E N D
1. Ny stortingsmelding om landbruk og mat
2. Verdens matforsyning balanserer på en knivsegg og fokuset på behovet for økt matproduksjon er økende. Vår utfordring er å få omsatt dette til praktisk politikk. Jeg tror vi skal være så ærlige som å si at dette fortsatt er krevende. Verden har vendt seg til fallende matpriser i lang tid og etter andre verdenskrig har prisene falt mer eller mindre konstant med et lite unntak midt på 1970-tallet. Det tar tid å snu denne forståelsen. Men med stadig flere eksempler på at denne trenden er i ferd med å endre seg, så jobber vi i medvind. Jeg har tro på at dette kan gi en langsiktig endring i våre rammevilkår, om vi jobber sammen mot felles mål om å styrke norsk landbruk.Verdens matforsyning balanserer på en knivsegg og fokuset på behovet for økt matproduksjon er økende. Vår utfordring er å få omsatt dette til praktisk politikk. Jeg tror vi skal være så ærlige som å si at dette fortsatt er krevende. Verden har vendt seg til fallende matpriser i lang tid og etter andre verdenskrig har prisene falt mer eller mindre konstant med et lite unntak midt på 1970-tallet. Det tar tid å snu denne forståelsen. Men med stadig flere eksempler på at denne trenden er i ferd med å endre seg, så jobber vi i medvind. Jeg har tro på at dette kan gi en langsiktig endring i våre rammevilkår, om vi jobber sammen mot felles mål om å styrke norsk landbruk.
3. Forsyningskrisen 2008 og 2011 Vinter 2008: En rekke land iverksatte eksportforbud uten konsultasjon med WTO
Sommer 2010: Russland eksportforbud til høsten 2011
Lave kornlagre i USA
Stor usikkerhet for 2011
Lite utsåing i Russland, tørt i USA
Minkende lagre
Ved inngangen til 2011 er FAOs prisindeks rekordhøy Verdens matforsyning balanserer på en knivsegg…..
Verdens matforsyning balanserer på en knivsegg…..
4. Hovedutfordringer Økt matproduksjon
Videreutvikle et aktivt og variert jordbruk over hele landet
Redusere klimautslipp Økt matproduksjon
Arealtilgang og arealproduktivitet
Internasjonale avtaler
Lønnsomhet
Videreutvikle et aktivt og variert jordbruk over hele landet
Lønnsomhet
Framtidstro
Produksjonsfordeling
Redusere klimautslipp
Økt matproduksjon
Arealtilgang og arealproduktivitet
Internasjonale avtaler
Lønnsomhet
Videreutvikle et aktivt og variert jordbruk over hele landet
Lønnsomhet
Framtidstro
Produksjonsfordeling
Redusere klimautslipp
5. Ny landbruksmelding -våre prioriteringer Økt mat- og energiproduksjon er overskrifta på NB sitt engasjement i forhold til Landbruksmeldinga.
Under denne overskrifta har vi valgt å satse på fire prioriterte tematikker:
1. Utnytte norske ressurser: Vi ønsker målsettingen om økt matproduksjon settes i et ressursperspektiv der verdifulle norske produksjonsressurser må utbyttes best mulig.
2. Jordvern: Dyrka jord er en meget knapp, ikke-fornybar ressurs. Nedbygginga av dyrka jord må stoppes.
3. Strøm, varme, drivstoff: Vi har en målsetting om at jordbruket skal bli fossilfri og netto energileverandør innen 2030
4. Sist, men ikke minst, vi trenger bedre økonomiske rammevilkår for å sikre produksjon og rekruttering.
Våre ambisjoner for matproduksjonen:
Matproduksjonen må økes i takt med befolkningsveksten
Matproduksjonen skal i hovedsak baseres på norsk areal, og i større grad ta utgangspunkt i lokale og nasjonale innsatsfaktorer
Sjølforsyningen skal økes
Økt mat- og energiproduksjon er overskrifta på NB sitt engasjement i forhold til Landbruksmeldinga.
Under denne overskrifta har vi valgt å satse på fire prioriterte tematikker:
1. Utnytte norske ressurser: Vi ønsker målsettingen om økt matproduksjon settes i et ressursperspektiv der verdifulle norske produksjonsressurser må utbyttes best mulig.
