310 likes | 494 Views
Trafikksikkerhetstiltak – fysiske tiltak på vegnettet. Seniorrådgiver Terje Giæver SINTEF Transportsikkerhet og -informatikk terje.giaver@sintef.no Kommunalteknikk 29. Oktober 2008. Tema i presentasjon. Fart og skadegrad Nullvisjonsprosjektet på Lillehammer Midtmarkering
E N D
Trafikksikkerhetstiltak – fysiske tiltak på vegnettet Seniorrådgiver Terje Giæver SINTEF Transportsikkerhet og -informatikk terje.giaver@sintef.no Kommunalteknikk 29. Oktober 2008
Tema i presentasjon • Fart og skadegrad • Nullvisjonsprosjektet på Lillehammer • Midtmarkering • Fysiske tiltak i 30-soner • Rundkjøringer
Sammenheng mellom fart og skadegrad Kilde: Vägverket • Gode muligheter for å overleve dersom farten er under: • 30 km/t ved kollisjon mellom fotgjenger og bil • 50 km/t ved sidekollisjon • 70 km/t ved frontkollisjon
Vegtiltak på Nullvisjonsstrekning Strekningstiltak: Smal 4-felts veg med midtdeler 2-felts veg med midtdeler Bred midtlinje, ulike typer midtmarkering, rumlestriper Sammenhengende veglys Lillehammer-Tingberg Fartsdempende tiltak i Lillehammer sentrum Overkjørbare plaststolper i Sorgendalstunnelen Gang- og sykkelveg langs FV312 (Granrudmoen-Tingberg) Fartsputer og 40-sone langs Fv312 i Øyer Punkttiltak: Ombygging av Tingbergkrysset Friteksttavler LED-lys i krysset Kirkegata/Brufoss gate Roterbare sylindre ved gangfelt på Granrudmoen
Erfaringsmessig et godt trafikksikkerhetstiltak som fjerner møteulykkerTotal asfaltert bredde 16,0 m 4-felts veg med midtrekkverk ved Hunderfossen
Midtrekkverk på 2-felts veg, nord for Ensby Fartsreduksjon -3 km/tErfaringsmessig et godt trafikk-sikkerhetstiltak som fjerner møteulykkerTotal asfaltert bredde 10,0 mVegnormalstandard er 12,5 m
1-3 km/t fartsreduksjonØkning i gjennomsnittlig avstand mellom møtende kjøretøy, inntil 0,9 m Ordinær midtmarkering (bredde 1,0 m)
Tendens til lavere fart der en har midtmarkering enn uten (0,5-1,5 km/t) I gjennomsnitt ligger kjøretøyene ca 0,45 m lengre fra vegens senterlinje ved midtmarkering enn uten, dvs kjøretøyene flytter seg nesten like mye som linjen flyttes. I scenariet med midtmarkering er avstanden til vegens senterlinje den samme både med og uten møtende kjøretøy Resultater midtmarkering (1) – simulatorforsøk
Uendret fartsnivå før og etter, men ved å ta hensyn til reasfaltering, endrede vær- og lysforhold er konklusjonen at fartsnivået er redusert med 1-3 km/t Gjennomsnittlig endring i sidevegs plassering er 40-45 cm for lette kjøretøy, og ca 35 cm for tunge kjøretøy. Resultatene er nærmest identiske med resultater oppnådd i NTNU/SINTEF’s kjøresimulator. Resultater midtmarkering (2) – feltforsøk kort tid etter tiltak
Fartsnivået har endret seg relativt lite. For alle kjøretøy sett under ett er gjennomsnittlig fartsnivå redusert med 0,4 km/t et år etter tiltak sammenlignet med kort tid etter tiltak. Totalt sett er gjennomsnittlig endring i sidevegs plassering tilnærmet uendret ett år etter tiltak. Kjøretøyene ligger kun 2 cm nærmere senterlinjen nå sammenlignet med kort tid etter tiltak. Dette viser at de positive resultatene en registrerte kort tid etter etablering av midtfeltet har holdt seg. Resultater midtmarkering (3) – feltforsøk ett år etter tiltak
Konsekvens av resultater • Midtmarkering inngår i én av dimensjoneringsklassene for stamveger (Håndbok 017): Ved fartsgrense 80 km/t og ÅDT= 4000-8000, skal det benyttes midtmarkering med 1 meters bredde på 10-metersveg
I Storgata:Fartsreduksjon på 10 km/t, fra 44 til 34 km/tRedusert trafikkvolumHumper er et tiltak som har god effekt på både fart og ulykker Fartsputer, beplantning og innsnevring av tverrprofilet i Storgata, og 30-sone i Lillehammer sentrum
Håndbok 072 -Fartsdempende tiltak: • Omhandler ikke bare boligområder, men også sentrumsområder i tettsteder hvor det er mange gående og syklende • Fokus på ulike typer humper, og mindre på innsnevringer og rumlefelt • Bruk av modifiserte humper (nytt) • Bruk av fartsputer langs veger med busstrafikk (nytt) • Krav til utførelse (nøyaktighet, materialer med mer)
Anlegg av humper • Grunnlag for utforming: • 85% av førerne av lette kjøretøy skal velge å holde seg innenfor fartsgrensen • Førerne av tunge kjøretøy må velge betydelig lavere fart (15-20 km/t lavere) • Teknisk utførelse • Nøyaktighet • Holdbarhet • Merking
Overkjørbare plaststolper i Sorgendalstunnelen Problemer med nedsmussing og skader Fjernet
Ombygging av TingbergkryssetFør:Tingbergkrysset med fysisk kanalisering, fartsgrense 80 km/t, vikeplikt i sekundærvegEtter:Tingbergkrysset med malt kanalisering, fartsgrense 70 km/t, stopplikt i sekundærvegIngen trafikale registreringer, men erfaringsmessig positive tiltak mhp trafikksikkerhet.Ikke ”nullvisjonstiltak”.
