HVEM ER PUBLIKUM? FØR: ”res publica” Den offentlige mening

1. Publikumsutvikling i bibliotekets barneavdeling: Hva er det?KonferansenBarn XO : Ta rommet! 24.mai 2012Norsk Publikumsutvikling -http://norskpublikumsutvikling.no/Anne-Britt Gran, professor på Handelshøyskolen BI Kjell Magne Mælen, dekan ved det kunstfaglige fakultet, Universitetet i TromsøDonatella de Paoli, førsteamanuensis på Handelshøyskolen BI Arild Danielsen, førsteamanuensis ved Høyskolen i Vestfold

2. HVEM ER PUBLIKUM? FØR: ”res publica” Den offentlige mening Motvekt mot kongemakt, kirkemakt og statsmakt I DAG: Konturløst - vi er alle kompetente til å mene Det sosiale aspektet ved det å være publikum Vakre, gode og meningsfulle opplevelser

3. PUBLIKUMS BEHOV 1. Funksjonelle behov – knyttet til en tørst for kulturell kunnskap/dannelse 2. Symbolske behov – knyttet til den mening kunstforbruk har på et personlig og samfunnsmessig nivå i å definere hvem du er 3. Sosiale behov – knyttet til kulturforbrukets funksjon i å bygge og vedlikeholde sosiale relasjoner • Følelsesmessige behov – knyttet til et behov for en erfaring som er engasjerende, stimulerende og morsom

4. NOE VET VI Konglomerat av markeder – små nettverk av spesielt interesserte Klare sammenhenger mellom alder og kulturbruk Kompetanse i kulturell dekoding Kompetanse gjennom utdanning Sosial bakgrunn – identitetsbygging – tilhøre et sosialt fellesskap Kunst og kultur er limet i sosiale nettverk

5. HVILKEN ROLLE KAN KUNST SPILLE I DAGENS SAMFUNN? Kunstoffentlighet i dag? Bryr den seg om publikum? Overflod av informasjon større problem enn blokkert kommunikasjon Kritisk funksjon eller estetisk behag? Publikum vil bli beruset, bedøvet og behaget. Og gjerne også lurt, lokket, bestukket og forført – bare de er sikre på å få de tre første.

6. DEMOKRATISKE SKJEVHETER Begrenset del av befolkningen – minst til yngre mennesker, etniske minoriteter og lavere sosiale klasser – mest til hvit norsk elite av velstående og velutdannede i en viss alder Hvor åpne dører er det egentlig i sosialdemokratiets Det norske hus? «Å tåle så inderlig vel - den urett som ikke rammer oss selv?» Kunstgjødsel – demokratifremmende eller innhold i bomber?

7. SENTRALE SPØRSMÅL Skal kunstneren være nødt til å prostituere seg? Skal det offentlige betale for kunst bare et begrenset publikum vil ha? Hvordan skal man måle hva som er kvalitet? Hvem skal ha definisjonsmakten på hva som er kvalitet? SE MOT STORBRITANNIA nedskjæringer i offentlig støtte billettinntekter - størst potensiale

8. MÅLET MED PUBLIKUMSUTVIKLINGEN Institusjonene er til for publikum Publikum er deres mål Publikum gir eksistensberettigelse Publikum opprettholder kulturpolitisk legitimitet Kunstnere produserer ikke sine verk som svar på en etterspørsel i markedet Kunstneren er sitt eget publikum Men kan institusjonene tenke slik?

9. PUBLIKUMSMODELL Det er kunstneren som bestemmer hvilket produkt som skal tilbys publikum Kunstnerens støttepersonell er bærere av produktets visjoner og den interesse/lidenskap den utløser Publikum er ikke passive mottakere, men aktive medskapere i det samlede opplevelsesresultat. Publikumsutviklingsaktiviteter må ta utgangspunkt i at publikums opplevelse skal maksimeres Publikumsutviklingens oppgave er å etablere et pålitelig omdømme for kunstneriske kvalitetsopplevelser Kjerneproduktet er kun èn av en mengde variabler Jo lenger unna kjernen, jo mer under kontroll av publikummeren selv

10. Kultur.akershus – 24.mai - grunnskole ARKEOLOG FOR EN DAG Kulturarv 5. trinn - 6. trinn HENG HAN IKKE VENT TIL JEG KOMMER Film 3. trinn ROADKILLS Scenekunst 5. trinn - 7. trinn VÅRHERRES KLINKEKULE Scenekunst 1. trinn - 4. trinn WE WILL ALL BE STARS Film 6. trinn - 7. trinn