2. Jordvern: Dyrka jord er en meget knapp, ikke-fornybar ressurs. Nedbygginga av dyrka jord må stoppes.
3. Strøm, varme, drivstoff: Vi har en målsetting om at jordbruket skal bli fossilfri og netto energileverandør innen 2030
4. Sist, men ikke minst, vi trenger bedre økonomiske rammevilkår for å sikre produksjon og rekruttering.
Våre ambisjoner for matproduksjonen:
Matproduksjonen må økes i takt med befolkningsveksten
Matproduksjonen skal i hovedsak baseres på norsk areal, og i større grad ta utgangspunkt i lokale og nasjonale innsatsfaktorer
Sjølforsyningen skal økes
6. Brekk sine ambisjoner ”Det å sikre nok mat til en rasktøkende befolkning i en stadig varmere verden, er den viktigste utfordringen verdens befolkning står overfor. Norge må derfor gjøre det vi kan for å brødfø vår egen befolkning.”
Lars Peder Brekk, årsmøtet
i Norges Bondelag
7. NBs ambisjon for norsk matproduksjon Matproduksjonen må økes i takt med befolkningsveksten
Matproduksjonen skal i hovedsak baseres på norsk areal, og i større grad ta utgangspunkt i lokale og nasjonale innsatsfaktorer
Sjølforsyningen skal økes
Har betydning for arealbehovet
og arealproduktiviteten
I SSB sine prognoser er det forventet en befolkningsvekst på snautt 10% i tida framover. Det betyr at vil blir ca en halv million flere nordmenn innen 2020. Dersom vi forutsetter at dagens forbruk av matvarer pr. innbygger videreføres, må vi øke produksjonen av alle jordbruksvarer med ca 10% innen 2020 for å sikre at dagens selvforsyning videreføres og hindre at importandelen går opp. Skal vi øke produksjonen, må både jordbruksarealet utvides og arealproduktiviteten økes. Det betyr at siste års utvikling med nedgang i arealet og arealproduktiviteten må snus.I SSB sine prognoser er det forventet en befolkningsvekst på snautt 10% i tida framover. Det betyr at vil blir ca en halv million flere nordmenn innen 2020. Dersom vi forutsetter at dagens forbruk av matvarer pr. innbygger videreføres, må vi øke produksjonen av alle jordbruksvarer med ca 10% innen 2020 for å sikre at dagens selvforsyning videreføres og hindre at importandelen går opp. Skal vi øke produksjonen, må både jordbruksarealet utvides og arealproduktiviteten økes. Det betyr at siste års utvikling med nedgang i arealet og arealproduktiviteten må snus.
8. Ny landbruksmelding -våre prioriteringer
9. Hva må gjøres? Sterkt importvern. Helt fundamentalt
Stimulere til høy arealproduktivitet.
Pris, pristilskudd
Grøfting
Kalking
Sortsutvikling
Kvalitetsforbedring grovfôr og fôrkorn
Utnytte utmarksressurser
Rovdyrpolitikk
Nydyrking
Oppdatert driftsapparat
Investeringsvirkemidler
Lønnsomhet!! Alt areal, særlig fulldyrka mark må brukes.
(spørsmålet om inntekter, investeringer og jordvern kommer vi tilbake til)
For å nytte alt areal må vi ha et landbruk i hele landet, og varierte bruk for å kunne bruke alt areal.
Importvernet er åpenbart viktig. Virkemidler bør stimulere til volumproduksjon
Kornproduksjon må økes. Vil bli behov for ca 400 000 dekar med kornjord neste ti år bare for å holde tritt med befolkningsøkningen (jf. Alt. 2 med framskriving av forbrukstrender).
Derfor må områder som kan produsere korn nyttes til det. Dersom produksjonsveksten ikke skal vris til Rogaland, Trøndelag og det sentrale Østlandsområdet kan det bli behov for å styrke virkemiddelbruken. Melkekvotesystemet kan åpne for salg av melkekvote fra Rogaland til for eksempel Vestlandet, men ikke motsatt. En sterkere strukturdifferensiering av tilskuddene vil også slå relativt sett kraftigere ut i distriktene.Alt areal, særlig fulldyrka mark må brukes.
