Formidling

1. Formidling Torunn Klemp, 17.februar 2005

2. Agenda • Resultatbaserte finansiering av høyere utdanning og behovet for en egen modul for formidling • Kort om forskningsdokumentasjonsprosjektets anbefalinger • Formidlingsutvalgets mandat og sammensetning • Formidlingsutvalgets arbeid – noen problemstillinger

3. Resultatbasert finansiering av høyere utdanning under utvikling • 2002: Basiskomponent pluss resultatdel undervisning (RBF) og resultatdel FoU (RBO) • FoU = Resultatbasert omfordeling, intern konkurranse mellom statlige høgskoler • Indikatorer FoU: • Førstestillinger (0,4) • Eksternt finansiert virksomhet (0,2) • Vekttall (0,4) • 2006: • Vitenskapelig publisering = eneste indikator for FoU • RBO, konkurranse om samme potten i hele sektoren? • 2007? 2008? Ny RBO-modul for formidling?

4. Behovet for en egen formidlingsmodul • §1-1 Lovens formål (utkast til ny lov!) Denne lov har som formål å legge til rette for at universiteter og høyskoler • tilbyr høyere utdanning på høyt internasjonalt nivå. • utfører forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid på høyt internasjonalt nivå. • formidler kunnskap om virksomheten og utbrer forståelse for og anvendelse av vitenskapelige og kunstneriske metoder og resultater, både i offentlig forvaltning, kulturliv og næringsliv. • Incentiver kan føre til endret atferd, dvs. fare for at formidlingsoppgaven blir nedprioritert. Påvirker samfunnsoppdraget. • Belønner i liten grad høgskolenes virksomhet

5. Forskningsdokumentasjons-prosjektet • ’Vitenskapelig publikasjon’ • Presentere ny innsikt • Være i en form som gjør resultatene etterprøvbare eller anvendelige i ny forskning • Være i et språk og ha en distribusjon som gjør den tilgjengelig for de fleste forskere som kan ha interesse av den • Være i en publiseringskanal (tidsskrift, serie, bokutgiver, nettsted) med rutiner for fagfellevurdering • Definisjonen anvendes som grunnlag for å avgjøre • Hvilke publiseringskanaler og publ.former som er vitenskapelige • Hvilke bibliografiske datakilder som kan inngå i datakilden • Prinsipielle spørsmål knyttet til avgrensninger og inndelinger av vitenskapelig publisering • Bare tidsskrift med nasjonal eller internasjonal forfatterkrets teller (mer enn 2/3) • Vektet, kvalitetssikret system

6. Styrker dokumentasjon av FoU • Den definisjonen som her gis av vitenskapelig publisering, er ikke ment å dekke formidling. • Definisjonen er ment å dekke fag, forskningsfelt og institusjoner som har vitenskapelige publikasjoner som viktigste resultatform i forskningen. • Den vitenskapelige publikasjonen ses altså som en del av forsknings- og utviklingsarbeidet. Forsknings- og utviklingsarbeidet er først fullført når resultatene blir kommunisert ut i forskningssamfunnet gjennom en vitenskapelig publikasjon.

7. Forskningsdokumentasjonsprosjektet fortsetter • Det finnes også resultatformer av FoU som ikke er publikasjoner, ref. Gunnar Sivertsen NIFU STEP: • Innvilgete eller anvendte patenter • Verk fra kunstnerisk utviklingsarbeid • Filologisk kommentararbeid, leksikografi • Samlinger og arkiver • Disse har forskningsdokumentasjonsutvalget sett bort fra • Et system som bare kan brukes på institusjonsnivå – ikke individnivå: godt nok, ikke presis måling av all FoU • Lederansvar å stimulere den enkelte • Vit.publ. = indikator for FoU <-> Sier ikke at ikke andre publikasjoner også har verdi.

8. Formidlingsutvalget- mandat • Formidlingsutvalget skal på oppdrag fra UFD foreslå en avgrensning av hvilke oppgaver (eller hvilken virksomhet) ved statlige og private universiteter og høyskoler som skal dekkes av formidlingsbegrepet. • Utvalget skal videre på oppdrag fra UFD foreslå indikatorer som fanger opp sentrale deler av formidlingsvirksomheten ved institusjonene, herunder bidrag til innovasjon og utviklingsarbeid i nærings- og samfunnsliv. • For de foreslåtte indikatorene gjelder at de må være målbare og at data er etterprøvbare. Data må være tilgjengelig eller relativt enkelt kunne framskaffes. Data skal rapporteres fra universiteter og høyskoler, og indikatorene må kunne fungere som grunnlag for fordeling av midler mellom universiteter og høyskoler. • Utvalget skal vurdere nødvendige rutiner for registrering, rapportering og sikring av datakvalitet. • Utvalget skal holde seg oppdatert om pågående relevant arbeid bl.a. innenfor forskningsdokumentasjon og virksomheten ved universitetsmuseene.

