Seniorrådgiver Randi Røed Andersen, randi.roed.andersen@bufdir.no