PROSJEKT FAGOPPLÆRING OG PTF Sten Roger Sandnes. Viktigste prosjektet i NFK!!

1. PROSJEKT FAGOPPLÆRING OG PTF Sten Roger Sandnes. Viktigste prosjektet i NFK!! Foto: Crestock

4. Tett på overgangen elev –lærling. • Resultatmål for skolene: • Skolene skal ha ansvaret for å formidle elever til læreplass i bedrift. • Tilrettelegge for å skaffe flest mulig elever forhåndsavtale med bedrifter. (PTF) • Skolen er ansvarlig for å formidle opplæringskontrakt for lærekandidatene. • Skolene skal bidra til å skaffe flere lærebedrifter. • Gi tilbud om opplæring til elever som ikke får læreplass/ skolene skal være i beredskap for sine elever for et vg3.

5. SAMFUNNSKONTRAKTEN • HOVEDMÅL: • Sikrer god kvalitet i hele opplæringsløpet! • Flere gjennomfører • RESULTATMÅL: • Antall godkjente lærekontrakter skal øke med 20% til 2015 (utg.pkt 2011, 640-769) • Øke antall voksne som tar fag- og svenneprøve • Øke antall lærlinger som gjennomfører og består fag- og svenneprøven • + Vekslingsmodellen og forskning Kunnskapsløftet

6. Ulike fleksible opplæringsløp Skole-/bedriftsopplæring, teori og praktisk opplæring med prøver Fag-/svenneprøve Eksamen i programfagene Bedrift T E O R i T E O R i Teori VG 3 Bedrift T e o r i Relevant praksis i faget. Minst 60 mnd. Bedrift Bedrift VG 2 VG 1 VG 1/VG 2 Fleksible løp Alternativer Praksiskandidat 2+2 år 28.08.2014

7. Opplæringslovenmed forskriftKap.4 - fagopplæring • § 4-1 Hvem som er lærling og lærekandidat • § 4-2 Særlige rettigheter og plikter for lærlingen • § 4-3 Godkjenning av lærebedrift • § 4-4 Rettigheter og plikter til lærebedriften • § 4-5 Lærekontrakt og opplæringskontrakt • § 4-6 Endring og heving av lærekontrakt og opplærings- kontrakt • § 4-7 Internkontroll i den enkelte lærebedriften • § 4-8. Oppgavene til fylkeskommunen knyttet til fag- og yrkesopplæringa

8. Prosjekt formidling av Lærekandidat. • Fylkestinget har i flere omganger ytret ønske om at mer av formidlingen av læringer og lærekandidater skal gjennomføres i den videregående skole hvor eleven har gjennomført undervisningen. • Prosjektet tar sikte på i første omgang å sikre den svakeste gruppen en opplæringskontrakt. Erfaringer med prosjektet er også ment å få en oversikt om hvordan formidling av lærlinger kan gjennomføres av skolene.

9. Hva er en Lærekandidat? • Dersom du tar sikte på en mindre omfattende prøve enn fag-/svenneprøve, en kompetanseprøve, kan du inngå opplæringskontrakt med en lærebedrift. Da er du lærekandidat. MEN: • Hvis det i løpet av læretiden viser seg at du likevel kan oppnå fag/svennebrev, kan opplæringskontrakten, etter samtykke fra fylkeskommunen, endres til ordinær lærekontrakt.

10. Hvem er Lærekandidaten. • Kan ha stort fravær – faglig svak. • Ikke bestått i fag. • Diagnoser. • Spesialundervisning. • Skoletrøtt. Gjenspeiler seg ofte i ikke vurderinger fra grunnskolen (fritak for karakterer i fag), og dermed kan få problemer med og få vurderinger i vdr.skole. Elever som blir definert som psykisk utviklingshemmende er IKKE lærekandidater.

11. Rettigheter. Opplæringskontrakt i læreforholdet / ansettelse i bedriften under opplæringstiden.  • Like rettigheter som lærlingen. • Lik lønn som lærling under læretiden. • Lik rettigheter ift Statens Lånekasse. • Har Instruktør i bedriften. • Oppfølging av opplæringskontor/skole. • Følger mappemodelen som metode i opplæringen. Det følger med 50 000,- for tilrettelagt opplæring i bedrift. (Gjelder det første opplæringsåret)

12. Utdanningsnivå. • Lærekandidatordningen er en god opplæringsmodell for søkere som har kompetanse på et lavere nivå enn fagbrev/svennebrev som mål. • Mål i opplæringsplanen «kan» hentes fra forskjellige programfagområder. • Normalt skal samme modell følges som i lærlingordningen, med to år i skole og to år i bedrift. Kan starte allerede etter 10 kl.(4.år lære i bedrift) • Lærekandidaten får godkjent 12.mnd læretid for Vg1 og/eller Vg2 selv om de ikke har fullført og bestått

