Samarbeid med landbruket m.fl. om etablering av biogassanlegg i sømna kommune

1. Samarbeid med landbruket m.fl. om etablering av biogassanlegg i sømna kommune

2. Innhold • Hvorfor ? • Miljømessige gevinster • Hvordan • Enkle skisser • Bruk av biogass • Utfordringer regelverk/rammebetingelser • Konklusjoner

3. Avfall blir ressurs! Inn Avløpsslam Matavfall Slakteriavfall Gjødsel Vekstavfall Ut Biogass Bio gjødsel

4. Biogassanlegg for husdyrgjødsel • Frigjør spredearealer (som følge av redusert P–innhold) • Biogassanlegg øker gjødselverdien som følge av at organisk bundet nitrogen blir- • nedbrutt til NH4 og NH3 • Energi fra biogass kan erstatte fossilt brensel med redusert utslipp av CO2 • Redusert utslipp av drivhusgasser (CH4 og N2O) • Mindre behov for plantevernmidler pga. hemming av spireevne til ugrasfrø • Redusert risiko for eutrofiering (algevekst og gjengroing) av vassdrag

5. Biogass består hovedsaklig av metan (CH4) og dannes når biologisk materiale omdannes/råtner uten tilførsel av oksygen. I teorien kan biogass fremstilles av alt biologisk materiale, deriblant matavfall, husdyrgjødsel og kloakkslam. Metan har 21 ganger kraftigere negativ effekt på drivhuseffekten enn CO2, og det er derfor svært ønskelig med oppsamling og bruk av gassen. Det er en fornybar ressurs som ikke produserer mer CO2 enn det som allerede er i luften og er derfor i dag det mest miljøvennlige drivstoffet på markedet. Samtidig blir det ekstra viktig å unngå lekkasjer ved produksjon og distribusjon av biogass.

9. RÅSTOFF STEAM Waste Digestion Fertelizer

11. Fremtidige muligheter for økt produksjon/bruk av biogass • Økt produksjon og bruk av biogass i Norge krever : • Satsing fra nasjonalt hold • Samkjøring blant alle involverte aktører langs biogassens verdikjede • Utbygging av nye verdikjeder (’fra avfall til energi og gjødselprodukter’) • Økt kunnskap i alle ledd i verdikjedene. • Investeringsvilje og aktuelle støtteordninger. • Forsknings‐ og utredningsstøtte for optimale logistikkløsninger, og bruk/utnyttelse av biogass og biorest • Omsetningspåbud/bærekraftskriterier for biodrivstoff 􀃖 Samlet miljøstrategi og utvikling av ’virkemiddelpakke’ for økt produksjon og bruk av biogass.

12. Biogass - energibærer med fremtid • Biogass er en miljøvennlig energibærer som kan produseres fra en lang rekke organiske avfallstyper: • Biogass kan produseres ved behandling av våtorganisk avfall, avløpsslam, husdyrgjødsel og annet organisk materiale fra naturen og industrien. • Biogassproduksjon fra organiske avfallstyper legger ikke beslag på jordbruksareal og fortrenger ikke matvareproduksjonen. • Ved produksjon av biogass fra organiske avfallstyper, sitter man igjen med et restprodukt som er verdifull biogjødsel som kan tilbakeføres til jordsmonnet. • Biogass kan brukes til produksjon av strøm, varme og som miljøvennlig biodrivstoff som gir renere lokalmiljø og lavere klimagassutslipp enn de fleste av dagens alternativer. • Rammebetingelsene for bruk av biogass som energi er dårlige i Norge sammenlignet med våre naboland. • Råvarene for biogass, som organisk avfall, transporteres derfor til land med bedre rammebetingelser. • Skal biogass utvikles videre i Norge må rammebetingelsene for den produserte fornybare energibæreren biogass derfor bli vesentlig bedre.

13. Utfordringer regelverk/rammebetingelser • Gjødselvareforskriftens (GF) §25 setter bruksbegrensninger for biorester som har slam som råstoff. • Dersom annet avfall blandes med husdyrgjødsel i råtnetankene gjelder kvalitetskravene i GF § 10 for biorestene. • ABP –forordning krever varmebehandling/hygienisering av kat. 2 og 3 avfall (herunder husdyrgjødsel)i biogassanlegg. Konsekvenser for biorestene etter GF er ikke avklart ( for tiden ute på høring). • Slam som gjødsel til skogbruk kan gi store samfunnsøkonomiske besparelser, men regelverket dekker ikke slik bruk • Mangelfulle rammebetingelser/virkemidler for bruk av biogass • Offentlig støtte til energiproduksjon fra biogass • -I Tyskland får strøm fra biogass tilskudd på rundt 70 øre per KWh • -3500 anlegg, 5 000 GWh på plass i 2007 • Lokal kompetanse • Grensesnitt mellom landbruket, energiaktør og sluttbruker

14. Generelle barrierer • – Informasjon/koordinering: • • Miljø‐ og klimagevinsten ved bruk av biogass som energikilde som erstatning for fossile energikilder er ikke godt nok kjent ‐> behov for tydeliggjøring • • Mangel på kompetanse generelt om biogass som energikilde. Viktig å satse på både utdanning og etterutdanning • • Biogassens verdikjede består av mange aktører; fra avfallsbesittere til anleggseiere og brukere av både biogass og biorest ‐> • krever samordning og koordinering langs biogassens verdikjede. • • Økonomiske barrierer: • Spredt ressurstilgang • krever stor innsats for innsamling av ressurser, evt mange små anlegg • Mangel på infrastruktur for bruk av biogass • Infrastruktur må bygges

15. Takk for oppmerksomheten