1 / 22

Ny stortingsmelding om landbruk og mat

cybill
Download Presentation

Ny stortingsmelding om landbruk og mat

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


    1. Ny stortingsmelding om landbruk og mat

    2. Verdens matforsyning balanserer på en knivsegg og fokuset på behovet for økt matproduksjon er økende. Vår utfordring er å få omsatt dette til praktisk politikk. Jeg tror vi skal være så ærlige som å si at dette fortsatt er krevende. Verden har vendt seg til fallende matpriser i lang tid og etter andre verdenskrig har prisene falt mer eller mindre konstant med et lite unntak midt på 1970-tallet. Det tar tid å snu denne forståelsen. Men med stadig flere eksempler på at denne trenden er i ferd med å endre seg, så jobber vi i medvind. Jeg har tro på at dette kan gi en langsiktig endring i våre rammevilkår, om vi jobber sammen mot felles mål om å styrke norsk landbruk.Verdens matforsyning balanserer på en knivsegg og fokuset på behovet for økt matproduksjon er økende. Vår utfordring er å få omsatt dette til praktisk politikk. Jeg tror vi skal være så ærlige som å si at dette fortsatt er krevende. Verden har vendt seg til fallende matpriser i lang tid og etter andre verdenskrig har prisene falt mer eller mindre konstant med et lite unntak midt på 1970-tallet. Det tar tid å snu denne forståelsen. Men med stadig flere eksempler på at denne trenden er i ferd med å endre seg, så jobber vi i medvind. Jeg har tro på at dette kan gi en langsiktig endring i våre rammevilkår, om vi jobber sammen mot felles mål om å styrke norsk landbruk.

    3. Forsyningskrisen 2008 og 2011 Vinter 2008: En rekke land iverksatte eksportforbud uten konsultasjon med WTO Sommer 2010: Russland eksportforbud til høsten 2011 Lave kornlagre i USA Stor usikkerhet for 2011 Lite utsåing i Russland, tørt i USA Minkende lagre Ved inngangen til 2011 er FAOs prisindeks rekordhøy Verdens matforsyning balanserer på en knivsegg….. Verdens matforsyning balanserer på en knivsegg…..

    4. Hovedutfordringer Økt matproduksjon Videreutvikle et aktivt og variert jordbruk over hele landet Redusere klimautslipp Økt matproduksjon Arealtilgang og arealproduktivitet Internasjonale avtaler Lønnsomhet Videreutvikle et aktivt og variert jordbruk over hele landet Lønnsomhet Framtidstro Produksjonsfordeling Redusere klimautslipp Økt matproduksjon Arealtilgang og arealproduktivitet Internasjonale avtaler Lønnsomhet Videreutvikle et aktivt og variert jordbruk over hele landet Lønnsomhet Framtidstro Produksjonsfordeling Redusere klimautslipp

    5. Ny landbruksmelding - våre prioriteringer Økt mat- og energiproduksjon er overskrifta på NB sitt engasjement i forhold til Landbruksmeldinga. Under denne overskrifta har vi valgt å satse på fire prioriterte tematikker: 1. Utnytte norske ressurser: Vi ønsker målsettingen om økt matproduksjon settes i et ressursperspektiv der verdifulle norske produksjonsressurser må utbyttes best mulig. 2. Jordvern: Dyrka jord er en meget knapp, ikke-fornybar ressurs. Nedbygginga av dyrka jord må stoppes. 3. Strøm, varme, drivstoff: Vi har en målsetting om at jordbruket skal bli fossilfri og netto energileverandør innen 2030 4. Sist, men ikke minst, vi trenger bedre økonomiske rammevilkår for å sikre produksjon og rekruttering. Våre ambisjoner for matproduksjonen: Matproduksjonen må økes i takt med befolkningsveksten Matproduksjonen skal i hovedsak baseres på norsk areal, og i større grad ta utgangspunkt i lokale og nasjonale innsatsfaktorer Sjølforsyningen skal økes Økt mat- og energiproduksjon er overskrifta på NB sitt engasjement i forhold til Landbruksmeldinga. Under denne overskrifta har vi valgt å satse på fire prioriterte tematikker: 1. Utnytte norske ressurser: Vi ønsker målsettingen om økt matproduksjon settes i et ressursperspektiv der verdifulle norske produksjonsressurser må utbyttes best mulig. 2. Jordvern: Dyrka jord er en meget knapp, ikke-fornybar ressurs. Nedbygginga av dyrka jord må stoppes. 3. Strøm, varme, drivstoff: Vi har en målsetting om at jordbruket skal bli fossilfri og netto energileverandør innen 2030 4. Sist, men ikke minst, vi trenger bedre økonomiske rammevilkår for å sikre produksjon og rekruttering. Våre ambisjoner for matproduksjonen: Matproduksjonen må økes i takt med befolkningsveksten Matproduksjonen skal i hovedsak baseres på norsk areal, og i større grad ta utgangspunkt i lokale og nasjonale innsatsfaktorer Sjølforsyningen skal økes