(spørsmålet om inntekter, investeringer og jordvern kommer vi tilbake til)
For å nytte alt areal må vi ha et landbruk i hele landet, og varierte bruk for å kunne bruke alt areal.
Importvernet er åpenbart viktig. Virkemidler bør stimulere til volumproduksjon
Kornproduksjon må økes. Vil bli behov for ca 400 000 dekar med kornjord neste ti år bare for å holde tritt med befolkningsøkningen (jf. Alt. 2 med framskriving av forbrukstrender).
Derfor må områder som kan produsere korn nyttes til det. Dersom produksjonsveksten ikke skal vris til Rogaland, Trøndelag og det sentrale Østlandsområdet kan det bli behov for å styrke virkemiddelbruken. Melkekvotesystemet kan åpne for salg av melkekvote fra Rogaland til for eksempel Vestlandet, men ikke motsatt. En sterkere strukturdifferensiering av tilskuddene vil også slå relativt sett kraftigere ut i distriktene.
11. Ny landbruksmelding - våre prioriteringer
12. Jordvern og arealutvikling På et år (2008-2009) ble det full- og overflatedyrka arealet redusert med
103 295 dekar! 8594 dekar av dette ble bygd ned.
Totalt ble jordbruksarealet redusert med over 179 km2 fra 2007 til 2009, noe som tilsvarer det samlede arealet i Sande kommune i Vestfold.
1999 var det tilgjengelig 2 dekar fulldyrket mark per person i Norge. 2009 var det redusert til 1,75 dekar
La oss se litt på hvordan det totale jordbruksarealet har utviklet seg siste åra:
I følge foreløpige tall fra SSB ble jordbruksareal i drift i Norge redusert med 88 529 dekar fra 2008 til 2009. Full- og overflatedyrka jord ble redusert med hele 103 295 dekar, mens gjødsla beite økte med 14 766 dekar. Hovedårsaken til økningen i gjødsla beite er sannsynligvis omklassifisering av full- og overflatedyrka jord. Reduksjonen av jordbruksareal fra 2007 til 2008 var på 90 528 dekar. Totalt ble jordbruksarealet redusert med over 179 km2 fra 2007 til 2009, noe som tilsvarer det samlede arealet i Sande kommune i Vestfold (178 km2).
La oss se litt på hvordan det totale jordbruksarealet har utviklet seg siste åra:
I følge foreløpige tall fra SSB ble jordbruksareal i drift i Norge redusert med 88 529 dekar fra 2008 til 2009. Full- og overflatedyrka jord ble redusert med hele 103 295 dekar, mens gjødsla beite økte med 14 766 dekar. Hovedårsaken til økningen i gjødsla beite er sannsynligvis omklassifisering av full- og overflatedyrka jord. Reduksjonen av jordbruksareal fra 2007 til 2008 var på 90 528 dekar. Totalt ble jordbruksarealet redusert med over 179 km2 fra 2007 til 2009, noe som tilsvarer det samlede arealet i Sande kommune i Vestfold (178 km2).
13. Jordvern – våre krav Minimum 1,8 daa fulldyrket jord i produksjon per innbygger
Myndighet over jordloven overføres fylkesmannen
Jordlova må innskjerpes: Kun lov å omdisponere dyrka mark for nasjonalt viktige samfunnsinteresser
Ved omdisponering må utbygger sikre nydyrking tilsvarende dobbelt av omdisponerte areal
Et fast tall på antall dekar dekar fulldyrket jord tvinger fram en av to løsninger: Bygge på fjell eller dyrke nytt. Dagens nivå er ca 1,75 dekar/innbygger for mykje tekst
Kommunene har i dag myndighet over jordloven, og det meste av omdisponeringen (særlig av fulldyrka jord) er i kommuneregi.
Dagens krav for dispensasjon i jordloven er følgene: ”Departementet kan i særlege høve gi dispensasjon dersom det etter ei samla vurdering av tilhøva finn at jordbruksinteressene bør vika.”
