300 likes | 448 Views
Budsjett 2004. Regjeringens forslag til Statsbudsjettet. Kommuneopplegget 2004. Kommunesektorens inntekter øker med 3¾ mrd. kr. Regjeringen hevder at de prioriterer et bedre velferdstilbud for: småbarnsforeldre brukere med stort omsorgsbehov psykiatriske pasienter elever og lærere
E N D
Budsjett 2004 Regjeringens forslag til Statsbudsjettet
Kommuneopplegget 2004 • Kommunesektorens inntekter øker med 3¾ mrd. kr. • Regjeringen hevder at de prioriterer et bedre velferdstilbud for: • småbarnsforeldre • brukere med stort omsorgsbehov • psykiatriske pasienter • elever og lærere • rusmisbrukere 1
Styrking av lokaldemokratiet • Økt frihet for kommuner og fylkeskommuner • Rammefinansiering- økte frie inntekter- innlemming av øremerkede tilskudd • Avvikling og forenkling av lover, regler og forskrifter • Samordnet og helhetlig tilsyn • Forsøk med lokal og regional oppgaveløsning
Kommuneopplegget 2003 - justeringer • Inntektsveksten fra 2002 til 2003 er ytterligere nedjustert med ½ mrd. kr. pga. lavere skatteinngang(fordeling kommuner 400 mill , f.k 100 mill) • Realvekst i samlede inntekter om lag 3½ mrd. kr. • Realvekst i frie inntekter om lag ¾ mrd. kr. • Deflator 2003 er uendret – 3 ¾ pst.
Nasjonalbudsjettet 2004 • Kommunesektoren får en realvekst på 2 pst. og er blant ”budsjettvinnerne” • Andre prioriterte områder: • sykehusene • psykisk helse • høyere utdanning og forskning • Sterk vekst i folketrygdens utgifter
Rammer for vekst i offentlig sektor • Verdiskapning finansierer økt velferdstilbud i kommuner og fylkeskommuner • Kommunesektoren er tjent med et stramt statsbudsjett som bidrar til lav pris- og lønnsvekst, lav rente og kronekurs
Prisveksten i kommunesektoren 2004 (deflator): 3¼ pst Vekt Lønnsvekst 4 pst 2/3 Varer/tjenester/investeringer 1¾ pst 1/3 Sum 3¼ pst 1,00
3 ¾ mrd. kr. Vekst i samlede inntekter fra 2003 til 2004 4 ¼ mrd. kr. ½ mrd. kr. 2003 2003 Anslag på regnskap 2004 RNB
Frie inntekter(skatt og rammetilskudd) Reell vekst på 1,8 mrd. kr. • inkl. økt støtte til ressurskrevende brukere på 550 mill. kr. • Lavere vekst enn varslet i kommuneproposisjonen • øremerket finansiering av barnehager (innlemmes fra 2006) • øremerket finansiering av ressurskrevende brukere • I tillegg kompensasjon for Skolepakke II (240 mill. kr.)
Fordeling av inntektsveksten (3¾ mrd. kr.) • Frie inntekter 1,3 mrd. kr. (ekskl. ressurskrevende brukere) • Øremerkede tilskudd 2,7 mrd. kr.- barnehager, om lag 1,7 mrd. kr. - ressurskrevende brukere, vel ½ mrd. kr. - psykiatri, knapt 1/4 mrd. kr. • Gebyr/brukerbetaling -0,2 mrd. kr.
Kommunenes frie inntekter i 20031) og 2004. Nominelle priser.2) Prognoser KS / FM
Skattøren 2004 Skattørene er tilpasset en skatteandel på knapt 49 pst. Kommunene Fylkeskomm. 2003 13,0 pst 3,24 pst Forslag 2004 13,2 pst 2,6 pst
Innlemming av øremerkede tilskudd (I) • Kommunesektoren skal rammefinansieres • Tilskudd på om lag ½ mrd. kr. innlemmes i 2004 • Barnehagetilskuddet innlemmes i 2006
Korreksjoner mellom 2003 og 2004 • Redusert premie i SPK • Kommunal egenandel faller bort for opphold på institusjoner som faller inn under Rus I • Kommunalt ansvar for transport av helsepersonell • Staten overtar ansvaret for kontroll og revisjon av skatteoppkreverfunksjonen • Bortfall av El-avgift
Endringer i inntektssystemet i 2004 • ”De fire endringene” i inntektssystemet får sterkere effekt • Det innføres en ny delkostnadsnøkkel for miljø- og landbruk • Det innføres en ny delkostnadsnøkkel for sosialtjenesten (storbytilskuddet og hovedstadstilskuddet avvikles) • Kommuner som samlet sett taper vesentlig på endringene, og som har skatteinntekt under 110 pst. av landsgjennomsnittet, får kompensert tap utover 200 kr pr innbygger.