    6. Brekk sine ambisjoner ”Det å sikre nok mat til en raskt økende befolkning i en stadig varmere verden, er den viktigste utfordringen verdens befolkning står overfor. Norge må derfor gjøre det vi kan for å brødfø vår egen befolkning.” Lars Peder Brekk, årsmøtet i Norges Bondelag

    7. NBs ambisjon for norsk matproduksjon Matproduksjonen må økes i takt med befolkningsveksten Matproduksjonen skal i hovedsak baseres på norsk areal, og i større grad ta utgangspunkt i lokale og nasjonale innsatsfaktorer Sjølforsyningen skal økes Har betydning for arealbehovet og arealproduktiviteten I SSB sine prognoser er det forventet en befolkningsvekst på snautt 10% i tida framover. Det betyr at vil blir ca en halv million flere nordmenn innen 2020. Dersom vi forutsetter at dagens forbruk av matvarer pr. innbygger videreføres, må vi øke produksjonen av alle jordbruksvarer med ca 10% innen 2020 for å sikre at dagens selvforsyning videreføres og hindre at importandelen går opp. Skal vi øke produksjonen, må både jordbruksarealet utvides og arealproduktiviteten økes. Det betyr at siste års utvikling med nedgang i arealet og arealproduktiviteten må snus.I SSB sine prognoser er det forventet en befolkningsvekst på snautt 10% i tida framover. Det betyr at vil blir ca en halv million flere nordmenn innen 2020. Dersom vi forutsetter at dagens forbruk av matvarer pr. innbygger videreføres, må vi øke produksjonen av alle jordbruksvarer med ca 10% innen 2020 for å sikre at dagens selvforsyning videreføres og hindre at importandelen går opp. Skal vi øke produksjonen, må både jordbruksarealet utvides og arealproduktiviteten økes. Det betyr at siste års utvikling med nedgang i arealet og arealproduktiviteten må snus.

