Den kulturelle skolesekken: Begeistring og byråkrati

1. Den kulturelle skolesekken: Begeistring og byråkrati Anne Homme Dr. Polit Forsker II Uni Rokkansenteret anne.homme@uni.no Lise H. Rykkja Dr. Polit Forsker II/Postdoktor Uni Rokkansenteret Universitetet i Bergen lise.rykkja@uni.no Presentasjon onsdag 17. april 2013 Møteplassen 2013, Stiklestad Regionalt kulturforum, Trondheim

2. Forskningprosjektom DKS 2010-2013 • Problemstilling: Hvilken betydning har Den kulturelle skolesekken på ulike nivå og for ulike aktører? • Hva er de ulike aktørenes målsettinger, interesser og verdier • Hvordan kommer disse til uttrykk i ulike praksiser, • Hvordan gjennomføres de politiske målsettingene, • Hvilke konsekvenser har Den kulturelle skolesekken for ulike aktører? • Samarbeid mellom Uni Rokkansenteret og Høgskolen i Bergen på oppdrag fra Kulturdepartementet

3. Hovedfunn i prosjektet • Den kulturelle skolesekken, kunsten, elevene, lærerne og skolen: • spenningsforholdet mellom kultur og skole består • lite rom for elevers deltakelse og medvirkning • uklart hvilken rolle lærerne kan innta i det «det magiske møte mellom kunster og elev» • Den kulturelle skolesekken, kunst- og kulturfeltet • lukrativ ordning for kunstnerne • tilpasning av kunsten til målgruppa og kunstens integritet • mangel på innsyn i utvalgsprosesser

4. Den kulturelle skolesekken - Forvaltningen og skolen • Stor variasjon og kompleksitet • kunst og kulturprosjekt • (ut)danningsprosjekt • demokratisk prosjekt • mangfoldighetsprosjekt • mellom kultur og skole • mellom kulturløft og kunnskapsløft • nasjonale mål og lokal forankring (Homme og Rykkja 2013 «Heftig og begeistret – skolesekkens heiagjeng») (Homme og Rykkja 2013 «Skolesekkforvaltning – krysspress og handlingsrom»)

5. DKS-organisasjonen

6. Begeistring: byråkratiet og skolen god, verdifull, unik, gave, suksess, magisk, dannende, utfordrende • Hvordan ser Skolesekken ut fra forvaltningens side? • Hvordan ser skolene på Skolesekken? • Datagrunnlag: feltarbeid, intervjuer, spørreundersøkelse • Statsvitenskapelig perspektiv: institusjonell teori, teorier om iverksetting av politikk

7. Byråkratene: DKS-ansatte i fylkeskommuner og kommuner

8. Iverksetting og institusjonalisering av Den kulturelle skolesekken: • Hva med ”DKS-byråkratiet”? • egen livsverden, faglighet, språk, og forestillinger om egen betydning • former mennesker • maskinrom: systemisk hukommelse eller avansert faglighet, kontroll med ressurser og realisering av prosjekter • skaper «skolesekkpolitikk» • sikrer rettsstaten: sørge for elevene skal få møte profesjonelle aktører fra kultursektoren

9. Krysspress… • Hvem? • Bakgrunn: kultur, administrasjon & utdanning: kunstnere, kunstvitere, administrativt utdannete • Heltid, deltid • Helhetlig ansvar vs ansvar for enkeltfunksjoner • Rammer • Nasjonale retningslinjer vs lokale behov • Mellom arbeidsgivers forventninger, kunstnerinteresser og skolefeltet • Lojalitetsforpliktelser: muligheter for valg

10. …. og handlingsrom • Hva gjør de? • former skolesekkprogrammet: kontakt med kunstnerne og kulturinstitusjoner, kulturformidlere, eksperter • produserer forestillinger, DKS-møter • koordinerer kontakten mellom kommuner/skoler og kunstnerne • Hvordan? • skjønn: egen kompetanse og erfaring, nettverk, festivaler/fagsamlinger, eksperter nasjonalt og lokalt • utvikling av teknikker og rutiner: kvalitet, ressurser, lokal forankring, medbestemmelse • «organisatorisk hykleri»: mangler samsvar mellom legitimering utad og interne prioriteringer • institusjonalisering: felles normer og regler

12. DKS i skolen • Spørreundersøkelsen: rektorer og kulturkontakter på 400 skoler • Stor oppslutning om ordningen

13. DKS i skolen Oppslutning om DKS. Prosent enig. N=432

14. DKS i skolen

15. DKS i skolen Elevenes utbytte av DKS ifølge rektorer og kulturkontakter. Prosent enig. N= 432.

16. DKS som godhetsmakt • Begeistring, entusiasme, oppslutning • Positive endringer både for kunst, kulturfeltet og skolefeltet (gjensidig tilpasning) • Kunstens egenverdi og kunstnernes eierforhold til ordningen (gir legitimitet) • Skolesekken preges av godhetsdiskurs som tildeler makt og definerer legitime posisjoner • Kritikk blir vanskelig, «illegitimt» • Utvikling, fornyelse og endring forutsetter at man stiller spørsmål, er åpen for konstruktiv kritikk og diskusjon

17. Skolesekkensutfordringer • Skolen og kultursektoren: ulik forståelse av mål, formål og kjernebegreper -> utfordring for gjennomføringen • Skolesekken for alle: ikke valgfri, alderssegregert, når ikke alle grupper • Estetiske fag i skolen: lærernes kompetanse og fagenes plass i skolen under press, flere eksterne kulturtiltak • Mangfold og flertydighet: mange skolesekker, uklar kvalitetsforståelse

18. Anbefalinger • Større åpenhet i utvalgsprosessene • Større mulighet til innsyn i programmeringsarbeid og utvalgspraksis • Større grad av medvirkning og innflytelse fra skolens aktører

19. Rapportering Breivik, Jan-Kåre og Cahtarina Christophersen (red.) (2013): Den kulturelle skolesekken Kulturrådets skriftserie, Bergen: Fagbokforlaget (under utgivelse)