1 / 14

Finansiering av klimatiltak i utviklingsland: Hva er nødvendig?

Finansiering av klimatiltak i utviklingsland: Hva er nødvendig?. Hva er behovet? Hva ligger på bordet? Er markedsmekanismer løsningen? Et konkret forslag!. Behovet. Rike lands finansielle forpliktelser (UNFCCC + BAP): Utslippsreduksjoner + tilpasning + kapasitetsbygging

channer
Download Presentation

Finansiering av klimatiltak i utviklingsland: Hva er nødvendig?

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Finansiering av klimatiltak i utviklingsland: Hva er nødvendig?

  2. Hva er behovet? • Hva ligger på bordet? • Er markedsmekanismer løsningen? • Et konkret forslag!

  3. Behovet Rike lands finansielle forpliktelser (UNFCCC + BAP): Utslippsreduksjoner + tilpasning + kapasitetsbygging ”agreed full incremental costs” Hvor mye koster MRV?

  4. Behovet Utslippsreduksjoner i utviklingsland: EU-kommisjonen: 13% reduksjon fra BAU i 2020 • Industri og energi: 71 mrd Euro • Jordbruk: 5 mrd Euro • REDD: 18 mrd Euro Til sammen: 94 mrd Euro 15% reduksjon fra BAU vil derfor koste ca 110 mrd Euro.

  5. Behovet Tilpasningskostnader i utviklingsland: Verdensbanken (2006): 10 – 40 mrd USD årlig UNFCCC (2007): 28-67 mrd USD i 2030 UNDP (2007): 86 mrd USD innen 2015 Oxfam (2007): 50 mrd USD årlig Verdensbanken (2009): 75 – 100 mrd USD årlig 2012 – 2050 EU-kommisjonen (2009): 10 – 24 mrd Euro i 2020 (NB!) Verdensbankens estimat er det mest omfattende, men forutsetter at to-gradersmålet nås.

  6. Hva ligger på bordet? • Norge: auksjonering av utslippskvoter på globalt nivå. • Mexico: Globalt klimafond hvor alle (÷ LDCs) betaler inn etter rettferdig byrdefordeling og hvor utviklingsland blir netto mottakere. • Sveits: global CO2-skatt på alle utslipp utover marginalen • G77+Kina: 0,5 – 1% av rike lands samlede BNP. • USA: frivillige bidrag til nytt fond drevet av Verdensbanken • EU: Forskjellige kilder og kanaler gjennom eksisterende strukturer I tillegg forskjellige forslag om tobinskatt, flyskatt, osv…

  7. Hva ligger på bordet? EU-kommisjonens forslag: Utslippsreduksjoner (94 mrd Euro) + tilpasning (10-24 mrd Euro(!)) = 100 mrd Euro i 2020 Utviklingsland skal selv dekke 20-40%, karbonmarkedet 40% og resten (?) 22-50 mrd skal dekkes av offentlig støtte. Av disse 22-50 mrd beregner de EUs bidrag til 2 - 16 mrd Euro eller 10 – 30% avhengig av hvordan man vekter de ulike byrdefordelingskriteriene.

  8. Hva ligger på bordet? EU-kommisjonens forslag: Utviklingsland forventes å betale store deler av reduksjons- og tilpasningskostnadene selv, såkalte ”langsiktige lavkostinvesteringer”. ”a large part of the funding for adaptation can also come from private households and private firms as it is in their own economic interest.” Identifiserer bistanden som en nøkkelkilde for å finne penger til klimatiltak. Eksisterende institusjoner som VB foretrekkes fremfor nye.

  9. Hva ligger på bordet? USAs forslag: • Frivillige bidrag fra alle unntatt LDCs. • Et nytt fond med balansert representasjon, ”guided, not authorized by the COP”. • Verdensbanken som modell og sannsynlig operatør. • Stort innslag av lån. • ”the US is ready to play an enhanced role in climate financing, commensurate with our capabilities, and will do so in a manner appropriate to our national circumstances. • Ingen tall som anslår behov eller størrelse.

  10. Er markedsmekanismer løsningen? • Både positive og negative sider, alt beror på regulering og markedets størrelse. • Et mer eller mindre globalt karbonmarked vil være urettferdig, usosialt og mindre effektivt. • En global CO2-pris vil, justert for kjøpekraft, gi et asymmetrisk market for de land og sektorer som er inkludert i markedet. (100 USD er mindre verdt i Norge enn i Kenya) • Et globalt karbonmarked vil derfor være i direkte strid med regjerings langsiktige mål om at alle mennesker skal ha den samme retten til å slippe ut klimagasser. • Fungere som en brems på teknologiutvikling.

  11. Konklusjon • Behov = ca 250 mrd USD • Norges andel av dette = 6 mrd NOK • Det viktigste er likevel å etablere en mekanisme som kan skaffe til veie de pengene som trengs på en rettferdig, effektiv og forutsigbar måte der behovet bestemmes nedenfra og opp.

  12. Et konkret forslag http://unfccc.int/resource/docs/2009/smsn/ngo/161.pdf

More Related