    8. Ny landbruksmelding - våre prioriteringer

    9. Hva må gjøres? Sterkt importvern. Helt fundamentalt Stimulere til høy arealproduktivitet. Pris, pristilskudd Grøfting Kalking Sortsutvikling Kvalitetsforbedring grovfôr og fôrkorn Utnytte utmarksressurser Rovdyrpolitikk Nydyrking Oppdatert driftsapparat Investeringsvirkemidler Lønnsomhet!! Alt areal, særlig fulldyrka mark må brukes. (spørsmålet om inntekter, investeringer og jordvern kommer vi tilbake til) For å nytte alt areal må vi ha et landbruk i hele landet, og varierte bruk for å kunne bruke alt areal. Importvernet er åpenbart viktig. Virkemidler bør stimulere til volumproduksjon Kornproduksjon må økes. Vil bli behov for ca 400 000 dekar med kornjord neste ti år bare for å holde tritt med befolkningsøkningen (jf. Alt. 2 med framskriving av forbrukstrender). Derfor må områder som kan produsere korn nyttes til det. Dersom produksjonsveksten ikke skal vris til Rogaland, Trøndelag og det sentrale Østlandsområdet kan det bli behov for å styrke virkemiddelbruken. Melkekvotesystemet kan åpne for salg av melkekvote fra Rogaland til for eksempel Vestlandet, men ikke motsatt. En sterkere strukturdifferensiering av tilskuddene vil også slå relativt sett kraftigere ut i distriktene.Alt areal, særlig fulldyrka mark må brukes. (spørsmålet om inntekter, investeringer og jordvern kommer vi tilbake til) For å nytte alt areal må vi ha et landbruk i hele landet, og varierte bruk for å kunne bruke alt areal. Importvernet er åpenbart viktig. Virkemidler bør stimulere til volumproduksjon Kornproduksjon må økes. Vil bli behov for ca 400 000 dekar med kornjord neste ti år bare for å holde tritt med befolkningsøkningen (jf. Alt. 2 med framskriving av forbrukstrender). Derfor må områder som kan produsere korn nyttes til det. Dersom produksjonsveksten ikke skal vris til Rogaland, Trøndelag og det sentrale Østlandsområdet kan det bli behov for å styrke virkemiddelbruken. Melkekvotesystemet kan åpne for salg av melkekvote fra Rogaland til for eksempel Vestlandet, men ikke motsatt. En sterkere strukturdifferensiering av tilskuddene vil også slå relativt sett kraftigere ut i distriktene.

    11. Ny landbruksmelding - våre prioriteringer

    12. Jordvern og arealutvikling På et år (2008-2009) ble det full- og overflatedyrka arealet redusert med 103 295 dekar! 8594 dekar av dette ble bygd ned. Totalt ble jordbruksarealet redusert med over 179 km2 fra 2007 til 2009, noe som tilsvarer det samlede arealet i Sande kommune i Vestfold. 1999 var det tilgjengelig 2 dekar fulldyrket mark per person i Norge. 2009 var det redusert til 1,75 dekar La oss se litt på hvordan det totale jordbruksarealet har utviklet seg siste åra: I følge foreløpige tall fra SSB ble jordbruksareal i drift i Norge redusert med 88 529 dekar fra 2008 til 2009. Full- og overflatedyrka jord ble redusert med hele 103 295 dekar, mens gjødsla beite økte med 14 766 dekar. Hovedårsaken til økningen i gjødsla beite er sannsynligvis omklassifisering av full- og overflatedyrka jord. Reduksjonen av jordbruksareal fra 2007 til 2008 var på 90 528 dekar. Totalt ble jordbruksarealet redusert med over 179 km2 fra 2007 til 2009, noe som tilsvarer det samlede arealet i Sande kommune i Vestfold (178 km2). La oss se litt på hvordan det totale jordbruksarealet har utviklet seg siste åra: I følge foreløpige tall fra SSB ble jordbruksareal i drift i Norge redusert med 88 529 dekar fra 2008 til 2009. Full- og overflatedyrka jord ble redusert med hele 103 295 dekar, mens gjødsla beite økte med 14 766 dekar. Hovedårsaken til økningen i gjødsla beite er sannsynligvis omklassifisering av full- og overflatedyrka jord. Reduksjonen av jordbruksareal fra 2007 til 2008 var på 90 528 dekar. Totalt ble jordbruksarealet redusert med over 179 km2 fra 2007 til 2009, noe som tilsvarer det samlede arealet i Sande kommune i Vestfold (178 km2).

