Kapittel 8 Produktkalkulasjon Prinsipper og metoder

1. Kapittel 8Produktkalkulasjon Prinsipper og metoder • Læringsmål: • Identifisere direkte og indirekte kostnader. • Sette opp og forklare selvkostkalkyle. • Selvkostkalkyle etter divisjons- og ekvivalenskalkulasjon. • Selvkostkalkyle etter tilleggskalkulasjon. • Sette opp bidragskalkyle. • Sammenligne bidrags- og selvkostkalkyler. BØK100 Bedriftsøkonomi 1

2. Formålet med produktkalkyler Produktets enhetskostnad danner utgangspunktet for bedriftens produkt-kalkyle for: • Fastsettelse av produktets pris. • Dekker totalt dekningsbidrag totale faste kostnader og ønsket fortjeneste? • Lønnsomhetsvurderinger. • Lagervurderinger og resultatberegninger. BØK100 Bedriftsøkonomi 1

3. Forkalkyler og etterkalkyler • Forkalkyler. • Formålet er å beregne hva et produkt eller en ordre forventes å koste før tilbud gis eller produksjon settes i gang. • Etterkalkyler. • Formålet er å vise hva som virkelig skjedde. BØK100 Bedriftsøkonomi 1

4. Direkte kostnader • Kostnadsarter som er av vesentlig størrelse og som kan knyttes direkte til produktet: • Direkte materialer • Direkte lønn • De direkte kostnader er i vår drøfting å betrakte som variable kostnader. BØK100 Bedriftsøkonomi 1

5. Indirekte kostnader • Indirekte kostnader er alle de andre kostnadene i tilvirkningsavdelingene som ikke kan knyttes direkte til produktet eller er uvesentlige i størrelse: • Indirekte materialkostnader • Indirekte lønnskostnader • Indirekte kostnader omfatter både variable og faste kostnader. BØK100 Bedriftsøkonomi 1

6. Selvkostkalkylen BØK100 Bedriftsøkonomi 1

7. Indirekte tilvirkningskostnader: • materialhåndteringskostnader • indirekte materialer • indirekte lønnskostnader, inkl. sos. kostnader • lokalkostnader for produksjonsavdelingene • avskrivninger på maskiner og inventar • reparasjon og vedlikehold • renter på kapital investert i maskiner og utstyr • elektrisk kraft BØK100 Bedriftsøkonomi 1

8. Kalkylemetoder etter selvkostmetoden • Divisjonskalkulasjon • Ekvivalenskalkulasjon • Tilleggskalkulasjon BØK100 Bedriftsøkonomi 1

9. Divisjonskalkulasjon • Passer for bedrifter som produserer ett produkt eller har en ensartet produksjonsprosess. • Meget enkel metode, kostnad per enhet finnes ved å dividere totalkostnader med produsert kvantum: BØK100 Bedriftsøkonomi 1

10. Divisjonskalkyle, eksempelProduksjonskvantum: 200 000 enheter BØK100 Bedriftsøkonomi 1

11. Ekvivalenskalkulasjon • Benyttes når bedriften fremstiller flere produkter basert på samme innsatsfaktorer og samme produksjonsprosess, men hvor innsatsfaktorenes sammensetning varierer fra produkt til produkt. • Mengdene som går med i de forskjellige produktene regnes om til en felles benevning slik av de kan sammenlignes: • Ekvivalensenheter BØK100 Bedriftsøkonomi 1

12. Eksempel - ekvivalens • En bedrift produserte 100 000 murstein og 200 000 takstein med samme innsatsfaktorer. • En takstein krever: • 40 % av råvarer som går med til murstein • 60 % av direkte lønn som går med til murstein • 50 % av indirekte tilvirkningskostnader BØK100 Bedriftsøkonomi 1

13. Totale kostnader Salg og adm. utgjør 300/890 = 33 % av tilvirkningskost BØK100 Bedriftsøkonomi 1

14. Ekvivalenstall Takstein krever: 40% av råvarer, 60% av direkte lønn og 50% av indirekte tilvirkningskostnader, i forhold til takstein. Ekvivalenstall gjør det mulig å omregne ulike enheter (murstein, takstein) til sammenlignbare tall (ekvivalensenheter). Ekvivalensmengde = Mengde * Ekvivalenstall. BØK100 Bedriftsøkonomi 1

15. Ekvivalenskalkyle Kostnad pr enhet = Total kostnad / Menge totalt Tilleggessats S&A = S&A Kostnad / Tilvirkningskost Ekvivalenskalkyle = Kostnad pr enhet * Ekvivalenstall BØK100 Bedriftsøkonomi 1

16. Tilleggskalkulasjon • Mer vanlig i praksis enn divisjons- og ekvivalenskalkulasjon. • Direkte kostnader henføres direkte til det gjeldende produkt eller ordre, mens indirekte kostnader belastes etter fordelingsnøkler. • Nøkkelbegreper: • Kostnadsgruppe: Hvor kostnadene oppstår/registreres (avdelinger eller arbeidssteder). • Kalkyleobjekt: Bedriftens produkter eller ordrer i vår drøfting. BØK100 Bedriftsøkonomi 1

