L. A. Heløe: Samhandlingsreformen

1. L. A. Heløe:Samhandlingsreformen • Kort oversikt over • bakgrunn, • formål • og virkemidler. • Utfordringer: Vil kommunene makte oppgavene? Blir forebyggende arbeid tilstrekkelig vektlagt?

2. Samhandlingsreformen • Målet er å redusere presset på helsetjenesten ved å satse sterkere på helsefremmende og forebyggende arbeid. Bedre kommunehelsetjenesterskal avlaste sykehusene • Strategien består i å samle kommunenes helse- og sosialtjenester under én lov og å styrke samhandlingen med sykehusene. • Kommunene pålegges flere og tyngre oppgaver og interkommunale samarbeidsavtaler om oppgaveløsningene. • Det innføres kommunal delbetaling for enkelte typer sykehusbehandling. Pengene som kommunene skal betale med, hentes fra de statlige sykehusbevilgningene. • Kommunene pålegges en rekke oppgaver mht planlegging, organisering, gjennomføring, overvåking og evaluering av egen virksomhet. Til gjengjeld skal kommunene kunne stå relativt fritt med hensyn til valg av organisasjonsmønster.

3. Lovgrunnlaget for Samhandlingsreformen: • Ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester • Ny folkehelselov • Skal følges opp av en nasjonal helse- og omsorgsplan

4. Dagens situasjon: Tredelt ansvarsfordeling • Kommunene: Forvaltningsansvar for primærhelsetjenester, forebygging, pleie- og omsorg (bl a sykehjem), sosiale tjenester, rehabilitering, boligspørsmål, arbeidstilbud • Staten v/RHFene: Spesialisthelsetjenesten (i hovedsak sykehusene), veiledning, tilsyn • Fylkeskommunene: Tannhelsetjenesten og deler av folkehelsearbeidet, fylkesplaner

5. Tre styringsfaser Det sentraliserte fagstyre (”Det Karl Evangske regime”): Sterk medisinskfaglig innflytelse over styring og organisering Det lokalsamfunnsbaserte, folkevalgte styresettet: Klarere skille mellom politisk styring og faglig forvaltning Det næringslivs- eller markedsbaserte fagstyre ( ”Det markedsteknokratiske fagstyre”, NPM-inspirert) Styringen delegert til de regionale foretaksstyrene og administrasjonen (hybrid av desentralisering og sentralisering)

6. Kommunene og de skiftende styringssignalene • I kommunenes første 100 år var staten opptatt av at kommunene ikke påtok seg mer enn de måtte. I dag minst like viktig at kommunene gjør det de er lovpålagt • Ca. 1975-90: Den kommunale friheten stod i høysetet • Ca. 1990-2000: Vektlegging av nasjonal likhet og statlig styring (pålegg i form av handlingsplaner) • Fra ca. 2000: Vinden snur igjen. Nye moteord som partnerskap, dialog, tillit, respekt, gjensidighet og likeverd • Tilsløring av det asymmetriske forholdet mellom stat og kommuner. ”En pliktlov for kommunene”.

7. Velferdskommune kontra lokaldemokrati • Dagens kommuner er kontraktører for statlig velferdspolitikk • Generalistkommune-prinsippet: Alle kommuner – små som store – har de samme oppgavene. Men forutsetningene svært ulike • Stadig nye lovpålegg utfordrer lokaldemokratiet: styringsmulighetene er små og pasientrettighetene mange • Kommunene for små og oppgavemengden for stor? Politisk stridsspørsmål

8. Utfordringer for samhandling • Sammenslåing av helse- og sosialtjenesten i kommunene • Samhandling over kommunegrenser • Samhandling med spesialisthelsetjenesten • Transaksjonskostnader • Ulik styringssystem og styringskultur i kommune- og spesialisthelsetjenesten • Strid om kommunenes rett til valg av organisasjonsform og om ”profesjonsnøytralitet” • Jussen og økonomien på kollisjonskurs? • Svekkes klageretten?