    13. Jordvern – våre krav Minimum 1,8 daa fulldyrket jord i produksjon per innbygger Myndighet over jordloven overføres fylkesmannen Jordlova må innskjerpes: Kun lov å omdisponere dyrka mark for nasjonalt viktige samfunnsinteresser Ved omdisponering må utbygger sikre nydyrking tilsvarende dobbelt av omdisponerte areal Et fast tall på antall dekar dekar fulldyrket jord tvinger fram en av to løsninger: Bygge på fjell eller dyrke nytt. Dagens nivå er ca 1,75 dekar/innbygger for mykje tekst Kommunene har i dag myndighet over jordloven, og det meste av omdisponeringen (særlig av fulldyrka jord) er i kommuneregi. Dagens krav for dispensasjon i jordloven er følgene: ”Departementet kan i særlege høve gi dispensasjon dersom det etter ei samla vurdering av tilhøva finn at jordbruksinteressene bør vika.” Vår alternative formulering om nasjonalt viktige samfunnsinteresser er klart sterkere. Nasjonalparker vernes for å hindre naturinngrep. Bør dyrka jord vernes ved lov? Dette virkemiddelet må vurderes. Et fast tall på antall dekar dekar fulldyrket jord tvinger fram en av to løsninger: Bygge på fjell eller dyrke nytt. Dagens nivå er ca 1,75 dekar/innbygger for mykje tekst Kommunene har i dag myndighet over jordloven, og det meste av omdisponeringen (særlig av fulldyrka jord) er i kommuneregi. Dagens krav for dispensasjon i jordloven er følgene: ”Departementet kan i særlege høve gi dispensasjon dersom det etter ei samla vurdering av tilhøva finn at jordbruksinteressene bør vika.” Vår alternative formulering om nasjonalt viktige samfunnsinteresser er klart sterkere. Nasjonalparker vernes for å hindre naturinngrep. Bør dyrka jord vernes ved lov? Dette virkemiddelet må vurderes.

    14. Ny landbruksmelding - våre prioriteringer

    15. Fossilfri og netto energileverandør innen 2030 Biovarme Grot Ved Flisfyring Småkraft Vindkraft Biogass Biodrivstoff Over til tema nr. 3: Landbruket har en målsetting om å bli fossilfri og netto energileverandør innen 2030. Biovarme Grot – greiner, kvist og topp ca 10 TWh Ved – tatt ut 7TWh og potensiale 5 TWh Flisfyring Småkraft Utbygd 2 TWh – potensiale 32 TWh Problemet er Nettkapasitet og konsesjonsbehandlingstid Vindkraft Biogass Biodrivstoff ( 1 TWh = 1 milliard kWh. Totalt produserer vi 135 TWh vannkraft i Norge i året) Biogass 30 % av husdyrgjødsla til biogassproduksjon innen 2020 Hovedutfordring er å få opp småskala biogassanlegg som er tilpasset strukturen i norsk landbruk. Vi mangler et marked for gassen i transportsektoren Alternativet tildrivstoff er kraft varme. Kan egne seg i gris, kyllingproduksjon eller der det er stortvarmebehov Eventuelle tiltak Tilskudd pr. kg gjødsel inn i anlegg Betaling CO2 – dvs for klimagevinsten Tilskudd pr. produsert enhet Drivstoff – trenger infrastruktur Oppgraderingsanlegg fyllingsstasjoner Biodrivstoff Drivstoff fra halm og trefiber, ikke mat (korn, raps etc). Energi = Vind, vann, varme, sol +++ Borregaard har teknologi til å utvinne etanol fra halm og trefiber og er i dag verdens største produsent av 2. generasjon bioetanol, med en produksjon på 20 mill. liter. Men bare 1 million liter brukes i dag til drivstoff. Anslagsvis krever jordbruket ca 1 million m3 trefiber for å være forsynt med drivstoff. 1 mill m3 gran kan gi 135 mill. liter etanol. Over til tema nr. 3: Landbruket har en målsetting om å bli fossilfri og netto energileverandør innen 2030. Biovarme Grot – greiner, kvist og topp ca 10 TWh Ved – tatt ut 7TWh og potensiale 5 TWh Flisfyring Småkraft Utbygd 2 TWh – potensiale 32 TWh Problemet er Nettkapasitet og konsesjonsbehandlingstid Vindkraft Biogass Biodrivstoff ( 1 TWh = 1 milliard kWh. Totalt produserer vi 135 TWh vannkraft i Norge i året) Biogass 30 % av husdyrgjødsla til biogassproduksjon innen 2020 Hovedutfordring er å få opp småskala biogassanlegg som er tilpasset strukturen i norsk landbruk. Vi mangler et marked for gassen i transportsektoren Alternativet tildrivstoff er kraft varme. Kan egne seg i gris, kyllingproduksjon eller der det er stortvarmebehov Eventuelle tiltak Tilskudd pr. kg gjødsel inn i anlegg Betaling CO2 – dvs for klimagevinsten Tilskudd pr. produsert enhet Drivstoff – trenger infrastruktur Oppgraderingsanlegg fyllingsstasjoner Biodrivstoff Drivstoff fra halm og trefiber, ikke mat (korn, raps etc). Energi = Vind, vann, varme, sol +++ Borregaard har teknologi til å utvinne etanol fra halm og trefiber og er i dag verdens største produsent av 2. generasjon bioetanol, med en produksjon på 20 mill. liter. Men bare 1 million liter brukes i dag til drivstoff. Anslagsvis krever jordbruket ca 1 million m3 trefiber for å være forsynt med drivstoff. 1 mill m3 gran kan gi 135 mill. liter etanol.

