MØNA1000 vår 2010 Introduksjonsemne til studiet av Midtøsten

1. MØNA1000 vår 2010 Introduksjonsemne til studiet av Midtøsten SOSIALE STRUKTURER OG INSTITUSJONER

2. Sosiale strukturer og institusjoner • Tema i dag: • Sosiale strukturer og institusjoner • Gjennomgang kvalifiseringsoppgave • Tema siste forelesning (Stephan Guth): • Kulturelle uttrykk: Litteratur og arabisk tenkning.

3. Temaer i dag • Del 1: Erverv og sosial organisering • By, landsby, nomader • Familien som sosioøkonomisk enhet • Del 2: Slektskap som sosialt og kulturelt system • Hva er slektskap? • Ekteskap • Stamme • Kvalifiseringsoppgave

4. Erverv og sosial organisering Ervervsformer Jeger og sankere Pastoralisme/nomadisme Jordbruk Den industrielle form Sosial organisering Slektskap/familie, primære relasjoner Kjernefamilie, kontraktsbaserte relasjoner

5. Erverv og sosial organisering Ervervsformer Jeger og sankere Pastoralisme/nomadisme Jordbruk Den industrielle form Sosial organisering Slektskap/familie, primære relasjoner Kjernefamilie, kontraktsbaserte relasjoner

6. Gamle skillelinjer, nye mønstre • Tre sentrale levemønstre i Midtøsten som må ses i sammenheng • Motsetninger, men også gjensidig avhengighet BY NOMADER LANDSBY

7. Shawiya: sauegjetere Bedu; asilin: kamelfarere Den arabiske halvøy, Sinai, Negev, Sahara, Irak, Sudan Beduiner

8. Beduiner: Livsgrunnlag • Pastoralisme • Pasture, forflytninger for å gi dyra beite • Nomadisme, seminomadisme • Bevegelse, forflytninger (uavhengig av dyrehold) • Salg/byttehandel • Militær kontroll/beskyttelse handelsruter

9. Beduiner: organisering Stammesolidaritet basert på blodsbånd i patrilinjen Slekt = territoriell nærhet (i bevegelse) Æreskoden opprettholder orden Vekt på egalitet og selvstendighet Patriarki og kjønnssegregering Islam en naturlig del av samfunnets orden, med en allmektig Gud på toppen av det patriarkalske hierarkiet

10. Beduiner: normer og verdier • Ære (sharaf) knyttet til et knippe egenskaper og ærefulle handlinger: mot og fryktløshet, gjestfrihet og generøsitet, selvkontroll, selvstendighet og frihet, ridderlighet og verdighet. • Ære også knyttet til blod, størrelse på dyreflokken, størrelse på familien (særlig menn), og kontroll over slektsgruppens kvinnelige medlemmer

11. Beduiner: identitet Hader – bedu Fellah, bedu, madani “Vi er like forskjellige som herfra og til himmelen” Eks: Beduiner i Egypt: Identifiserer seg selv som arabere egyptere (fastboende) ”mangler ære” Ref. etniske grupper og moralsk eksklusivitet Problem nasjonal integrering

12. Peasants - fellahin Jordbruk og husdyrhold Markedet (il-suq) viktig 1950: ¾ av befolkningen i Midtøsten. Antallet stadig synkende (50-15 %). Ulike typer eierskap jord: Miri Timar Iltizam Waqf Musha Mulk

13. Landsbygda – sosial organisering Storfamilien, landsbyen og stammen sentrale sosiale enheter Jord og slekt uløselig sammenvevd Maktrelasjoner basert på eierskap/tilknytning til jord Patriarki og arbeidsdeling basert på kjønn og alder Islam knyttet til lokalehelligdommer (”shrines”) og helgener som mellomledd til Gud Mukhtar’en og jordeiende familier som mellomledd til styresmaktene

14. Jorda forbundet med ære (sharaf) Kontroll over kvinners seksuelle ærbarhet (’ird) Palestinske flyktninger i Libanon: ” Shirridna bi-’irdna”: vi flyktet for å beskytte ’ird, ære foran land PLO i Libanon: Al-’ard qabl al-’ird: land foran ære Landsbygda: normer og verdier

15. Landsbygda: identitet • Identitet fra slekta • Identitet fra jorda • Bindeleddet mellom nomadene og byen

16. Distinktive trekk ved bysamfunn i Midtøsten Urban historie langt tilbake i tid ”En islamsk by er et sted med en moskè, et offentlig bad og et marked” • Livsgrunnlag knyttet til sentraliserte økonomiske, politiske, religiøse og kulturelle aktiviteter

17. Bysamfunn: sosial organisering Nabolaget = sosioøkonomisk enhet og kilde til tilhørighet Primære grupperelasjoner fremdeles viktig Relativ nærhet til den religiøse, politiske og økonomiske eliten Sosioøkonomisk bakgrunn (klasse)manifesterer seg i hvor du bor, og definerer hvem du er

