120 likes | 254 Views
Forsknings og utdanningssamarbeid med Brasil: erfaringer og muligheter fremover. Benedicte Bull, Senter for Utvikling og Miljø / NorLARNet , Universitetet i Oslo. Oppsumering. Kontekst for økt Brasil samarbeid Politiske føringer Målsetninger på norsk og brasiliansk side
E N D
Forsknings og utdanningssamarbeid med Brasil: erfaringer og muligheter fremover Benedicte Bull, SenterforUtviklingogMiljø/NorLARNet, Universitetet i Oslo
Oppsumering • Kontekstforøkt Brasil samarbeid • Politiskeføringer • Målsetningerpånorskogbrasilianskside • Nåværendesamarbeidmed Brasil • Hindreforøktsamarbeidmed Brasil • Tiltakfor å økeomfangetavsamarbeidet • Basertpårapporten: Cooperationand exchange between Norway and Brazil on Research and Higher Education, Thomas ConradiGranli and Benedicte Bull, 7.3.2012
Politiske føringer på økt samarbeid med Brasil • Bakgrunn: sterkt økende politisk interesse for etablering av nært samarbeid med Brasil på flere områder. • Brasil en ny stormakt, men med betydelige etterslep innen forsking og utdanning. • MOU av mars 2008 mellom Teknologi- og vitenskapsdepartementet i Brasil og Kunnskapsdepartementet, Norge. • Regjeringens Brasil strategi (2011): • Kunnskapssamarbeid med Brasil prioritert som et middel til: • Åstyrke langsiktig norsk-brasiliansk politisk-økonomisk samarbeid • Fremme norsk forskning på prioriterte felt • Sikre norske bedrifter tilgang på kvalifisert arbeidskraft • Prioriterte tema: olje, energi og gass, maritim vitenskap, fisk og akvakultur, klima og miljø, utvikling og utenrikspolitikk, og urfolk.
Brasilianske prioriteringer • Sikre teknologi og kunnskapsutvikling for Brasils utviklingsstrategi • Sikre tilgang til kvalifisert personell i nøkkelsektorer • Prioritert program Vitenskap uten grenser (Ciencia Sem Fronteiras – CSF): • Målsetning å sende ut 75 000 brasilianske studenter til utenlandske universitetet er innenfor gitte fagfelt • Finansiering på ca. 10 milliarder NOK • Høyt prioritert fra den Brasilianske regjeringens side • SIU og Forskningsrådet i dialog med forsknings/høyere utdanningsmyndigheter (CAPES/CNPq) • De «fem store» (USA, Frankrike, Tyskland, England og Italia) blir prioritert i første omgang.-
Utveksling og samarbeid i dag • 15 forskningoghøyereutdanningsinstitusjonerharformalisertbilateraltsamarbeid med 25 • Påtrossavdetteerutvekslingavstudenterogakademisk stab på et beskjedentnivå. • AntallBrasilianeresomgjennomfører en PhD I Norgeerlavt, men antalletgjeste-PhD ogungeforskerepågjesteoppholdharøktpga. Yggdrasilprogrammetfra 2009. • Forskningssamarbeid med en rekkenorskeinstitusjoner men med enkelteunntak (f.eks SINTEF, IRIS) lite institusjonalisertoglangsiktig
Antall utenlandske studenter og utvekslingstudenter i Norge fra BRICS-land 2003-2011 Utenlandske studenter Utvekslingsstudenter
Forskningssamarbeid finansiert gjennom NFRs Latin-Amerika program
Antall PhD studenter og yngre forskere fra Brasil på opphold i Norge med Yggdrasil stipend
Hovedhindre for økt samarbeid og utveksling Hindre for student utveksling Hindre for forskningssamarbeid Manglendefinansieringskilder Visa-byråkrati • Manglendefinansieringskilder • Språkbarrierer • Manglendeinformasjon/tradisjon • Visa-byråkrati
Hvordan å sikre økt samarbeid med Brasil • Rask etableringavfellesaktivitetermellombrasilianskeforsknings- oghøyereutdanningsinstitusjoner (CAPES ogCNPq) og SIU ogNorgesForskningsråd. • En norsk partner børutpekesogbegynnearbeidet med å få en kontraktinnenfor CSF programme. Norgebørkunnemottaiallefall 100 bachelor/masterstudenterog 10 PhD kandidaterinnen 2013. • Man børetablere permanent tilstedeværelse I Brasil for å sørge for bedreinformasjonomnorskestudiesteder, evt. påmodellavdetnederlandskeNeso (www.nesobrazil.org).