    16. Ny landbruksmelding - våre prioriteringer

    17. Hvorfor inntektsmålsetting? Felles utgangspunkt for jordbruksforhandlingene Politisk forpliktende – skaper framtidstro Inntekt er helt sentral og grunnleggende for å nå andre landbrukspolitiske mål Samfunnet ønsker matproduksjon Fellesgoder Felles utgangspunkt for rammefastsetting i jordbruksforhandlingene Økt sannsynlighet for enighet. Fordel for Stat og næring Politisk forpliktende – skaper framtidstro Inntekt er helt sentral og grunnleggende for å nå andre landbrukspolitiske mål Samfunnet ønsker matproduksjon Fellesgoder Felles utgangspunkt for rammefastsetting i jordbruksforhandlingene Økt sannsynlighet for enighet. Fordel for Stat og næring Politisk forpliktende – skaper framtidstro Inntekt er helt sentral og grunnleggende for å nå andre landbrukspolitiske mål

    18. Forslag inntektsmålsetting Årsmøtet i Norges Bondelag mener at jordbruket skal ha arbeidsinntekt og velferdsnivå på linje med andre yrkesgrupper Ut fra dette vil vi foreslå følgende operative inntektsformulering: Årsmøtet i Norges Bondelag mener at jordbruket skal ha arbeidsinntekt og velferdsnivå på linje med andre yrkesgrupper Ut fra dette vil vi foreslå følgende operative inntektsformulering:

    19. Investeringer - tilskudd Utfordring: Gjøre investeringer mer lønnsomme - øke investeringslysten Variert bruksstruktur - lønnsomhet for både små og store Investeringsbehov: 53 mrd. kr neste 10 år? Tilskuddsbehov: 14 mrd. kr? SVAR: 10-årig investeringspakke Tilskudd Avskrivinger Fondsordninger Trappetrinnsmodell med avtrappende støtte pr investert million kr. Merk at tilskuddet i høyre kolonne er akkumulert. Det betyr at en søker får 450 000 kr i støtte for den første millionen, 350 000 kr for million nr. 2, 250 000 kr for million nr. 3 etc. Det må nøye vurderes hvor høyt taket skal settes på maksimal investeringsstøtte pr bruk. Vi har antydet et sted mellom 1,0 og 1,5 millioner kr. Må anten delast i to eller reduserastTrappetrinnsmodell med avtrappende støtte pr investert million kr. Merk at tilskuddet i høyre kolonne er akkumulert. Det betyr at en søker får 450 000 kr i støtte for den første millionen, 350 000 kr for million nr. 2, 250 000 kr for million nr. 3 etc. Det må nøye vurderes hvor høyt taket skal settes på maksimal investeringsstøtte pr bruk. Vi har antydet et sted mellom 1,0 og 1,5 millioner kr. Må anten delast i to eller reduserast

    20. Tilskuddsmodell

    21. Oppsummert Befolkningsvekst, klimaendringer, og mindre matlager tilsier økt global matproduksjon Mer matproduksjon på norske ressurser Ta i bruk tilgjengelige arealressurser: -beiter, nydyrking, arealproduktivitet Verne om jordbruksarealene – Jordvern Økt satsing på produksjon av fornybar energi Økonomiske rammebetingelser: -For å sikra større optimisme og rekruttering til næringa må inntektsskilnadene til andre yrkesgrupper reduserast vesentleg

More Related