Kan læringsutbytte dokumenteres? Bruk av mapper i undervisning og vurdering Line Wittek

1. Kan læringsutbytte dokumenteres? Bruk av mapper i undervisning og vurdering Line Wittek a.l.wittek@ped.uio.no NOKUT konferansen 2008

2. Problemstillinger • Hva mener vi når vi snakker om læring? • Hva mener vi når vi snakker om kunnskap • Hvordan kan ulike kunnskapsformer dokumenteres? • Hva ønsker vi å måle og hva vurderer vi? • Hva kan dokumenteres ved hjelp av mapper og hva kan vurderes?

3. ”Hverdagspedagogikk”(Bruner 1997) • En intuitiv forståelse av hva tenkning er, hvordan tenkning skapes og hvordan vi lærer og utvikler oss ” Pedagogiske valg formidler uvergelig en oppfatning av læringsprosessen og eleven. Pedagogikken er aldri uskyldig. Den er et medium som bærer med seg sitt eget budskap”

4. Fire sett av antakelser om læring og kunnskapBasert på Bruner 1997

5. Hva er formålet med mapper som lærings og vurderingsform? • Samle dokumentasjon • Gjøre et utvalg • Refleksjon

6. En mappemodell (Engelsen og Dysthe 2003) Enkeltarbeid  Enkeltarbeid  Enkeltarbeid  Vurde-rings-mappe Samle-mappe Sum-mativ Vur-dering utvalg Refleksjon, formativ vurdering, variert studieaktivitet, Samarbeid, medstudent-vurdering, egenvurdering

7. Eierskap Motivasjon Jevn arbeidsinnsats Tettere kontakt mellom lærere og studenter Bedre skriveferdigheter Bedre generiske ferdigheter Stimulerer forståelse (fremfor pugg) Stimulerer dybdeorientering Stimulerer dialog om læringsprosesser Mappemetodikkens mulige bidrag til læringsutbytte(basert på internasjonal forskning, se Wittek 2007)

8. Tidkrevende Høyt ”produksjonspress” kan gå på bekostning av forståelse av faglige kjernebegreper Gruppeprosessen i seg selv kan ta for mye plass – og gruppen kan bli ”seg selv nok” Kommer veilederne i tilstrekkelig berøring med studentenes læring? Hva med fusk? Kan være vanskelig å utnytte de sterke sidene ved metodikken på grunn av modulisering Kritikk av metoden

9. Studentenes mulighet til å gjøre egne valg Klarhet i hva som kreves i forbindelse med summativ vurdering Klarhet i hva som kreves av den enkelte underveis (deltakerstrukturer) Et samlet lærerkollegium som stiller seg bak Utprøving over noe tid Rimelige krav til innsats / tidsbruk for alle parter Forutsetninger for å kunne utnytte mappemetodikkens potensial

10. Har sentrale faglige begreper, modeller og handlemåter som omdreiningspunkt Gir studentene mulighet for å gjøre egne valg innenfor lærernes faglige prioriteringer Ledsages av organiserte arbeidsformer som sikrer deltakelse og faglig nivå Ledsages av forhandling om kriterier ”Tvinger” studentene til å etablere forbindelser mellom ulike faglige arenaer (f. eks. praksis-teori) Etterspør grundig behandling av spissede problemstillinger Hva er gode mappeoppgaver?

11. Problemstillinger • Hva mener vi når vi snakker om læring? • Hva mener vi når vi snakker om kunnskap • Hvordan kan ulike kunnskapsformer dokumenteres? • Hva ønsker vi å måle og hva vurderer vi? • Hva kan dokumenteres ved hjelp av mapper og hva kan vurderes?

12. Fire sett av antakelser om læring og kunnskapBasert på Bruner 1997

13. Kilder: Brandsford J.D., Brown, A. Cocking, R.R. (red.), 2000: How People Learn, Brain, Mind, Experience, and School.National Academic Press, Washington, D.C. Dysthe, O. og Engelsen, K.S: Mapper som pedagogisk redskap, perspektiv og erfaringer. Oslo: Abstrakt forlag Wittek, A.L. 2007: Mappe som redskap for læring i høyere utdanning, Strukturer, kulturell praksis og deltakelsesbaner. Doktoravhandling: Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo Wittek L. 2006: Om undervisning og læring. (Kap 2) I: Strømsø. Lycke og Lauvås (red.): NÅR LÆRING ER DET VIKTIGSTE, Undervisning i høyere utdanning. Cappelen Akademisk forlag, Oslo Wittek L. 2004: Læring i og mellom mennesker, Cappelen Akademisk forlag, Oslo