Risikonivåprosjektet fase 7

1. Risikonivåprosjektetfase 7 Presentasjon 26. april 2007

2. Agenda • Innledning • Sokkelen • Storulykke • Helikopter • Barrierer • Feltarbeidet • Landanlegg • Alvorlige personskader • Støy og kjemisk arbeidsmiljø • Forslag til videreføring

3. Utvikling i risikonivå - målsetning • Petroleumstilsynet skal gjennom risikonivåprosjektet utvikle og anvende måleverktøy som viser utviklingen av risikonivået i petroleumsindustrien innen sitt forvaltningsområde. • Bidra til å identifisere områder som er kritiske for arbeidsmiljø og sikkerhet • Sette fokus på industriens oppfølging av trender og analyser

4. Aktører i prosjektet Sikkerhets- forum Næringen Ptil Referansegruppe Partssammensatt Data / informasjon/ kunnskap HMS faggruppe Fageksperter Aktive bidragsytere

5. Modell Ressurser • DATAINNSAMLING • Kvantitative data • Kvalitative data Risikoutvikling, status og trender • Analyse • Kvalitetssikring Metoder

6. Datafangstkvantitativ informasjon Data kvalitets- sikres mot varslede/meldte hendelsesdata Data hentes inn fra næringen ved forespørsel Analyse Data kvalitetssikres hos næringen Data hentes fra Ptils databaser

7. Datakvalitet • Bruk av datakilder er alltid beheftet med usikkerhet • Underrapportering • Ulik oppfattelse av rapporteringskriterier • Subjektive vurderinger av hendelser • I prosjektet søker en å ta høyde for deler av denne usikkerheten ved å: • Definere grensebetingelser for hendelsesrelaterte data • Nedre grense – hydrokarbonlekkasjer, slip på kollisjonskurs, konstruksjonsskader, alvorlige personskader • Differensiert vekting av hendelsenes potensial • Kvalitetssikre informasjonen

8. Norsk sokkel

9. Eksponeringsdata

10. Storulykkesindikatorer

11. Indikatorer relatert til hendelser - DFUer (Definerte Fare- og Ulykkessituasjoner) • DFUene som benyttes i prosjektet er kjente i industrien • DFU1 – ikke antent HC lekkasje • DFU2 – antent HC lekkasje • DFU3 – brønnspark / tap av brønnkontroll • …… • Prosjektet samler inn data relatert til 19 DFUer • 11 av DFUene regnes å ha storulykkespotensial • 10 av disse danner basis i en storulykkesindikator • Helikopterhendelser betraktes separat

12. Registrering av DFUer - alle innretninger(storulykkespotensial - ikke helikopter)

13. Hydrokarbonlekkasjer Alle lekkasjer over 0,1 kg/s Reduksjon størst under 1 kg/s Lite trolig at underrapportering spiller særlig rolle Bare lekkasjer > 1 kg/s

14. Hydrokarbonlekkasjer – flere detaljerGjennomsnittlig lekkasjefrekvens (1996-2006) per innretningsår • Forskjelle er de samme om kun lekkasjer >1kg/s betraktes • Forskjellene mellom høyeste og laveste er statistisk signifikante

15. Hydrokarbonlekkasjer – norsk britisk sokkel • Nordlige del av sokkelen (590) • Kun lekkasjer over 1kg/s • Rullerende 3-års gjennomsnitt • Nasjonale tall • 2006 ikke tilgjengelig for UK

16. Antente hydrokarbonlekkasjer • Ingen antente lekkasjer > 0,1 kg/s i perioden prosjektet vurderer 1996-2006 (totalt 304 lekkasjer > 0,1 kg/s) • Representerer 100% suksess av en viktig barriere

17. BrønnhendelserFrekvens

18. Brønnintegritet - utvinningsbrønner • Data fra tilsyn gjennomført av Ptil i 2006 • Brønnintegriteten - 406 utvinningsbrønner • 300 plattform- og 106 havbunnsbrønner • 323 produksjon- og 83 injeksjonsbrønner 75 av 406 brønner (18%) har en eller annen form for svekket integritet