Vår alternative formulering om nasjonalt viktige samfunnsinteresser er klart sterkere.
Nasjonalparker vernes for å hindre naturinngrep. Bør dyrka jord vernes ved lov? Dette virkemiddelet må vurderes.
Et fast tall på antall dekar dekar fulldyrket jord tvinger fram en av to løsninger: Bygge på fjell eller dyrke nytt. Dagens nivå er ca 1,75 dekar/innbygger for mykje tekst
Kommunene har i dag myndighet over jordloven, og det meste av omdisponeringen (særlig av fulldyrka jord) er i kommuneregi.
Dagens krav for dispensasjon i jordloven er følgene: ”Departementet kan i særlege høve gi dispensasjon dersom det etter ei samla vurdering av tilhøva finn at jordbruksinteressene bør vika.”
Vår alternative formulering om nasjonalt viktige samfunnsinteresser er klart sterkere.
Nasjonalparker vernes for å hindre naturinngrep. Bør dyrka jord vernes ved lov? Dette virkemiddelet må vurderes.
14. Ny landbruksmelding - våre prioriteringer
15. Fossilfri og netto energileverandør innen 2030 Biovarme
Grot
Ved
Flisfyring
Småkraft
Vindkraft
Biogass
Biodrivstoff
Over til tema nr. 3: Landbruket har en målsetting om å bli fossilfri og netto energileverandør innen 2030.
Biovarme
Grot – greiner, kvist og topp ca 10 TWh
Ved – tatt ut 7TWh og potensiale 5 TWh
Flisfyring
Småkraft
Utbygd 2 TWh – potensiale 32 TWh
Problemet er Nettkapasitet og konsesjonsbehandlingstid
Vindkraft
Biogass
Biodrivstoff
( 1 TWh = 1 milliard kWh. Totalt produserer vi 135 TWh vannkraft i Norge i året)
Biogass
30 % av husdyrgjødsla til biogassproduksjon innen 2020
Hovedutfordring er å få opp småskala biogassanlegg som er tilpasset strukturen i norsk landbruk.
Vi mangler et marked for gassen i transportsektoren
Alternativet tildrivstoff er kraft varme. Kan egne seg i gris, kyllingproduksjon eller der det er stortvarmebehov
Eventuelle tiltak
Tilskudd pr. kg gjødsel inn i anlegg
Betaling CO2 – dvs for klimagevinsten
Tilskudd pr. produsert enhet
Drivstoff – trenger infrastruktur
Oppgraderingsanlegg
fyllingsstasjoner
Biodrivstoff
Drivstoff fra halm og trefiber, ikke mat (korn, raps etc). Energi = Vind, vann, varme, sol +++
Borregaard har teknologi til å utvinne etanol fra halm og trefiber og er i dag verdens største produsent av 2. generasjon bioetanol, med en produksjon på 20 mill. liter. Men bare 1 million liter brukes i dag til drivstoff. Anslagsvis krever jordbruket ca 1 million m3 trefiber for å være forsynt med drivstoff.
1 mill m3 gran kan gi 135 mill. liter etanol.
Over til tema nr. 3: Landbruket har en målsetting om å bli fossilfri og netto energileverandør innen 2030.
Biovarme
Grot – greiner, kvist og topp ca 10 TWh
Ved – tatt ut 7TWh og potensiale 5 TWh
Flisfyring
Småkraft
Utbygd 2 TWh – potensiale 32 TWh
Problemet er Nettkapasitet og konsesjonsbehandlingstid
Vindkraft
Biogass
Biodrivstoff
( 1 TWh = 1 milliard kWh. Totalt produserer vi 135 TWh vannkraft i Norge i året)
Biogass
30 % av husdyrgjødsla til biogassproduksjon innen 2020
Hovedutfordring er å få opp småskala biogassanlegg som er tilpasset strukturen i norsk landbruk.