18. Byer: Større befolkning og tilbud Større befolkningstetthet  Større anonymitet Byer i Midtøsten: Ikke brudd med ruralt liv Nye rom skapes innenfor bysamfunnet Kulturell kode om romlig organisering overføres til byen Bysamfunn: identitet

21. Familien • Slektning: • Qarib – gharib; nær- fjern • Familie • ’aila, ’awala; å støtte, hjelpe • ’iyal, de som trenger støtte, dependants • Hushold • usra, survey-definisjon: de man spiser med, konsumenhet • Beit, dar, = hus, også ”extended family”: slektninger som bor i nærheten av hverandre

22. Ulike roller • Barna: • Hierarkisk rangert etter kjønn og alder • Eldste sønn spesiell posisjon • - Underdanighet og lydighet foreldre og eldre søsken • De eldste hjelper de yngste • Konkurranse og støtte • Far • Familiens overhode og forsørger • Autoritetsfigur: Streng og straffende, men også kjærlig • Fjern • Mor • Nær • Oppdrager, den som disiplinerer barna i fars fravær • Megler mellom barn og far • Sterk relasjon mor-barn hele livet gjennom, særlig sønner

23. Endring • Arbeidsmigrasjon, boligmangel  spredning, mindre kontakt med slekt • Utdanning og lønnsarbeid  kontakter på tvers av blodsbånd • Konsekvenser for betydningen av slektskap og æreskoden?  Høyere utdanning svekker patriarkiet og betydningen av ære

24. PAUSE

25. Hva er slektskap? • Biologisk fundert, men sosialt og kulturelt konstruert • Et sosialt system: Sosialt system basert på genealogisk/biologisk tilknytning • Et kulturelt system: En måte å tenkeom sosiale relasjoner • Slektskap fremstår som absolutt fordi det er basert på ”naturlige”, biologiske bånd – derfor effektivt som legitimering av makt

26. Hvordan studere slektskap? • Historisk i antropologi: slektskapstermer og genealogi • Problem: manipulering av slektskapstermer og genealogiske forbindelse • Nyere antropologi: vektlegging av konstruksjonen av slektskap

27. Eksempel slektskapskart Khal Khala Umm Raif Abu Raif = = ’amm ’amma Kawtar Maryam Raif Parallellsøskenbarn: fars brors datter Kryss-søskenbarn: fars søsters datter

28. Aspekter ved slektskap • Prinsipp for overføring av eiendom (arv) • Distribusjon av rettigheter • Ekteskapsregler • Regler for bosetning • Prinsipp for sosiopolitisk organisering

29. Slektskap og avstamming • Slektskap • Defineres med utgangspunkt i ego • Universelt anerkjent • Regnes bilateralt (tosidig) fra egos ståsted • Slektskapsrelasjoner er relative • Avstamming: • Defineres med utgangspunkt i en stamfar/-mor • Kulturelt anerkjent bare i noen samfunn • Forbinder bare en begrenset del av egos slektninger • Avstammingsstatus er absolutt

30. Agnatisk slektskap – slektninger langs farslinjen (patrilineæritet) Khal Raif Khala Umm Raif Abu Raif = ’amm Raif ’amma Raif Bint ’amm Raif Ibn ’amm

31. Patrilineære slektninger Khal Khala Umm Raif Abu Raif = = ’amm ’amma Raif

32. Ekteskap • ”Meningen med livet” • Religiøs plikt for muslimer. Regulert av shari’a. • Allianse mellom familier, eller grener av samme slekt • Ekteskapet viktig, men ekteskapsbåndet tradisjonelt svakt • Trender: • Grader av arrangerte/kontrollerte versus ”kjærlighetsekteskap” • Ekteskapsbånd styrkes på bekostning av agnatisker bånd • Men også: Islamisme inspirerer til tilbakevendig tradisjonelle familieverdier

33. Brudepris (mahr) • I Midtøsten: teknisk sett til kvinnen • Ulike praksiser • Islam: Validering av ekteskapskontrakt

34. Patriarki og polygami • Måten ekteskap arrangert på uttrykk for grad av patriarki • Polygami: flerkoneri • 3.5 % av menn mer enn en kone • 9 % av menn over 75 år (Palestina)

35. Endogami = inngifte • Sosiale årsaker: • beskyttelse og sosialt nettverk • unngå isolasjon eller dårlig behandling • Økonomiske årsaker: • Jordeiende familier har høyere endogam frekvens • Arveregler; eiendom forblir innen familien • Kulturelle årsaker: • agnatisk solidaritet • kafa’ah • Koranen: et par skal ha tilnærmet lik bakgrunn