9. Mandatet - tolkning • Avgrensningen/definisjonen må fungere for både private og offentlige institusjoner. • Avgrensningen/definisjonen må fungere både for universiteter og høyskoler. • Sentrale deler av formidlingsvirksomheten må falle innenfor. • Bidrag til innovasjon og utviklingsarbeid må falle innenfor. • I brev fra UFD datert 29.09.04 der UHR blir tildelt formidlingsprosjektoppdraget, sies det: • Departementet legger til grunn at kunstnerisk utviklingsarbeid og tilhørende formidlingsaktivitet holdes utenfor arbeidet. • Arbeidet skal være fullført og overlevert departementet 1.juli 2005. • Utvalget skal vurdere, ikke utvikle system for registrering, rapportering og sikring av datakvalitet

10. Utvalgets sammensetning • Rektor Torunn Klemp, HiST, leder • Høgskoledirektør Nils Mæhle, HiB • Professor Helge Kvanvig, UiO • Formidlingsdirektør Torny Aarbakke, UiB • Rektor Karl Otto Ellefsen, AHO • Stabsdirektør Jan Olav Aasbø, UBM • Avdelingsleder (bibliotek) Eva Reiten Sæta HiHE • Informasjonssjef Asle Haukaas, NHH • Administrativ leder Else Bottengård UiT (Tromsø Museum) • Førstekonsulent Sigrid Dahl Grønnetvedt, UFD (observatør)

11. Formidlingsutvalgets arbeid • Sendte ut et første notat om avgrensing til sektoren for kommentar (frist 7.februar) • Avgrensning mot undervisning • Avgrensning mot FoU og forskerrettet formidling (vit.publ) • Avgrensning mot kunstnerisk utviklingsarbeid (resultatformer og formidlingsformer) • Problematisk • Avgrensning mot formidling i museer og biblioteker • Bør være basisfinansiert? • Fokus på allmennrettet og brukerrettet formidling

12. Allmennrettet formidling • Rettet mot det brede publikum, allmennheten • Stort spenn av ulike formidlingsformer og formidlingskanaler. • Eksempler på formidlingskanaler: TV, radio, film, internett, forlag, aviser, kulørt ukepresse, populærvitenskapelige tidsskrift, scener, CD/DVD, publikumsarrangementer som åpne dager og forskningsdagene, alumninettverk, seminarer, konferanser • Eksempler på formidlingsuttrykk: populærvitenskaplige bøker/artikler, artikkelsamlinger, intervju, kronikker, leserinnlegg, bokanmeldelser, TV-/film-/video-/multimediaproduksjoner, programdeltakelse, plateproduksjoner, populærvitenskapelig foredrag, oppslagsverk, utstillinger, årbøker, debattdeltakelse, nyhetsbrev, nettpresentasjoner

13. Brukerrettet formidling • Rettet mot avgrensete grupper som har bruk for kunnskapen og teknologien i utøvelsen av sitt yrke eller profesjon, samt institusjoner, organisasjoner og andre som kan likestilles med disse. Brukerrettet formidling krever større dybde og mer dokumentasjon for å bli godt anvendbar for mottakeren. • Svært mye faglig utviklingsarbeid innenfor profesjonsutdanningene vil ha brukerrettet formidling som en hovedmålsetting. • Lærebøker og andre læremidler er viktig brukerrettet formidling.

14. Innovasjon • Innovasjon innebærer arbeid for kommersialisering eller annen samfunnsmessig anvendelse av forsknings- og utviklingsarbeid. • Begrepsbruken innenfor området er ikke entydig. • Formidlingsutvalget vil i sitt arbeid anse innovasjon som et vellykket resultat av en type brukerrettet formidling. Nærmere beskrevet kan en si at en innovasjon har begynt som et resultat av forsknings- og utviklingsarbeid, som deretter er videreformidlet til en bedrift eller en offentlig institusjon, eller til et TTO (Technology Transfer Office), en inkubator eller annen enhet der det arbeides for å kommersialisere resultater av FoU-arbeid, og som etter en vellykket formidlingsprosess resulterer i en nyskaping. • Nå i noen grad belønnet under FoU-komponenten.

15. Definisjon av formidling Med formidling menes at vitenskapelig tilsatte formidler vitenskapelige resultater, arbeidsmåter og holdninger ut av et forskningsfelt til allmennheten og/eller til brukere med overføring av kunnskap og innsikt som intensjon, samt deltar i samfunnsdebatten med forskningsbasert argumentasjon. Med ”brukere” menes i denne sammenhengen avgrensede grupper som har bruk for kunnskapen og teknologien i utøvelsen av sitt yrke eller profesjon, samt institusjoner, organisasjoner og andre som kan likestilles med disse.

16. Kommentar til definisjonen • For lite dialogisk. Formidlingsoppgaven handler om samhandling i et regionalt partnerskap (samverkan) eller mellom forskningsmiljø/forsker og næringsliv/profesjon • Forskningsbasert virksomhet! • Tror definisjonen passer like godt for U og H og for private og statlige? • Tung språklig • Overflødig? Lista over indikatorer viktigere?

17. Videre arbeid • Finne fram til et sett indikatorer for allmennrettet formidling og for brukerrettet formidling • Anbefalt å ikke ha for mange indikatorer – men må dekke en viss bredde av virksomheten • Må kunne telles, måles eller veies • Må bygge på et datagrunnlag som kan kvalitetssikres • Sjekkpunkter • Vil belønning i forhold til valgte indikatorer stimulere en ønsket utvikling? • Er det fare for tilpasninger som gir uheldig målforskyving? • Kan systemet komme til å koste mer enn det smaker? (ressurskrevende registrering…..)

18. Hvis vi lykkes…… Støtte opp om god kommunikasjon om forskningen som både kan • gi økt tiltro til universitetene og høgskolenes virksomhet • føre til økt legitimitet til forskningen og forskerne • trygge rekrutteringen til høyere utdanning og forskning • gi bedre utdanning og forskning • trygge finansieringen av UH-sektoren