17. Tilleggskalkulasjon Produkt/ordre Direkte kostnader Direkte henføring Indirekte kostnader Avdelingsvisetillegg BØK100 Bedriftsøkonomi 1

18. Fordeling av kostnader • De indirekte kostnader varierer normalt med forskjellige typer aktivitetsmål ­ kostnadsdrivere: • direkte materialforbruk er aktivitetsmålet som materialhånderingskostnadene varierer med. • maskintimer er aktivitetsmålet som reparasjon og vedlikehold varierer med. • arbeidstimer eller direkte lønn er aktivitetsmålet som indirekte lønnskostnader varierer med. BØK100 Bedriftsøkonomi 1

19. Avdelingsvise tilleggssatser - selvkost • I selvkostkalkulasjon fordeles de indirekte kostnader på bedriftens avdelinger iht. hvor kostnadene er oppstått. • Summen av de indirekte kostnader per avdeling regnes ut som et prosent- eller kronetillegg av et forutbestemt fordelingsgrunnlag i avdelingen. • Avdelingsvis tilleggssats = Indirekte kostnader forbrukt i avdelingen Fordelingsgrunnlaget BØK100 Bedriftsøkonomi 1

20. Fordelingsgrunnlag • Indirekte materialkostnader • direkte materialforbruk • Indirekte tilvirkningskostnader • maskintimer • arbeidstimer • Indirekte salg- og adm. kostnader • tilvirkningskost BØK100 Bedriftsøkonomi 1

21. Eksempel - materialforvaltning • Materialforvaltningskostnader er i en periode 60 000, mens direkte materialkostnader er 600 000. • Tilleggssats 60 000/600 000 = 10 %. • Hvis et produkt krever 20 000 i materialkostnader, skal det også belastes 2 000 i materialforvaltning. BØK100 Bedriftsøkonomi 1

22. Kalkyleoppsett - tilleggskalkyle BØK100 Bedriftsøkonomi 1

23. Eksempel BØK100 Bedriftsøkonomi 1

24. Beregning av tilleggssatser for indirekte kostnader • Materialavdelingen • Materialtillegget skal innkalkuleres som et prosenttillegg på direktematerialer • Maskinavdelingen og monteringsavdelingen • De indirekte kostnadene skal innkalkuleres som et kronetillegg på medgåtte maskintimer • Salg og adm. avdeling • De indirekte kostnadene skal innkalkuleres som et prosenttillegg på tilvirkningskost BØK100 Bedriftsøkonomi 1

25. Etterkalkyle • Ett av produktene som ble produsert forrige kvartal hadde en pris på kr. 1 950,-. • Ressursbruket pr. enhet var: • Materialavdelingen: Kr. 300,- • Maskinavdelingen: 2 maskintimer • 2,5 arbeidstimer • Monteringsavdelingen: 0,5 timer • Timelønnen er kr. 250,- • Var produktet lønnsomt? BØK100 Bedriftsøkonomi 1

26. Etterkalkyle - Produktkalkyle 10% av direkte material Kr. 200,- pr. maskintime Kr. 35,- pr. arbeidstime 20,00%av tilvirkningskost BØK100 Bedriftsøkonomi 1

27. Tilleggskalkulasjon - bidragsmetoden Direkte Direkte kostnader kostnads- Kostnads- tilknytning bærer Kostnadsfordeling iht. fordelings- Indirekte variable kostnader grunnlag Indirekte faste kostnader Periodekostnader (Bedriftens driftsuavhengige (faste) kostnader) BØK100 Bedriftsøkonomi 1

28. Bidragskalkylen Dekningsbidraget skal dekke faste kostnader BØK100 Bedriftsøkonomi 1

29. Avdelingsvise tilleggssatser - bidragskalkulasjon BØK100 Bedriftsøkonomi 1

30. Indirekte variable kostnader BØK100 Bedriftsøkonomi 1

31. Tilleggskalkulasjon - Bidragsmetoden BØK100 Bedriftsøkonomi 1

32. Etterkalkyle - Bidragsmetoden 5,00% av direkte material Kr. 38,- pr. maskintime Kr. 14,- pr. arbeidstime 2,00%av tilvirkningsmerkost BØK100 Bedriftsøkonomi 1

33. Bidragsmetode - Selvkostmetode • Selvkostmetoden fordeler alle indirekte kostnader (både faste og variable) på det enkelte produkt. • Bidragsmetoden fordeler kun de variable indirekte kostnadene på produktene. • Full kostnadsfordeling (selvkostmetoden) kan benyttes i etterkalkyler for å fordele lønnsomhet/tap, verdier av lagerbeholdninger, etc. • Vilkårlig fordeling av faste kostnader kan ikke benyttes til beslutningsformål: • Kun kostnader og inntekter som blir påvirket av en beslutning er relevant. • Bidragsmetoden kan benyttes også i forkalkyler (til beslutninger): • Endringen i totalt dekningsbidrag må dekke endringen i totale faste kostnader. BØK100 Bedriftsøkonomi 1