36. Patrilateralt parallellsøskenbarn-ekteskap (FBD-ekteskap) Khal Khala Umm Raif Abu Raif = = ’amm ’amma Kawtar Maryam Raif Parallellsøskenbarn: fars brors datter Kryss-søskenbarn: fars søsters datter

37. Endogami og styrking av slektskapsbånd I Midtøsten korrelasjon mellom makt, endogami og størrelse slektskapsgruppe FBD-ekteskap gir ære FBD-ekteskap: Mest symbolsk kapital, mest agnatisk solidaritet

38. ENDOGAMOUS MARRIAGE PATTERN, BUREIJ REFUGEE CAMP, GAZA Marriage partner from: Frequency Percent Accumulated Same family, same camp 89 16.6 Same family, other camp 64 11.9 Same family, Gaza, not camp 12 2.2 Same family, outside gaza 63 11.8 Same family* 35 6.5 49 % (263) Same camp, same village/town in palestine 15 2.8 Same village/town in palestine, gaza, outside camp 8 1.5 Camp, same village/town in palestine 19 3.5 Same village/town in Palestine* 39 7.3 67 % (356) Refugee*, other Camp*** 48 9.0 Refugee, same camp** 28 5.2 Refugee Gaza, outside camp 9 1.7 Refugee Gaza* 4 0.7 Refugee outside Gaza 41 7.6 Refugee outside Gaza, same village/town in Pal. 12 2.2 Refugee* 9 1.7 92 % (495) Muwatin (gazan non-refugee) 10 1.9 Other nationality, not arab 4 0.7 Other arab nationality 27 5.0 Total 536 100 N:536

39. Konsekvens i flyktningkontekst: reproduserer flyktningidentitet

40. Stat vs slekt • Svake stater, sterke slektskapsnettverk • Familiesolidaritet = sosial sikkerhet • Lojalitet slekt/klan kan konkurrere med nasjonal lojalitet

41. Hvordan opprettholdes orden i samfunn med svake stater? Asabiyya; stammesolidaritet fundament for politisk solidaritet (Ibn Khaldon) Prinsippet om segmentære opposisjoner Jeg og min bror mot mitt søskenbarn, jeg og mitt søskenbarn mot den fremmede ”Arab law” – sosial kontroll: • - Ære bidrar til opprettholdelse av orden i samfunn der statlige institusjoner (lover) mangler eller mangler legitimitet • (Abu-Zeid)

42. Segmentær avstamming • Avstammingslinje: • regner avstamming fra en kjent stamfar • kjenner de genealogiske forbindelsene til den stamfaren • Klan: • medlemmene mener at de stammer fra en felles stamfar/-mor, men kjenner ikke de genealogiske forbindelsene • Segmentæreavstammingsgrupper: • regner avstamming fra mer og mer fjerne forfedre, i stadig mer inkluderende kategorier • Segmentær opposisjon: • Segmentære avstammingsgrupper som utgangspunkt for politisk organisasjon definert ut ifra kontekst (”Jeg og min bror mot vår fetter, vår fetter og oss mot våre tremenninger”)

43. Eksempel konflikt innen samme ættelinje Dhabbah Ali Qasim Hussein Ibrahim Muhammed Mahmod

44. Eksempel konflikt innen samme ættelinje:brødregrupper fusjonerer Dhabbah Ali Ali Qasim Qasim Hussein Hussein Ibrahim Ibrahim Muhammed Muhammed Mahmod Mahmod

45. Eksempel konflikt innen klan mellom to forskjellige ættelinjer Dhabbah Ali Qasim Hussein Ibrahim Muhammed Mahmod

46. Konflikt innen klan mellom to forskjellige ættelinjer: ættelinjene fusjonerer Dhabbah Ali Qasim Hussein Ibrahim Muhammed Mahmod

47. Muhammed Asadi Konflikt mellom klaner/ stammer Dhabbah Ali Ali Hussein Hussein Ibrahim Ibrahim Muhammed Muhammed Mahmod Mahmod

48. Muhammed Asadi Konflikt mellom klaner/stammer: alle interne segmenterforenes Dhabbah Ali Ali Hussein Hussein Ibrahim Ibrahim Muhammed Muhammed Mahmod Mahmod

49. Stamme og stat • Evolusjonære modeller: stammer anakronistiske ved statsdannelser • jeger og sankere  stammesamfunn  kongedømmer (chiefdoms)  statssamfunnet • Historie i Midtøsten annerledes: • Stammer som erobrer stater • Stammer som sameksisterer med stater

50. Etnisitet versus tribalisme • Tribalisme = stammeorganisering • Detribalisering og retribalisering parallelle prosesser i dag – men kommer også til uttrykk som etnisitet og nasjonalisme • Tribalisme stadig mer likt etnisitet (”tribalism without tribes”) – ikke politisk