160 likes | 549 Views
Fellman/Solvang 2008. Resym, Tilnrminger til rusepisoder og tilbakefall. En medisinsk, biologisk modell Lringsperspektivet Fenomenologiske og narrative forstelser - rusepisoden og tilbakefallet forsts som en subjektiv opplevd hendelse i et livsperspektiv. Fellman/Solvang 2008. Resym,
E N D
1. Fellman/Solvang 2008 Den gode samtalen
2. Fellman/Solvang 2008 Resymé, Tilnćrminger til rusepisoder og tilbakefall En medisinsk, biologisk modell
Lćringsperspektivet
Fenomenologiske og narrative forstĺelser
- rusepisoden og tilbakefallet forstĺs som en subjektiv opplevd hendelse i et livsperspektiv
3. Fellman/Solvang 2008 Resymé, ”lćr meg …” Ĺ erkjenne at klientens erfaringer er viktige pĺ en slik mĺte at de blir et grunnlag for det videre arbeidet
”Hvordan er det for deg i din livsverden?”
Denne holdningen ligger til grunn for en deskriptiv tilnćrming fortellinger om rusepisoder (og om sterke řyeblikk som selvsagt er mĺlet)
4. Fellman/Solvang 2008 Resymé, Hvorfor bruke en deskriptiv tilnćrming? Da slipper vi ĺ moralisere
Da unngĺr vi en hierarkisk inndeling av det beskrevne
Vi gir ikke de ulike delene střrre eller mindre verdi.
Vi blir bedre i stand til ĺ analysere en erfaring med mindre fordřmmelse og med střrre grad av tilstrekkelighet
Da finner vi kraften som ligger i vanen og kraften som ligger i fenomenet
Da er vi (og blir mer) oppmerksomme pĺ individuelle forskjeller
Da unngĺr vi lřsningsfokus der hvor en lřsning ikke er noe tema. (Fordi det ikke finnes noe problem)
5. Fellman/Solvang 2008 Trenger man dialog i rusbehandling?
6. Fellman/Solvang 2008 Er det ikke noe slikt som trengs?
7. Fellman/Solvang 2008 Kanskje dette mĺ til …
8. Fellman/Solvang 2008 Eller er dette bedre?
9. Fellman/Solvang 2008 Og om noen ĺr …?
10. Fellman/Solvang 2008 Hvorfor dialog? Dialog tar “det subjektive” pĺ alvor
Objektive sannheter og teorier er viktige, men de kan aldri inneholde eller beskrive menneskets erfaringsverden
Nĺr det gjelder rusavhengighet er den subjektivt opplevde fenomenverden minst like vesentlig som det ”objektive”
For ĺ fĺ tilgang til dette mĺ man snakke sammen
Dialog supplerer “reduksjonisme”
Mennesket betraktes ikke som en ting eller et symptom
Fokus pĺ narrativer og subjektiv virkelighet er derfor vesentlig
Fenomenologisk tilnćrming til rusepisoder
11. Fellman/Solvang 2008 Helge Svare om dialog En dialog er en samtale mellom to eller flere personer preget av
velvilje
ĺpenhet og samarbeid
det er en samtale der man strekker seg mot et felles mĺl. (Svare 2006. s. 7).
Boka til Helge Svare har to siktemĺl
ĺ vise at dialogen er en livsbetingelse vi ikke kan klare oss uten.
For det andre har han et praktisk siktemĺl: ĺ inspirere folk til ĺ bli bedre dialogpartnere.
Det siste er mest interessant for vĺrt vedkommende.
12. Fellman/Solvang 2008 Dialog Dia – gjennom, logos – fornuft/ord/tanke (gresk) Dialog er et samarbeid. Det foreligger enighet om hva som er mĺlet med samtalen. Deltakerne betrakter hverandre verken som fiender man skal vinne over, mottakere av et budskap eller kandidater for omvendelse.