19. Skip på kollisjonskurs • Trolig betydelig underrapportering før 1998/99 • H7 & B11 holdt utenfor

20. Kollisjoner med feltrelatert trafikk • De mest alvorlige hendelsene

21. Skade på bærende konstruksjoner og maritime systemer

22. Hendelser med ankerliner med tapt bæreevne

23. Totalindikator – storulykke – alle innretninger • Indikatoren skal uttrykke en samlet vurdering av hendelsesfrekvens og deres potensial for å gi omkomne dersom hendelsen inntreffer • Beregnet indikator, uttrykker ikke risikonivået eksplisitt • Normalisert mot arbeidstimer • 3-års rullerende gjennomsnitt Vekting ut fra potensialet for å gi omkomne

24. Totalindikator – storulykker – produksjon • Basert på observasjoner, uttrykker ikke risikonivå eksplisitt • 3-års rullerende gjennomsnitt • Normalisert mot arbeidstimer • Størst bidrag fra brønnhendelser, hydrokarbonlekkasjer og skip på kollisjonskurs Vekting ut fra potensialet for å gi omkomne

25. Totalindikator – storulykker - flyttbare • Basert på observasjoner, uttrykker ikke risikonivå eksplisitt • 3-års rullerende gjennomsnitt • Normalisert mot arbeidstimer • Skade på bærende konstruksjoner og brønnhendelser utgjør det største bidraget Vekting ut fra potensialet for å gi omkomne

26. Indikatorer relatert til helikopterrisiko

27. Helikopter • Risikoindikatorene er utviklet i samarbeid med Luftfartstilsynet og helikopteroperatørene på norsk sokkel • Indikatorene er basert på føringene gitt i NOU 2002:17 del 2 (helikoptersikkerheten på norsk kontinentalsokkel) • 3 hendelsesindikatorer og 2 aktivitetsindikatorer • Indikatorene dekker hele transportsyklusen

28. Helikopterhendelser Klassifisering Alvorlighetsgrad Luftfartsulykke H M L Luftfartshendelse H M L Driftsforstyrrelse H M L Øvrige avvik H M Hendelsesindikator 1 Hendelsesindikator 2 • Hendelsesindikator 3 tilsvarer • hendelsesindikator 1 samt hendelser • Når helikopteret er parkert • Normalisering basert på: • Flytimer • Personflytimer

29. Helikopterhendelserantall normalisert mot personflytimer per år - hendelsesindikator nr.1

30. Helikopterhendelserantall per år normalisert mot personflytimer - hendelsesindikator nr.2

31. Barrierer - storulykker

32. Barrierer – effekt på storulykkesrisiko • Indikatorer etablert med tanke på å måle effekten av barrierer på storulykkesrisiko • Denne type indikatorer er ’proaktive’ ettersom de sier noen om fremtidige muligheter for å unngå ulykker og/eller begrense skadene • Startet opp som en pilotstudie i fase 3, videreført i etterfølgende faser • Vurderingen har basis i: • Innsamling av barrieredata fra operatørene (pålitelighets- / test data) • Vurdering av Ptils tilsyn relevant for barrierer • Indikatorene har basis i lekkasjer i prosessanlegget • Barrierer for å hindre tenning • Barrierer for å redusere utslipp • Barrierer for å hindre eskalering • Barrierer for å hindre omkomne

33. Andel feil for utvalgte barriereelementer

34. Andel feil pr barriereelement fordelt på operatør

35. Mulige sammenhenger [1] Dersom en ser bort fra de innretningene som ikke har oppgitt antall mønstringspersoner blir andelen 67%. [2] Dette tallet gjelder for mønstringsdataene for 2006.

36. Fallende gjenstandBemanning i området

37. Fallende gjenstanderEnergiklasser

38. Brønnservice – HMS og grensesnitthåndtering RNNS fase 7

39. Feltarbeid på Valhall (BP) og Borgland Dolphin (Dolphin, Statoil) Intervjuer på land (ledelse, tillitsvalgte, kontraktsavdeling) IRIS gjennomførte studien Jorunn Tharaldsen, IRIS Knut Haukelid, UiO Gunnar Lamvik, Sintef

