120 likes | 309 Views
Sammenhengen mellom somatisk sykdom og psykiske traumer hos barn Psykologspesialist Solveig Gjems Seksjon for psykosomatikk og CL-barnepsykiatri, Kvinne- og barneklinikken, Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet. Seksjon for psykosomatikk og CL-barnepsykiatri.
E N D
Sammenhengen mellom somatisk sykdom og psykiske traumer hos barn Psykologspesialist Solveig Gjems Seksjon for psykosomatikk og CL-barnepsykiatri, Kvinne- og barneklinikken, Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet
Seksjon for psykosomatikk og CL-barnepsykiatri ”Integrert del av RH’s tilbud øremerket alle barn og ungdom (0-18 år) og deres familier, innlagt for somatisk lidelse eller somatisk symptomatologi” Her arbeider: • 6 leger (barnepsykiatere) • 6 psykologer • 5 kliniske sosionomer • 1 spesialpedagog
Posttraumatisk stress etter traumer • Mest fokus på: • Barn og unge utsatt for samfunnsvold, krig, katastrofer og emosjonelle, fysiske eller seksuelle overgrep; • 2277 refs.(2010) (”PTSD” OR ”dissociation” AND ”children” AND ”abuse”) • Svært lite fokus på: • Barn og unge behandlet for somatisk sykdom; • Litt.søk PubMed: (”PTSD” OR ”dissociation” AND ”children” AND ”medical illness”) • 158 referanser (2010); flest siste 5 år
Barn og unge behandlet for somatisk sykdom • 2-3 x økt risiko for psykiske vansker; inkl. traumerelaterte tilstander • 90% av alvorlig syke barn rapporterer minst 1 traumatisk hendelse; gj.snitt 3,14 hendelser, relatert til egen sykdom (Stuber et al 2003) • Forebygging, tidlig intervensjon og å sikre psykologisk behandling/oppfølging er derfor også en del av sykehusets ansvar
Somatisk sykdom som traumatisk hendelse(r) Plutselig, uventet, overveldende, livstruende enkelthendelse uten tid til mental forberedelse: • Diagnose-tidspunktet ved alvorlig livstruende sykdom • trussel om død/alvorlig skade/sykdom • Kreftdiagnose • Ulykker • Brannskade En serie gjentatte, langvarige, vedvarende, truende hendelser: • Langvarig medisinske behandling; • gjentatt trussel om død/ mot fysisk integritet, • Smertefulle, gjentatte, behandlingsprosedyrer; • gjentatt trussel om alvorlig skade mot egen kropp • Kreftbehandling; benmargstransplantasjon, cytostatika • Organtransplantasjon; lever, hjerte, nyre
Posttraumatiske stressymptomer hos somatisk syke barn • intens frykt for medisinske prosedyrer og ”hvite frakker” • lar seg vanskelig roe og avlede • unngår alt som minner om sykehus • skvettenhet, høy kroppslig arousal • søvnvansker • regressiv atferd
Viktige poeng oppsummert fra litteratur • Risikofaktorer for traumatisering: • Sykdommen:Livstruende sykdomshendelser, akutt forløp, mye smerter • Behandlingen: Invassive medisinske prosedyrer, særlig der foreldre er beslutningstakere/aktiv del av behandlingen • Barnet:Subjektiv opplevelse av trussel om død/fysisk integritet, angst/depresjon før sykdomsdebut, tidligere livsbelastning, ung alder • Omgivelsene: Foreldrenes angst før sykdomsdebut, dårlig sosial støtte, familiekonflikter
Smertefulle prosedyrer Myter:I. Spe-/småbarn kan ikke føle smerte/umoden smerterespons II. Barn husker ikke smerte/traume Klinikk/forskning: (Twycross et al. 1999, Howard, 2003 m.fl.) I. Sterkere smerteopplevelse/ kraftigere smerterespons/ større individuell variasjon enn hos voksne II.Sensitisering av nervesystemet slik at smerte ”huskes”. Ved gjentatte smertefulle stimuli vil barnet oppleve smerten mer intens Adekvat/intensiv smertebehandling forebygger senere PTSD
Flere behandles/overlever på somatisk sykehus, men til hvilken pris? Nyere forskning: Posttraumatisk stress er relatert til Dårligere somatisk outcome: flere somatiske symptom, dårligere somatisk fungering Dårligere medisinsk oppfølging; spes. avoidance og dissosiasjon: følger ikke opp livsnødvendig behandling (noncompliance) Dårligere psykologisk outcome: større psykologisk stress, dårligere psykososial fungering og redusert livskvalitet Negativ effekt på barnets videre vekst/utvikling; skole, sosialt Paradoks: Posttraumatisk stress symptomer hos somatisk syke barn underrapporteres av både foreldre og personalet, og fanges dermed ikke opp
Sykehuspersonell kan lett undervurdere posttraumatisk stress hos barn (Eksempel fra barneintensiv avd.; Ziegler et al. ’05) • 7% trodde barn kunne utvikle PTSD (posttraumatisk stress syndrom) • 86% trodde objektive medisinske alv. kriterier av skaden og ikke subj. opplevelse, var assosiert med PTSD • 11% visste om metoder for å fange opp barn m/ PTSD • 80% visste ikke om de ville bruke disse metodene pga tidspress/ kostnader
Hva kan gjøres for å minske risiko for psykiske traumer - erkjenn barns smerteopplevelse/respons - anerkjenn foreldres opplevelse - informasjon/forberedelse tilpasset barnets alder- foreldre aktivt tilstede - avlednings-/avslapningsteknikker - egne behandlingsrom - rolig/positiv atmosfære Vektlegg mestring og kontroll