Evaluering mhp rødlyskjøring er gjennomført, men ingen effekt kan påvises LED-lys i krysset Kirkegata/ Brufoss gate
Ulykker på nullvisjonsstrekning (E6) • Tiltakene har hatt god effekt mhp å redusere antall personskadeulykker på E6
Utforming av rundkjøringer Krav: R < 80 m, på 2 meter bred kjøretøybane R < 40 m der gående eller syklende krysser i plan Rh < 40 m
Siktkrav i rundkjøringer Det skal kontrolleres for følgende forhold: • Stoppsikt i tilfarten • Sikt til venstre i tilfarten • Sikt fremover i rundkjøringen • Sikt til gangfelt • Spesielle sikthindringer
Sikt i rundkjøringer Dårlig sikt til venstre
Sikkerhetsgevinst med rundkjøringer • Pr i dag har vi over 1000 rundkjøringer på det norske vegnettet (sannsynlig 1600-1700) • Hvilken trafikksikkerhetsmessig gevinst har dette gitt oss?
Sikkerhetsgevinst med rundkjøringer • Gjennomsnittlig Uf for rundkjøringer er 0,05 • Gjennomsnittlig ÅDT for rundkjøringer er ca 13.000 • Vi kan anta at gjennomsnittlig ulykkesfrekvens for kryss som rundkjøringene har ”erstattet” er 0,10 • Hvor stor ulykkesreduksjon gir dette?
Sikkerhetsgevinst med rundkjøringer • Antall ulykker per år i en “gjennomsnitts” rundkjøring: U=Uf*ÅDT*365/106=0,05*13000*365/ 106=0,237 • Antall ulykker per år i et “vanlig” kryss: U=0,10*13000*365/ 106=0,474 • Antall “sparte” ulykker per kryss per år blir 0,237 tilsvarende 237 ulykker per år for 1000 rundkjøringer
Sikkerhetsgevinst med rundkjøringer Ulykkenes alvorlighetsgrad er mindre i rundkjøringer enn i andre sammenlignbare kryss • 237 ulykker i 1000 rundkjøringer forventes å gi: 0,9 drepte (0,3%) 1,1 meget alvorlig skadde (0,4%) 21,2 alvorlig skadde (7,3%) 266,7 lett skadde (92,0%) • dvs i alt 290 skadde/drepte personer
Sikkerhetsgevinst med rundkjøringer • 474 ulykker i 1000 “vanlige” kryss forventes å gi: 13 drepte (2%) 20 meget alvorlig skadde (3%) 73 alvorlig skadde (11%) 558 lett skadde (84%) • dvs i alt 664 skadde/drepte personer
Sikkerhetsgevinst med rundkjøringer • Ulykkeskostnad pr politirapportert skadetilfelle etter skadegrad er (prisnivå 2005): Et dødsfall 26,5 mill kr En meget alvorlig personskade 18,1 mill kr En alvorlig personskade 6,0 mill kr En lett personskade 0,8 mill kr
Sikkerhetsgevinst med rundkjøringer • Ulykkeskostnader i 1000 rundkjøringer i ett år: 384 mill kr • Ulykkeskostnader i 1000 andre kryss i ett år: 1591 mill kr Ett års besparelse med rundkjøringer fremfor andre kryss er dermed 1207 mill kr … …eller ca 1,2 mill kr per kryss per år
Viktig med effektive trafikksikkerhetstiltak Takk for oppmerksomheten!