11. PUBLIKUMSUTVIKLING Etablere et helhetlig perspektiv og syn Et kulturprodukt er sammensatt av fire ulike dimensjoner Kjerneproduktet – kunstverket i seg selv Egen referanseramme – kjennskap til artist, verk, kunnskaper og erfaringer. Forventingsdimensjonen - pris, kvalitet, teknisk dimensjon, produksjonsprosessen, arenaen og bekvemmelighet på arenaen Omstendighetsdimensjonen - utvidete produkt; - markedsføring, transport, infrastruktur, parkering, været og forhold som står utenfor arrangørens innflytelse; publikummerens humør, fysiske tilstand, familieforhold osv. Målrettet prosess - alle ledere og ansatte Gode og langvarige relasjoner mellom kunsten og institusjonene og publikum

12. HVEM ELLER HVA SKAL UTVIKLES? Tre presiseringer: • Det er ikke publikum, men institusjonens publikumsgrunnlag som utvikles. a) øker eksisterende publikum b) når nye publikumsgrupper • Publikumsutvikling betyr ikke markedstilpasning – dvs å gi lett underholdning i alle genre • Publikumsutvikling handler om offentlighetsutvikling – makt, demokrati og ytringsfrihet

13. DIALOG ELLER MONOLOG? Kjenne sitt publikum Kjenne barrierene til sitt ikke-publikum Monolog – majoritetskultur Dialog – risiko Omverdensanalyse

14. SAMARBEID Opera Østfold – et godt eksempel • Amatører; lokalt kor, statister, elever, øvrige frivillige • Profesjonelle; institusjoner, frilansere • Sponsorer; ikke bare en pengesekk, men samfunnsbyggere i fellesskap med Opera Østfold

15. KUNSTNERISK PROGRAMMERING Valg av repertoar og kunstnere Nytenkning og demokratisk holdning Fagmiljøene har hatt definisjonsmakten Nye publikumsgrupper – nye uttrykk og veier Repertoar må tilpasses nye grupper

16. BARRIERER INNAD Forankring i hele organisasjonen Kunstnerisk integritet står ikke på spill Andrew McIntyre: Det dreier seg ikke om overgi kunsten til markedskreftene Det dreier seg heller ikke om en slags kulturell darwinisme – om den sterkestes eller størstes evne til overlevelse Det dreier seg ikke om å dilte etter publikum Det dreier seg om den kunstneriske visjonen Og da er ikke lidenskap nok. Det hjelper, men det avgjørende er evnen til å inspirere til deltakelse i skapingen av denne visjonen

17. MEN LIKER VI VÅRT PUBLIKUM? Et eksempel fra Østfold: Dårligst inntekt - Dårligst utdanning – Høyest pillemisbruk Bytte publikum? Eller bytte kunstner? Vi må være inkluderende, tenke positivt og vise engasjement og vilje Publikum må kunne føle seg hjemme Gi de prioriterte målgruppene en stemme i styringen Ledelsen må gå foran Arbeidsgrupper - programmering, intern kommunikasjon og kundeservice Intern organisasjon må speile publikum

18. KUNSTOPPLEVELSE – ELLER DET RITUELLE OG DET SOSIALE? Publikum tenker helhetlig; hvem skal jeg gå med? hva gjør vi før eller etter? Den sosiale anledningen og arenaens fasiliteter; image og renommè Arenaen kan virke fremmedgjørende – hva med nye arenaer?

19. NOEN KJAPPE RÅD Selg stemningen og opplevelsen, ikke innholdet! Leseren må være i sentrum – ikke boken eller produktet! Benytt bibliotekene som arena også for andre kunstuttrykk – f.eks DKS! Ta i mot råd fra barna! Stimuler alle sansene! EN PROVOKASJON: Publikum/barna har alltid rett! TIL SLUTT Og den som klarer balansegangen mellom å beholde kunstnerisk integritet og samtidig utvikle og øke sitt publikum vil ganske sikkert være budsjettvinnere i fremtiden

20. OPPSUMMERT OM PUBLIKUMSUTVIKLING • Publikum er ikke passive mottakere, men aktive medskapere i det samlede opplevelsesresultat • Publikum består av mange nettverk av spesielt interesserte • Skal man ta publikumsutvikling på alvor må man lage en omverdensanalyse for å plassere seg i et større landskap • Kulturproduktet er satt sammen av mange elementer som jo lenger man kommer unna kjernen, jo mer kommer det under kontroll av publikummeren selv • Det er ikke publikum som utvikles, det er kulturorganisasjonens publikumsgrunnlag som utvikles. I den grad publikum blir utviklet – altså blir mer dannede, klokere, bedre mennesker osv – er det en effekt av det de opplever i kulturorganisasjonen • Man må også kjenne sitt ikke-publikum og deres barrierer når man velger program • Skal en institusjon klare å drive publikumsutvikling må dette være forankret i hele organisasjonen – ikke bare ledelsen og styret • Man må gi representanter for de prioriterte målgruppene en stemme i styringen av organisasjonen • Vi må gi slipp på følelsen av at den kunstneriske integritet står på spill • Det dreier seg ikke om å overgi kunsten til markedskreftene. Det dreier seg om den kunstneriske visjonen