IA, uførepensjon og AFP - en gjennomgang av OPFs datagrunnlag

1. IA, uførepensjon og AFP - en gjennomgang av OPFs datagrunnlag Therese Lorentzen 15.Juni 2006

2. Bakgrunn Antall sykemeldte, uføre- og tidligpensjonister har økt sterkt de siste ti årene. På 90-tallet hadde Norge en sterk økning både i sykefraværet og antallet personer på uføretrygd. På denne bakgrunn ble Sandmannutvalget nedsatt i 1999 for blant annet å foreslå tiltak som kunne begrense sykefraværet og uføretilgangen. Dette utvalget dannet grunnlag for utredningen NOU 2000:27 – et inkluderende arbeidsliv. Et resultat av debatten denne skapte var Intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv som ble inngått mellom regjeringen og partene i arbeidslivet 3.oktober 2001.

3. Sykefraværet før og etter innføringen av IA Det totale antall nye sykemeldingstilfeller har økt for personer i både IA-bedrifter og bedrifter uten IA avtale i perioden 1994 – 2004. Sterkest økning har det imidlertid vært for personene med IA-avtale. Samtidig ser en at personene med IA-avtale har kortere fraværsperioder enn de uten IA-avtale hvor fraværslengden har hatt en relativt sterk økning (Stami, rapp.1/2006)

4. I bedrifter tilsluttet IA-avtalen er det færre personer som tar ut uførepensjon enn i bedrifter som ikke er tilsluttet IA-avtalen. Dette mønsteret kan ha sammenheng med at man har lykkes i å skape et inkluderende arbeidsmiljø i bedriftene (Stami, rapp.1/2006)

5. Både rapporten fra STAMI og Midtsundstads rapp. nr 509 fra FAFO – konkluderer med at yrke, utdanningsnivå og kjønn er avgjørende for tidligpensjoneringsmønsteret - høyere utdannelse – lenger i arbeid - menn lenger i arbeid enn kvinner - er du i et yrke som ”krever” høyere utdannelse står du sannsynligvis lenger enn en med bare grunnskoleutdanning

6. Bevegelser i sykefraværet • 2.kvartal 2001 var sykefraværet 7% • 2.kvartal 2004 var sykefraværet 7,2% • 2.kvartal 2005 var sykefraværet 6,3% - dette gir en nedgang på 10% fra 2.kv 2001 • Nedgangen fra 2004 til 2005 skyldes primært at fraværene ble kortere, ikke færre

7. Totalt sykefravær 2001 – 2005

8. OPFs datagrunnlag For OPF er det særlig langtidsfraværet som er interessant, da det er langtidsfraværet som korrelerer sterkest med et eventuelt senere uttak av rehabiliteringspenger og påfølgende uførepensjonering. Fra 2.kvartal 2004 til 2.kvartal 2005 falt det legemeldte fraværet for fravær utover 12 uker med hele 35,6%. Enda større var nedgangen blant personer som har vært sykemeldte i mer enn et halvt år

9. Uføreytelsene bestand

10. Utvikling nye uføretilfeller

11. Plausible årsaker til lavere uttak • Lavere sykefravær • Innføringen av IA avtalen - arbeidsgiver skal ha en tettere oppfølging av den sykemeldte • Nye regler for sykepenger 010704 – krav til aktivitet og bruk av gradert sykemelding • 010105 kravet om at attføring alltid skal prøves før tildeling av uførepensjon innskjerpes • strengere praktisering av max 52 ukers stønadsperiode for rehabiliteringspenger

12. Arbeidsmarkedet • Forholdene på arbeidsmarkedet har tradisjonelt vært den mest tungtveiende forklaringsfaktoren når man skal forklare nivået på sykefraværet • Dvs at i perioder med høy arbeidsledighet er sykefraværet lavt og omvendt

13. Arbeidsledighet

14. Endret uføreytelse i folketrygden Fra 010104 delte folketrygden uføreytelsen i to. En del er en uendret videreføring av permanent uførepensjon, den andre er innføringen av tidsbegrenset uførestønad (TUS) – ”stønaden gis når det på søketidspunktet ikke kan forventes at videre behandling, rehabilitering eller attføring vil bedre inntektsevnen, men hvor fremtidig inntektsevne ikke kan utelukkes” (rtv.)

15. Utflatning i antall uføreytelser Våre data følger samme tendens som landet for øvrig – de går i retning av en utflatning • Fra 2004 til 2005 3,3% økning i uføreytelsene på landsbasis • Fra 1.kv 2005 til 1.kv 2006 2,9% økning i uføreytelsene på landsbasis • Økningen er størst blant TUS. 1/3 av alle uføreytelsene som nå innvilges er TUS

16. Uførepensjon fra OPF - etter 1 års sykemelding

17. Hvor lenge løper ytelsene?

18. Vanligste diagnoser ved uførepensjonering blant OPFs medlemmer • Muskel/skjelett lidelser • Depresjoner (psykiske lidelser) • I følge rapporten fra Stami er det muskel og skjelettlidelser som holder flest mennesker hjemme fra arbeidslivet i Norge, enten det være seg i form av sykefravær eller uføretrygd

19. OPFs data relatert til IA-avtalens pkt.3 IA-avtalens pkt 3; øke den reelle pensjonsalderen – å ta bedre i bruk de eldres ressurser og arbeidskraft i arbeidslivet

20. Utviklingen i AFP • Vi skiller mellom AFP 62 og AFP 65 • AFP fra fylte 62 år er basert på opptjeningen i folketrygden, og er en rettighet fremforhandlet mellom partene i arbeidslivet • AFP fra fylte 65 år er nedfelt i pensjonsvedtektene • Ved fylte 65 år foretar vi en sammenligning av hva en kommer best ut med av en folketrygdberegnet AFP og en ren tjenestepensjon

21. Nytilgang - uttak av AFP

22. AFP forts. Økningen må ses i lys av folketrygdens innskjerping av kravet om utprøvd attføring før tildeling av uførepensjon Andre årsaker kan være; - usikkerhet knyttet til ordningen - ønske om mer fritid - utstøtning

23. Per Erik Solem, NOVA uttaler på bakgrunn av en ny undersøkelse; ”Problemet er ikke at for mange pensjonerer seg i ung alder, men at arbeidslivet ikke vil bruke denne arbeidskraftreserven” • En rekke studier har vist at eldre føler seg presset ut av arbeidslivet ved fylte 62 år

24. Mer informasjon – se www.opf.no eller ring oss på tlf 23 36 08 00