”Når vi sørger forskjellig” Individuelle forskjeller, kjønnsforskjeller og generasjonsforskjeller

1. ”Når vi sørger forskjellig” Individuelle forskjeller, kjønnsforskjeller og generasjonsforskjeller Foredragsholder: Prest og forfatter Steinar Ekvik

2. Utfordringer • Individuelle forskjeller • Generasjonsforskjeller • Kjønnsforskjeller • Forskjeller er enten fascinerende eller frustrerende • Behov: Å bli forstått

3. Hva gjør at vi sørger forskjellig? • Personlighetstype • Oppvekstmiljø i bygden/byen • Familietradisjoner • Tidligere erfaringer med tap • Andre belastninger i livssituasjonen • Andre næres sorg • Alder og kjønn

4. På seg selv kjenner man ingen andre

5. Vi kommuniserer inn i en virkelighet preget av: • Hukommelsesproblemer • Konsentrasjonsvansker • Forsvarets hørselsdemper • Fornektingens ønsketenking

6. Følelses-barometeret • Er på en annen frekvens enn vanlig • Preget av engstelse, usikkerhet, aggresjon, apati, handlingslammelse, sorg, føler oss små, avhengig av andres kompetanse • Tvungen passivitet • Familiemønsteret med alle rollene

7. ”Heldigvis var barna så små når det skjedde, for da forstod de ingen ting” • Undervurdering på grunn av alder • Misforstått skåning og skjerming • Spiral-læring • Åpenhet er en belastning • Mangel på åpenhet er en større belastning

8. Der barna ikke får informasjon, der tar fantasiene over. Fantasiene er ofte verre enn virkeligheten

9. Den største gaven vi kan gi våre barn er ikke beskyttelse mot forandring, tap, smerte eller belastninger, men trygghet og hjelp til å mestre dette, og vokse med det som livet innebærer.

10. Tre forutsetninger når barn skal delta ved bagravelser/syninger: • De må være vel forberedt • De må følges av en kjent voksen • De må få anledning til å bearbeide sine inntrykk

11. Barn i krise: • Kommunikasjon og klima i familien endrer seg • Foreldrene forandrer seg • Samspillet forandres • Konfliktnivået økes • Endring i rutiner og regler • Kontinuitet, stabilitet og forutsigbarhet mangler

12. Ungdom i sorg og krise: • Nå er det normalt å ha det unormalt • Pubertet: sterke, nye, ukjente følelser • I tragedien: Fokus endres, fremtid/forttid • Taushet rundt det de tror de er annerledes med • Trendsetterne – viktig med høy toleranse for forskjeller

13. Psyko-somatiske reaksjoner Hode, bryst eller mage-menneske?

14. Ungdom i sorg og krise: • Heroisering • Noen kan få nye og gale roller • Kan tape på flere arenaer • Det er ikke alltid verst først • Depresjon kan slå inn og ut • Kjenner seg eldre enn jevnaldrende • Overlevelsesskyld

15. ”Spontan-alter”Etter en stund: flytt oppmerksomhet fra spontan-alter til grav

16. Alkohol og stoff: • Sterkt press i ungdomsmiljøer • Tradisjonell fluktrute hos menn • Øker hos jenter/kvinner sammen med piller • Blokkerer for de naturlige følelsene • ”You can’t heal what you don’t feel”.

17. Ungdomskultur: • Vær sterk, modig og stille (gutter) • Bedre: Vær deg selv! • God leveregel: ”Gråt når du trenger det og le når du kan”

18. Idealet for unge gutter: vær sterk! • Spansktalende land: ”macho” = ikke preges av ytre press, stress eller belastninger, ikke vise at noe er galt • England: ”Keeping a stiff upper lip” • Japan: ”Gaman” • Mexico: ”Aguantar”