Momskompensasjonsordningen • Det trekkes ut om lag 6,1 mrd. kr fra rammetilskuddet (2004-kroner) • På kort sikt fordeles uttrekket etter regnskapstall • På lang sikt fordeles uttrekket • dels etter kostnadsnøkkelen (drift) • dels etter innbyggertall (innvesteringer)
Særlig ressurskrevende brukere- hovedpunkter • Ny toppfinansieringsordning • Innslagspunkt på 700 000 kr • Kompensasjon for 80 pst over 700 000 • Bevilgningen økes fra 650 mill. kr. til ca. 1,2 mrd. Kr (Overslagsbevilgning) • Flyttes fra skjønnsmidlene i rammetilskuddet på KRDs budsjett til øremerket post på SOS’ budsjett
Særlig ressurskrevende brukere- praksis • Kommunene rapporterer kostnader for SRB i februar. Det skal benyttes regnskapstall for foregående år • Lønnsutgifter innenfor helse-, sosial-, pleie- og omsorgstjenestene • Netto utgifter etter fratrekk for øremerkede tilskudd og tilskudd gjennom PU kriteriet i inntektssystemet • Sterkt hjelpetrengende eldre over 67 år skal finansieres gjennom ordinære midler i eldreomsorgen • Brukere som mottar tjenester fra ikke kommunal aktør kan tas med • Rapporteringen går direkte til Sosial- og helsedirektoratet (Brev sendes kommunene i høst)
Fordelingsvirkninger • Isolert tjener kommuner over om lag 37 000 innbyggere på det nye urbanitetskriteriet • Endringer i de øvrige kriteriene – skilte – ledige og innvandere gir også fordelingsvirkninger. I tillegg: • avvikles hovedstadstilskuddet og det midlertidige storbytilskuddet innført 2003
Merverdiavgift og kommunene Generell kompensasjonsordning for kommunal sektor og visse private utførere av lovpålagte tjenester
BARNEHAGER • Makspris innføres 1. mai 2004 – to trinn. Fleksibilitet • Offentlig tilskudd på om lag 80 pst av kostnadene: • Statstilskudd til drift • Skjønnspott – fylkesmannen • Kommunalt tilskudd – nominelt uendret • Kommunene får plikt til likeverdig behandling av private og kommunale barnehager • Investeringstilskudd • Lovfestet plikt til å sørge for tilstrekkelig antall plasser
80 PST OFF FINANSIERING – 1.5 2004 • 80 pst finansiering: • Kommunal finansiering – nominelt på dagens nivå (2003) • 1.1.2004: • Videreføring av differensiert statstilskudd (pris og kostnadsjustert); • private barnehager vil motta høyere statstilskudd • enn kommunale barnehager • 1.5.2004: • Skjønnspott på 485 mill kroner administrert av fylkesmannen • Gis som øremerkede midler over BFDs budsjett • Retningslinjer vil bli utarbeidet – stor vekt på sikre utbygging ved • innføring av maksimalpris
MAKSIMALPRIS – TO TRINN Forliket legger til grunn at makspris skal innføres på en slik måte at det ivaretar øvrige mål for barnehagesektoren (utbygging, kvalitet og mangfold) Fleksibel makspris i to trinn. 1. mai 2004 - Makspris på 2 750 kr (tilsvarer 2 500 kr i 2002-prisnivå) - Mulig å gå ut over denne prisen dersom fare for nedlegging eller dersom ”kvalitet rammes” - Samarbeidsutvalget må samtykke
MAKSIMALPRIS – TO TRINN • 1. august 2005 • Trinn 2 forutsatt at utbyggingen går som forutsatt • Makspris på 1 500 kroner (i 2002-prisnivå) • - Mulig å gå ut over denne prisen dersom fare for nedlegging • eller ”dersom barnehagen gir et tilbud ut over det ordinære • tilbudet” • Samarbeidsutvalget må samtykke • Hjemmel i barnehageloven for å gi forskrifter om regulering av • foreldrebetalingen • Forskrifter på høring denne høsten: • inntektsgradering, søskenmoderasjon, betaling for • deltidsplasser
LIKEVERDIG BEHANDLING AV KOMMUNALE OG PRIVATE BARNEHAGER • Ny lovbestemmelse – ”Godkjente barnehager skal behandles likeverdig i forhold til offentlige tilskudd” • Har ikke trådt i kraft • Forskrifter om økonomisk likeverdig behandling sendes på • høring høsten 2003 - skal være klare 1.mai 2004 • Offentlige tilskudd skal utgjøre 80 pst fra 1. mai 2004: • Statstilskudd – private barnehager får høyere tilskudd enn • kommunale • - Skjønnspott – forvaltes av fylkesmennene
RAMMEFINANSIERING FRA 2006 Innst.S. nr. 259 (2002-2003) Kommunalkomiteens innstilling til kommuneproposisjonen for 2004 Arbeiderpartiet, Høyre og Kr.F. stemte for følgende forslag til vedtak: ”Driftstilskudd til barnehager, kap. 856 post 60, innlemmes i inntektssystemet fra 1. januar 2006. Stortinget ber Regjeringen i kommuneproposisjonen for 2006 fremme forslag om nødvendige endringer i inntektssystemet som legger til rette for dette.”