I dialogen lytter man fordi man er interessert. I debatten lytter man ogsĺ, men bare fordi man leter etter svakheter i det den andre sier.
I dialogen betrakter man sine egne overbevisninger som forelřpige, og ĺpne for revisjon, mens man i debatten tviholder pĺ dem.
Utfallet av dialogen er ĺpent, det kan skje noe uventet, og det er bra. I monolog og debatt er det ogsĺ usikkerhet. Men i debatt og monolog er denne usikkerheten en hindring som forstyrrer, et problem. I dialogen er usikkerheten rundt utfallet et gode.
Deltakerne i dialogen tenker: ”alle her har noe ĺ bidra med. Min oppgave er ĺ bidra med mitt og hjelpe de andre bidra med sitt.”
Er resultatorientert, men pĺ denne mĺten: en god dialog er i seg selv et godt resultat. Et uvitenskapelig, ikke-mĺlbart resultat er godt hvis dialogen er god. (Dette stĺr i sterk kontrast til evidens- eller mĺlbarhetstanken som synes ĺ vćre alfaomega i rusbehandling i dag.)
13. Fellman/Solvang 2008 Dialogens idealer I det optimale dialogiske mřtet fřler alle deltakerne pĺ lik linje at de er ansvarlige for ivaretakelsen av dialogen.
Det terapeutiske mřtet mangler kanskje dette kjennetegn; ansvaret for ivaretakelsen av dialogen ligger i střrre grad (i hvert fall i begynnelsen) pĺ terapeuten.
I en terapeutisk dialog er det pĺ forhĺnd gitt visse roller til deltakerne. Det foreligger et maktforhold som ikke er jevnbyrdig, og en slik dialog kan derfor kanskje ikke sammenliknes med en samtale for eksempel mellom venner.
Idealet for en terapeutisk dialog er ĺ beholde jeg-du forholdet pĺ tross av maktforholdet.
14. Fellman/Solvang 2008 Ha en hyggelig dialog i pausen
15. Fellman/Solvang 2008 ŘVELSER Velg en řvelse og gĺ sammen tre og tre
En er ”klient,” en er ”behandler” og en er observatřr
16. Fellman/Solvang 2008 Řvelse 1 ”Kunsten ĺ lytte” Utsettelse. Mĺlet med utsettelse er ĺ lytte mer oppmerksomt enn vanlig. I stedet for ĺ la seg rive med av egne antakelser eller fordommer det som blir sagt. Om ĺ gjřre ĺ utsette egne reaksjoner og konklusjoner.
Parafrase. Parafrase kan ogsĺ brukes til ĺ lytte mer oppmerksomt. En parafrase er en kort oppsummering av det som nettopp er blitt sagt. Prřv ĺ sette din egen forstĺelseshorisont i parentes. For eksempel: ”Forstĺr jeg deg rett nĺr du sier at…..”
Spřrsmĺl. Spřrsmĺl břr tjene til ĺ řke partnerens innsikt og refleksjon, for eksempel ”Hva gjorde du da?” ”Fortell mer om dette,” ”Hva tenker du om dette?”
Nĺr fungerer det best med ĺpne/lukkede spřrsmĺl?
17. Fellman/Solvang 2008 Řvelse 2 ”Ĺpne for innsikt – egen og andres” Undring. Innta en ikke-vitende holdning. Let etter steder hvor du fĺr en genuin opplevelse av at ”dette forstĺr jeg ikke” eller ”dette vil jeg vite mer om.”
Ĺrvĺkenhet. En god dialogpartner har oppmerksomheten rettet mot alle sider ved dialogen. Ĺrvĺkenhet betyr ĺ rette oppmerksomheten mot det som foregĺr pĺ alle plan, ikke bare det uttalte og ĺpenbare
For eksempel oppmerksomhet om kroppssprĺk, stillhet, individuelle forskjeller, dagsform, det som ligger ”mellom linjene”