19. Følelser på avveier

20. Anklager: • Menn: Følelsesmessig avstumpet Manglende evne til innlevelse og nærhet Setter ikke ord på følelser • Kvinner: Blir for emosjonelle Prater for mye Dveler ved følelser Kommer seg ikke videre

21. Når menn og kvinner sørger forskjellig, er det som oftest forskjeller vi snakker om, og ikke mangler

22. Forskjeller • Behov for fellesskap – være alene • Hovedvekt på følelser eller tanker • Være aktiv eller passiv • Betydning av tro – fravær av tro • Vi går i ulikt tempo • Snakke mye – snakke lite • Gråte mye eller lite • Tenke forttid – tenke fremtid

23. Sorg og seksualitet: • Følelsesmessig kollisjon • Minner om starten på barnets liv • Frykt for ny graviditet • Ønske om å bli gravid igjen • Temaet blir: barn • Sjalusi rettet mot sorgen og den døde • Lengsel etter seksuelt samliv uten følelser knyttet til sorg

24. Sorg og seksualitet (forts.) • Utroskap – forhold til en som ikke er berørt av sorgen • Bekreftelse på fellesskap og samhørighet midt i det vonde • En måte å trøste hverandre på • Nærhet og berøring, men ikke mer…

25. Fysiske forskjeller: • Prolactin – hormon som setter i gang brystmelkproduksjon og ”emotional tears” • Serotonin – kjemikalie som produseres i hjernen, påvirker stemningsleie • Corpus Callosum – forbindelseslinjer mellom venstre og høyre hjernehalvdel

26. Menns møte med sykdom: • Ønsker å klare seg selv • Ønsker å være uavhengig • Handlingsorienterte • Opptatt av fakta, mer enn følelser • Hjelp til å reetablere kontroll • Kunnskap – internett, data om sykdommen, behandlingstilbud, kosthold, bivirkninger, treningsprogram, seksuell funksjon, hva med jobben…

27. Mer fysiske og voldsomme i leken Konkurrerer Danner gjenger, lag Felles interesser i aktiviteter Hierarki og ledertyper Kaptein på laget Fokus på løsninger og resultater Stole på seg selv Mindre fysiske, mer forsiktige i leken En til en, mindre grupper Samarbeid Hemmeligheter Være fortrolig Betro seg Empati Mer tårer Mer intriger Forskjeller gutter-jenter

28. Besteforeldre: • Dobbelt glede og dobbelt smerte • Svært nær, men ikke nærmest • Full av meninger, men ikke meningsberettiget • Kan hjelpe, men ikke blande seg inn • Kan bry seg om, men ikke bry seg med • Gamle rollemønster, problem i vonde dager

29. Overgang til pensjonisttilværelsen • Mange begravelser • Fysiske begrensninger • Kroniske plager • Nettverket skrumper inn • Menn blant mange enker • Kvinnene har større omgangskrets • Besteforeldre i ekteskap nr.2, står ulikt der de ikke har felles barn, barnebarn, inkluderes ikke likt, lojalitetskonflikter

30. Det kreves ikkeovermennesker,bare medmennesker

31. Den gode balanse • Material-trøtthet • Grensesetting • Forholdet mellom nærhet og avstand • Gå ut av noe – for så å gå inn igjen • Forskjellen på dårlig samvittighet og det å kjenne ubehag • Hvem får hva av deg?

32. Fire behov • Fysiske • Psykiske • Sosiale • Åndelige/eksistensielle

33. Noe statistikk • 44.000 barn døpt = 79,6% • 38 250 konfirmert = 68% • 12 690 viet = 58,5% • 41 500 gravferder= 93,4% • Gj.snitt pr. gudstj.: 101,3 personer • Gudstjenstebesøk pr.år: 6,7 mill. • Nattverdgjester: 1,1 mill • Medlemmer av DNK: 86,2 %

34. Believers, but not belongers

35. Åndelige/eksistensielle behov • Forskjellige trosretninger • De som ikke har en tro • De som har sine røtter i en kristen tro • Musikk, kunst ….