400 likes | 499 Views
Landbruk på dagsorden Agderlandbruket i dag – utviklingstrekk. Landbruksdirektør Dag Petter Sødal 18. Januar 2011. Fokus for innlegget:. Avvikling Utvikling ? Holdningsendring på gang !. Hvordan tolke det som skjer i paradoksenes sektor?.
E N D
Landbruk på dagsordenAgderlandbruket i dag – utviklingstrekk Landbruksdirektør Dag Petter Sødal 18. Januar 2011
Fokus for innlegget: • Avvikling Utvikling ? • Holdningsendring på gang !
Hvordan tolke det som skjer i paradoksenes sektor? • Det viktigste av alt – men ofte lite verdsatt ? • Enorm velstand = høyt kostnadsnivå • Omstilling er bra, men forandringer bør unngås? • Full gass og sterk brems samtidig! • På grunn av – eller på tross av – politikken? • Ser vi en avvikling eller utvikling? • Tror vi på blårussen eller idealistene? • Den mest politiske av alle næringer, likevel styrt av teknologisk utvikling og økonomiske tyngdelover?
Konklusjon og anbefaling • Vi må alle ha kaldt hode, varmt hjerte og mye is i magen! • Vi må alle bidra til å forsterke og videreføre den holdningsendring som åpenbart er på gang i Agder-landbruket!
Nationen, januar 09: Depråd Grue om de tydeligste trender 1999-2009: • Rogaland drar fra, mens produksjonen på Vestlandet, Agder og i Telemark synker mest
Verdiskaping i Agder-jordbruketNILF - Tall fra 2006 • Brutto omsetning ~ en drøy milliard • Prod. kostnader ~ca 2/3 • = Netto verdiskaping ~ ca 1/3, 326 mill kr • Nesten 2000 årsverk i jordbruk, derav VA1250 • Tilleggsnæring og økonomisk ringvirkning • Skogen i tillegg
Mange bor – få driver • 13.000 landbrukseiendommer (små!) • 8.000 med bosetting • 1.910 søker produksjonstillegg (<1.200 i VA) • NILF: Agder relativt gode på tilleggsnæring
Skogsektoren på Agder • Omsetning 3,7 mrd kr – 2100 ansatte - 120 bedrifter
Strukturrasjonalisering i melk og sau: = avvikling eller utvikling? = på grunn av, eller på tross av politikken?
Avvikling – eller produktivitetsøkning? Kornproduksjon som eksempel • Med samme produktivitet, avlinger og faktorbruk, nå som i 1990, ville inntekten pr årsverk vært mellom 150.000 og 200.000 kroner lavere, • Avlingene de siste 5 år var i gjennomsnitt 70/kg daa høyere enn i perioden 1980-1985 = ca 400 mill kr • Produktivitetsutvikling vil fortsatt skje og være nødvendig!
Budsjettstøtte til melkeproduksjonsbruk i ulik størrelse, og i forskjellige områder. Kroner pr ku Verdi av jordbruksfradraget er ikke inkludert
Muligheter som tas i bruk • Svinekjøtt og ammeku øker • Juletre og pyntegrønt – store perspektiver • Kirsebær, bringebær og jordbær • Hest (?) • Chipspotet og tidligpotet • Servering og ”Inn på tunet” • Småskala mat (?)
Hva med arealene? • Mange bor – få driver • Leiejordsprosenten • Eiendomsmarkedet – effekt av nye regler? • Arealet opprettholdes fortsatt (nesten) av stadig færre foretak - men hvor lenge? • Ekstensivering – store lokale variasjoner • ”Beitepussertillegg” – vil det presse seg fram?
NILF, Driftsgranskningene • Jordbruksinntekta til jærbøndene gjekk ned med vel ein prosent frå 2008 til 2009, men var likevel den beste regionen i landet med kr 281 200 per årsverk. • I resten av Rogaland og Agder auka jordbruksinntekta med fire prosent, til kr 218 400 per årsverk. • Sjølv med ein nedgang i jordbruksinntekta på kr 7100 per årsverk, var det bruka med mjølkeproduksjon kombinert med svinehald på Jæren som oppnådde best resultat i 2009, med kr 408 800 per årsverk.
Inntektsmulighet Stor spredning – det er lønnsomt å være god, og det er mulig å mislykkes Satse på kompetanse og kvalitetsarbeid Ønsker mer investeringsstøtte – lavere risiko Når kan vi anbefale ungdommen å investere?
Holdningsendring på gang • Bonden fra driftsleder til bedriftsleder • Landbrukets eget ansvar for rekrutteringen – snakker vi ungdommen ned – eller opp? • Politikernes ansvar for snakke landbruket opp! • Samfunnskontrakt og global etikk
For hvem tar ordføreren hatten av? • Kvinesdal kommune har 114 gårdsbruk i drift – Øye smelteverk har 240 ansatte • Fibo-Trespo i Lyngdal har 95 ansatte – mens det er 88 gårder • Foss Bad har 37 ansatte – mens Birkenes har 68 gårder
Utvikling eller avvikling – Dag Petter’s 4 hakk i plata:
(1) Vår felles utfordring: • Skal vi unngå å lande på ”0”, må vi gjøre noe nå! • Vi må få i gang diskusjonen i grendene om framtida for husdyrbruket! • = En felles dugnad for å få med oppegående landbruk og livskraftige bygder inn i framtida
(2) Hva kan Agder-landbruket gjøre ? • Satse framover som volumprodusent ? • Ved å bli større? • Ved å spesialisere seg og kutte kostnader? • Dekke mer av verdikjeden – lokal foredling, direktesalg, turisme ? • Nye bein å stå på – på bruket ?
(3) Obs: • ”Hvor i bygda skal fjøset ligge?” • ”Nå er hogstmaskinen på veg inn i fjøset” • Samarbeid er mye mer enn store samdrifter!
(4) Uten investeringer– ingen husdyrUten husdyr – ingen åpne landskap
Konklusjon og anbefaling • Kaldt hode, varmt hjerte og mye is i magen! • Vi må alle bidra til å forsterke og videreføre den holdningsendring som åpenbart er på gang i Agder-landbruket!