Vi mangler et marked for gassen i transportsektoren
Alternativet tildrivstoff er kraft varme. Kan egne seg i gris, kyllingproduksjon eller der det er stortvarmebehov
Eventuelle tiltak
Tilskudd pr. kg gjødsel inn i anlegg
Betaling CO2 – dvs for klimagevinsten
Tilskudd pr. produsert enhet
Drivstoff – trenger infrastruktur
Oppgraderingsanlegg
fyllingsstasjoner
Biodrivstoff
Drivstoff fra halm og trefiber, ikke mat (korn, raps etc). Energi = Vind, vann, varme, sol +++
Borregaard har teknologi til å utvinne etanol fra halm og trefiber og er i dag verdens største produsent av 2. generasjon bioetanol, med en produksjon på 20 mill. liter. Men bare 1 million liter brukes i dag til drivstoff. Anslagsvis krever jordbruket ca 1 million m3 trefiber for å være forsynt med drivstoff.
1 mill m3 gran kan gi 135 mill. liter etanol.
16. Ny landbruksmelding - våre prioriteringer
17. Hvorfor inntektsmålsetting? Felles utgangspunkt for jordbruksforhandlingene
Politisk forpliktende – skaper framtidstro
Inntekt er helt sentral og grunnleggende for å nå andre landbrukspolitiske mål Samfunnet ønsker
matproduksjon
Fellesgoder
Felles utgangspunkt for rammefastsetting i jordbruksforhandlingene
Økt sannsynlighet for enighet. Fordel for Stat og næring
Politisk forpliktende – skaper framtidstro
Inntekt er helt sentral og grunnleggende for å nå andre landbrukspolitiske mål
Samfunnet ønsker
matproduksjon
Fellesgoder
Felles utgangspunkt for rammefastsetting i jordbruksforhandlingene
Økt sannsynlighet for enighet. Fordel for Stat og næring
Politisk forpliktende – skaper framtidstro
Inntekt er helt sentral og grunnleggende for å nå andre landbrukspolitiske mål
18. Forslag inntektsmålsetting Årsmøtet i Norges Bondelag mener at jordbruket skal ha arbeidsinntekt og velferdsnivå på linje med andre yrkesgrupper
Ut fra dette vil vi foreslå følgende operative inntektsformulering:
Årsmøtet i Norges Bondelag mener at jordbruket skal ha arbeidsinntekt og velferdsnivå på linje med andre yrkesgrupper
Ut fra dette vil vi foreslå følgende operative inntektsformulering:
19. Investeringer - tilskudd Utfordring:
Gjøre investeringer mer lønnsomme - øke investeringslysten
Variert bruksstruktur - lønnsomhet for både små og store
Investeringsbehov: 53 mrd. kr neste 10 år?
Tilskuddsbehov: 14 mrd. kr?
SVAR: 10-årig investeringspakke
Tilskudd
Avskrivinger
Fondsordninger
Trappetrinnsmodell med avtrappende støtte pr investert million kr. Merk at tilskuddet i høyre kolonne er akkumulert. Det betyr at en søker får 450 000 kr i støtte for den første millionen, 350 000 kr for million nr. 2, 250 000 kr for million nr. 3 etc. Det må nøye vurderes hvor høyt taket skal settes på maksimal investeringsstøtte pr bruk. Vi har antydet et sted mellom 1,0 og 1,5 millioner kr.
Må anten delast i to eller reduserastTrappetrinnsmodell med avtrappende støtte pr investert million kr. Merk at tilskuddet i høyre kolonne er akkumulert. Det betyr at en søker får 450 000 kr i støtte for den første millionen, 350 000 kr for million nr. 2, 250 000 kr for million nr. 3 etc. Det må nøye vurderes hvor høyt taket skal settes på maksimal investeringsstøtte pr bruk. Vi har antydet et sted mellom 1,0 og 1,5 millioner kr.
Må anten delast i to eller reduserast
20. Tilskuddsmodell
21. Oppsummert Befolkningsvekst, klimaendringer, og mindre matlager tilsier økt global matproduksjon
Mer matproduksjon på norske ressurser
Ta i bruk tilgjengelige arealressurser:
-beiter, nydyrking, arealproduktivitet
Verne om jordbruksarealene – Jordvern
Økt satsing på produksjon av fornybar energi
Økonomiske rammebetingelser:-For å sikra større optimisme og rekruttering til næringa må inntektsskilnadene til andre yrkesgrupper reduserast vesentleg