13. Refleksjonsoppgave. • Hvordan kan faget PTF bidra til økt karriereveiledning? • Hvordan kan faget PTF bidra til økt kvalitet på opplæringa? • Hvordan kan ulike aktører bidra til dette? • Hvordan kan/skal en felles mal for individuell plan og dokumentasjon og vurdering se ut i PTF? • Hvordan samarbeider dere med næringslivet for å sikre et godt innhold i tråd med læreplanene, som henger sammen med sluttkompetansen? (Ser opplæringen i et fireårig perspektiv)

14. Hva er Prosjekt til fordypning. Innført som fag til utdanningsreformen, Kunnskapsløftet i 2006. PTF skulle: • Bedre tilpasset opplæring ut fra elevenes forutsetninger. • Bedre samarbeid mellom skole og næringsliv. • Regionalt og lokalt næringsliv mulighet til å definere innholdet. • Lage lokale læreplaner. • Lokale læreplanene skal beskrive hvordan dokumentere arbeidet underveis. • Vdr.skole har ansvaret for både planlegging og gjennomføring. • Vdr.skole følge opp elev ute i bedrift, og sette karakter. • Vdr.skole ansvar for verneutstyr/sikkerhetsutstyr og forsikring. • Bedriftene har ansvaret for å gi elevene opplæring.

15. Organisering av Prosjekt til fordypning.. • Hvor foregår prosjekt til fordypning? • Skole ? • Bedrift ? Hva sier læreplan? • Vg1, yrkesorientering. • Vg2, faglig fordypning. På Vg1 har faget i stor grad fått preg av yrkesorientering. Elevene introduseres for en rekke ulike fag og yrker, og mye av undervisningen foregår på skolen. På Vg2 er det vanligere at PTF gjennomføres som praksisperioder i arbeidslivet, med større muligheter for faglig fordypning.

16. Evaluering Prosjekt til fordypning.FAFO, u.dir. Praksis i arbeidslivet er mest vellykket • Skoleeierne og skolene har fått stor frihet til å bestemme hvordan de skal organisere gjennomføringen av prosjekt til fordypning. De bestemmer også i stor grad hvilket innhold faget skal ha. På Vg1 gjennomfører de fleste elevene prosjekt til fordypning på skolen, enten i klasserommet eller i skoleverkstedet. På Vg2 brukes arbeidslivet oftere som arena, og gjerne over lengre perioder. Elevene opplever at praksisen i arbeidslivet gjør det lettere å forstå innholdet i skolefagene. De sier også at de blir mer motivert for å jobbe med skolefagene når de ser hvordan kunnskapen blir brukt i det praktiske arbeidslivet.

17. Evaluering Prosjekt til fordypning.FAFO, u.dir. Prosjekt til fordypning er et springbrett til læreplass. • Et flertall av elevene forteller at prosjekt til fordypning gjorde det lettere for dem å få læreplass. De mener at faget har gjort dem mer forberedt på læretiden enn de ellers ville vært. Elevene har likevel opplevd overgangen fra skole til lærebedrift som stor, og flere forteller at de har måttet «lære alt på nytt». Faget gir elevene bedre grunnlag for å velge yrke • Selv om det er store forskjeller mellom de ulike fagene, konkluderer forskerne med at prosjekt til fordypning gir elevene et bedre grunnlag for å velge utdanning og yrke. Faget øker motivasjonen til elevene og er en viktig arena for de som skal ut og søke læreplass. 90 prosent av de spurte elevene mener at prosjekt til fordypning gjør det lettere å velge lærefag og senere yrke.

18. Konklusjon. • Muligheten for fordypning er nødvendig i dagens tilbudsstruktur – tettere kobling til fag og yrker. • Vektlegging av ulike formål Vg1 og Vg2 dvs., yrkesorientering Vg1 og faglig fordypning Vg2. • PTF gir mulighet for å skape bedre helhet og sammenheng i opplæringsløpet • Gir rom for økt vektlegging av det faglige innholdet under utplassering. • Mulighet for tettere samarbeid skole og arbeidsliv – lokalt og regionalt.

19. Arbeidsoppgave Målet med oppgaven er få de godeløsningene som VI i fellesskap kan bruke i en felles brosjyre/mal for NFK. Konkret: • Kan vi lage en felles mal som gir en grundig dokumentasjon av faget PTF? • Som bidrar til at våre elever får et konkurransefortrinn? • Som styrker karriereveiledningen/forståelsen for yrkesvalget og veien gjennom vg1-vg2-vg3-vg4(verdiskapning). Y-veien. • Som bidrar til å styrke forståelsen for sammenhengen med fellesfagene.