Naturvitenskapelig allmenndanning - mer enn kunnskaper i naturfag?

1. Naturvitenskapelig allmenndanning - mer enn kunnskaper i naturfag? Stein Dankert Kolstø Institutt for praktisk pedagogikk

2. Agenda • Peke på ulike problemstillinger • Ikke beskrive situasjonen • Diskutere begrunnelser og mål • Problematisere relevansen av naturvitenskapelig kunnskap

3. Naturfag for alle • I skolen: • 10 + 1 år, minst! • 1 til 5 timer pr. uke (x 2?) • Til sammen ca. 930 undervisningstimer • Vi trenger gode begrunnelser for naturfag som skolefag!

4. Begrunnelser • Det økonomiske argument • Det praktiske argument • Det kulturelle argument • Det demokratiske argument • Ref: Sjøberg. S. (1997): Scientific literacy and school science – Arguments and second thoughts. In: Sjøberg & Kallerud (Ed): Science, Technology and citizenship. NIFU rapport 7.

5. Det økonomiske argument • Det er viktig at arbeidsstokken holder høyt nivå angående naturfaglige kunnskaper og ferdigheter • Motargumenter: • Naturvitenskapelig forståelse eller teknologiske ferdigheter? • Hvem er best lønnet? • Sammenheng mellom naturvitenskapelig kunnskapsnivå og BNP? • Ikke relatert til allmenndanning, men til spisskompetanse?

6. Det praktiske argument • Naturvitenskapelig kunnskap viktig for å kunne mestre dagliglivet bedre • Motargumenter: • Forveksling av naturvitenskap med teknologi? • Er kjennskap til Newtons lover nyttig for bilister? • Krever bruk av mobiltelefon naturvitenskapelig innsikt? • Handlingsregler (hvordan) mer enn naturvitenskap (hvorfor)?

7. Det kulturelle argument • Naturvitenskapen er et hovedelement i vår kultur og har vært med å forme vårt verdensbilde • Thomas Hylland Eriksen: • Å være uvitende om Darwins verk er en minst like stor dannelsesbrist som ikke å kjenne grunntrekk hos Marx og Freud • Darwinismen tematiserer • Forholdet mellom konkurranse og samarbeid • Menneskets frie vilje • Begrepet ”utvikling” • Forholdet mellom individ, art og økosystem • Ref: Eriksen, T. H. (1997): Vitenskapen og kulturlivet. Samtiden. 2/3

8. Det demokratiske argument • Naturvitenskapelig kunnskap viktig for å kunne delta i debatter og for å kunne gjøre seg opp begrunnede meninger • Mange av utfordringene i samfunnet har en naturfaglig komponent • Motargumenter: • Involvert naturvitenskap er ofte komplisert • Naturvitere er ofte uenige • Beslutninger bør være verdibaserte

9. Hvilke typer debatter bør ’alle’ kunne delta i? • Personlige valg • Bruke fluor tabletter? • Politiske valg • Bygge gasskraftverk? • Forskningspolitiske prioriteringer • Satse mer på forskning på elementærpartikler? Sosio-vitenskapelige kontroverser

10. Hvilke kunnskaper trengs? For å • kunne forstå kontroversene • kunne delta i diskusjonene • kunne gjøre seg opp en gjennomtenkt mening

11. Sosio-vitenskapelige kontroverser • Kjennetegn • Risikofokuserte • Dobbeltkontroverser • Forskningsfront • Ekspertuenighet

12. Ekspertuenighet

13. ”Høyspentledningsaken” Ref: Wormnæs, O., & Vistnes, A. I. (1994). Kan vi stole på vitenskapen? Oslo: J. W. Cappelens Forlag.

14. Ekspertuenighet og naturfag i skolen • Ekspertuenighet ukjent begrep? • Naturfag som produkt i skolen: • Universelle fakta • Naturvitenskap som prosess i skolen: • Naiv utgave av positivisme? • Naturvitenskap som institusjon i skolen: • Fraværende?

