1 / 22

Muligheter og utfordringer for primærhelsetjenesten ved innføring av samhandlingsreformen

Muligheter og utfordringer for primærhelsetjenesten ved innføring av samhandlingsreformen. Guri Rørtveit Professor dr. med. Institutt for samfunnsmedisinske fag. Johanne, 83 år KOLS Diabetes Osteoporose Hjerteinfarkt Hjertesvikt Deprimert i perioder Blodpropper; marevanbehandling.

trung
Download Presentation

Muligheter og utfordringer for primærhelsetjenesten ved innføring av samhandlingsreformen

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Muligheter og utfordringer for primærhelsetjenesten ved innføring av samhandlingsreformen Guri Rørtveit Professor dr. med. Institutt for samfunnsmedisinske fag

  2. Johanne, 83 år KOLS Diabetes Osteoporose Hjerteinfarkt Hjertesvikt Deprimert i perioder Blodpropper; marevanbehandling En typisk pasient i allmennpraksis

  3. Allmennmedisin er karakterisert av • Bredt sykdomspanorama • Høy kompleksitet • Stor usikkerhet • Begrenset støtteapparat • Del av kommunehelsetjenesten – organisatorisk og medisinsk-faglig frittstående i forhold til foretakene

  4. Samhandlingsreformen sett fra: • Helse- og omsorgsdepartementets ståsted • Gode og helhetlige tjenester • Økonomisk bærekraft • Primærhelsetjenestens ståsted • Ivareta folks behov på en god måte • Anerkjennelse som helsetjenestens grunnmur • Få den nødvendige støtte: faglig, organisatorisk og økonomisk • Universitetenes ståsted • Endring av utdanning • Strategi for forskning

  5. Hvilke krav stilles til universitetene?1. Utdanning

  6. «Spesialisthelsetjenesten og utdanningsinstitusjonene må i større grad tilpasse seg kommunenes behov» • Utdanne leger som har • Samhandlingskompetanse • Vurderingskompetanse • Evne til å arbeide tverrfaglig • Bedre kompetanse i samfunnsmedisin og folkehelsearbeid • En større andel av legene skal jobbe i kommunene og må utdannes med dette formål

  7. Hvordan? • Vurder studieplanenes innhold • Styrke vekten på folkehelse, forebygging, samfunnsmedisin og allmennmedisin • Endre den sykehusbaserte utdanningen • Utvikle det pedagogiske formatet • Langt mer fellesundervisning • Utvid studiearenaene • Bruk sykehjemmene! • Flere og lengre praksisperioder i allmennmedisin • Andre kommunale arenaer -> tverrfaglighet • Ny stortingsmelding om utdanning

  8. «Blant annet skal medisinstudentene i større grad ut av sykehuset og utplasseres i primærhelsetjenesten tidlig i løpet av studiet. Det er behov for mer helsepersonell i primærhelsetjenesten.»

  9. Hvilke krav stilles til universitetene?2. Forskning

  10. Departementet foreslår imidlertid en ny lovbestemmelse som gir kommunen et medvirkningsansvar for forskning.

  11. «Dekanmøtet i medisin foreslår en regulering av samarbeidet mellom kommuner og forskningsinstitusjonene.» • «Departementet mener imidlertid at kommunene bør står fritt til selv å vurdere hvordan medvirkningsansvaret til forskning skal organiseres og videreutvikles. Det foreslås derfor ikke en lovfesting av samarbeid om forskning (…) mellom kommuner og universitets- og høyskolesektoren eller øvrige forskningsinstitusjoner.» • Lovfester plikt til å omtale forskning i de lokale samarbeidsavtalene mellom helseforetakene og kommunene!

  12. Universitetene kan likevel velge en offensiv strategi • Kommunene får en lovfestet plikt til å medvirke til og tilrettelegge for forskning • Forskning i primærmedisin må utvikles: • Øke fleksibilitet for forskere som også er klinikere • Kombistillinger kommunehelsetjeneste/universitet • Bidra til å utvikle strukturer for allmennmedisinsk forskning • Tilrettelegge for dobbeltløp for ph.d.kandidater

  13. Andel leger med doktorgrad

  14. Utvikling av allmennmedisinsk forskning senere tid • 2006: Fire allmennmedisinske forskningsenheter • Basisfinansiering 2011: 12,8 mill. til fordeling • 2005: Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (Bergen) • 2005: Nasjonalt senter for distriktsmedisin (Tromsø) • 2006: Antibiotikasenteret for primærmedisin (Oslo) • Alle opprettet via tilskudd fra Helse- og omsorgsdepartementet • 2007: Allmennmedisinsk forskningsfond opprettet av Dnlf

  15. Samarbeid med kommunene om undervisning og forskning: Hvilke utfordringer står vi overfor?

  16. Strukturelle utfordringer • 430 kommuner, 4000 fastleger • Mangler infrastruktur for klinisk forskning • Mangler tilgang til data • Mangler primærmedisinsk register • Trenger utvikling av forskningsnettverk • Økonomiske utfordringer • Fastlegene kan få undervisningsplikt, men dette må finansieres • Kulturelle utfordringer • Forskning må ledes fra de allmennmedisinske forskningsinstitusjonene • Kommunehelsetjenesten er en selvstendig tjeneste

  17. Råd • Etabler strukturer og avtaler – selv om det ikke er lovpålagt • Vær innstilt på høy fleksibilitet • Ha konkrete tilbud å gi og krev konkrete leveranser tilbake • Ha respekt for kommunehelsetjenestens vilkår og arbeidsformer • Bruk de allmennmedisinske forskningsmiljøene som kjenner forholdene!

  18. ”Today, thedisproportionatefocuson hospitals and sub-specialization has become a major sourceofinefficiency and inequality” Universitetene kan bidra til en styrket primærhelsetjeneste – hvis de vil! God primærhelsetjeneste er viktig

More Related