40. Mål • Øke kunnskap om hvordan grensesnitt mellom operatør/entreprenør/hovedbedrift (reder) påvirker helse, miljø og sikkerhet innen brønnservice • Ptil ønsket et fokus påtiltak/tilnærminger som har påvirket risikonivået innen brønnservice i positiv retning – som for eksempel: • Rutiner for prekvalifisering av entreprenør/underleverandør • Utforming av kontrakter • Tiltak for å sikre kommunikasjon og erfaringsoverføring mellom ulike aktører mht helse- miljø og sikkerhet • Tiltak for å sikre kjennskap til, og samordning av, prosedyrer • Tiltak for å sikre kompetanseutvikling • Håndtering av parallelle arbeidsoperasjoner

41. Bakgrunn for prosjektet • Kjennskap gjennom tilsyn • Arbeidsseminar RNNS fase 5 Brønnhendelser • Personskadedata • Spørreskjema RNNS – mest negative vurdering • Opplevelse av storulykkesrisiko • Opplevelse av egen helse • Opplevelse av HMS klima • Opplevelse av fysisk arbeidsmiljø

42. Brønnservice er en risikoutsatt gruppe • Brønnhendelser/fallende gjenstander/klemskader • Kjemikalieeksponering • Støyeksponering - jobb og hvile • Krevende vær og vibrasjoner • Arbeidsbelastning og mangelfull tilrettelegging • Inkludering i planlegging, drift og sosialt liv • Irregulære skiftordninger, samsoving og shuttling • Andre rammebetingelser – nomader

43. Brønnservice på Valhall og Borgland Dolphin skårer bedre enn gjennomsnittet for brønnservice på sokkelen i forhold til viktige HMS parametre i RNNS spørreskjemaundersøkelse • Hva er gjort av tiltak på disse innretningene?

44. Tiltak • De to innretningene kjennetegnes av god ledelse som vektlegger likebehandling og åpenhet – både fra operatørenes og rederiets side • Det er gode arenaer for erfaringsutveksling både internt i brønnservice og mellom brønnservice og andre grupper. • Ansvarlige om bord på innretningene og onshore vektlegger god planlegging av arbeidet og forsøker å inkludere brønnservice i planleggingen • Det er gode rammer for vernetjenesten og godt samarbeid mellom verneombud fra ulike selskap • Det er vilje til utbedringer av innretningene for å forbedre det fysisk arbeidsmiljøet • Diskusjoner rundt nedetid ble flyttet til ansvarlig personell på land

45. Inkludering • Operatørene og rederiet vektlegger likebehandling og inkludering – blant annet ved at brønnserviceansatte inkluderes i alle velferdstiltak • Mange formelle og uformelle møtearenaer der brønnservice er inkludert på lik linje med andre • Like kjeledresser Inkludering gir trygghet til å ta opp HMS forhold

46. Økt prestige – betydning for risikonivået? • Høyt aktivitetsnivå • Haleproduksjon • ’Brønnene produserer ikke av seg selv’ • Behov for brønnservicekompetanse • Behov for brønnserviceteknologi

47. Landanleggene

48. Risikonivåprosjektet på land - bakgrunn • Petroleumstilsynets utvidede forvaltningsområde • Gode erfaringer fra prosjektet på sokkelen • Beslutning om å utvide prosjektet til å dekke landanleggene - sikkerhetsforum april 2005 • Måle effekten av HMS-arbeidet i næringen.

49. Metodisk tilnærming • Det metodiske grunnlaget er sammenfallende med metoden benyttet på sokkelen • Indikatorene skal kunne benyttes til å • å vurdere trender i historiske risikonivåer • gi underlag for å predikere fremtidig risiko • Risikoforholdene på landanleggene er lagt til grunn for valg av indikatorer • Valg av indikatorer basert på en dialog med ’anleggene’ • Vekter for vurdering av potensial må utvikles for hvert anlegg pga anleggenes ulike natur

50. Begrensninger • En viktig forutsetning har vært å implementer prosjektet stegvis for å sikre en fornuftig og rasjonell tilpasning av metodikken • Et begrenset antall indikatorer er benyttet • Kvalitative vurderinger er ikke gjennomført i 2006 • Data er kun samlet inn for 2006 • Det historiske datagrunnlaget ble vurdert til å være • For usikkert – datakvalitet • Svært arbeidskrevende for industrien - verdiskapning • Ett år med data gir ikke grunnlag for å etablere trender