15. Hvilke ’basal-kunnskaper’ trengs? • Kunne forstå problemstillingen • Kunne skille ulike problemstillinger • Kunne forstå naturvitenskapelige resonnementer? • Relevant fagstoff varierer fra sak til sak! • Vi vet ikke!

16. Hvilke sakskunnskaper trengs? • Ulike handlingsalternativ • Ulike konsekvenser av handlingsalternativene • for eksempel risikoer • Estimat for sannsynligheten av ulike konsekvenser

17. Naturvitenskap marginaliseres? • En observasjon (Prosjekt DoCTA): • Elever diskuterte etiske sider ved genteknologi • De brukte naturvitenskapelige ’ord’ i diskusjonene • Umulig å se fra ordbruken om de hadde forstått ordenes naturvitenskapelige betydning • Min hypotese: • Naturfaglige ord brukes ikke som merkelapper på naturvitenskapelig kunnskap, • men brukes som merkelapper på saker og problemområder

18. Hvordan tolker allmennheten ekspertuenighet? • Elever i min doktorgrads-studie: • Ekspertuenighet gjør det vanskelig • Noen er kanskje inkompetente • Noen er kanskje styrt av interesser • ”Ingen vet …”  ”Det er umulig å vite sikkert…”  Kunnskapsrelativisme?

19. Hvordan ønsker vi at allmennheten skal tolke ekspertuenighet? • Naturvitenskap som prosess: • Forskningsfront • Påstander legges fram for diskusjon • Etablert kunnskap • Konsensuelle fakta • Fra forskningsfront til etablert kunnskap: • Argumentering og uenighet • Legitimt og nødvendig

20. Naturvitenskapelig allmenndanning • Naturvitenskap som prosess • På laboratoriet (”metode”) • Sosiale prosesser • Naturvitenskap som produkt • ”Explanatory stories”, f.eks: • Partikkelnaturen til materien • Sykdommer og mikroorganismer

21. Allmenndanning og forskningsfront • Hvis forskere er uenige og i letefasen: • Hvordan skal menigmann vurdere påstandene? • Lettere med kunnskap om naturvitenskap som prosess? • Menigmann må konkludere der forskere mener ennå ikke å kunne konkludere? • Menigmann vurdere vitenskapelig holdbarhet? • Eller basere seg på påstander det er faglig enighet om? • ”Usikkert om ’det’ innebærer en risiko for ’skade’, risikoen er i tilfelle ’liten’.” • Hvem ’bestemmer’ hva det er enighet om?

22. Informasjonsvurdering • Fenomenologisk analyse av vurderingsstrategier: • Gi opp naturvitenskapelig dimensjon • Se etter pålitelighetsindikatorer • Bruke vitenskapelige kriterier • Bruke kontekstuelle kriterier

23. Gi opp naturvitenskapelig dimensjon • Tar beslutningen på grunnlag av argumenter uten naturvitenskapelig dimensjon

24. Pålitelighetsindikatorer • Fokuserer på innhold, men uten at kriteriene kan regnes som vitenskapelige • Øker tiltro?: • Kildehenvisninger og referanser • Faglig inntrykk / mange faglige detaljer • Logikk i argumenteringen • Svekker tiltro?: • Bruk av manipulerende retorikk • Ensidighet i framstilling

25. Vitenskapelige kriterier • Fokuserer på innhold, ikke på kjennetegn ved kilden til informasjonen • Krevende: • Læres gjennom fagutdanning • Varierer fra fag til fag • Legitimt for lekfolk å fokusere på kontekstuelle faktorer?

26. Kontekstuelle kriterier • Fokuserer på kjennetegn ved kilden til informasjonen, ikke på innhold • Eksempler på kriterier • Kompetanse • Anseelse i forskningsmiljøet • Finansiering • Interesser • Verdier • Nøytralitet (?) • Forutsetter kunnskap om naturvitenskap som institusjon?

27. Naturvitenskapelig allmenndanning I forhold til sosio-vitenskapelige kontroverser Forutsetter kunnskap om: A Naturvitenskap som produkt B Naturvitenskap som prosess C Naturvitenskap som institusjon

28. Alle lysark er lagt ut på min hjemmeside: www.uib.no/people/pprsk/Dankert/