Beskyttelse av forretningsideer Kari Helen Simonsen ONSAGERS AS

1. Beskyttelse av forretningsideer Kari Helen Simonsen ONSAGERS AS

2. Utgangspunkt: Skal du satse internasjonalt må du kjenne spillereglene!

3. Noen spilleregler: • Immaterialretten: • Patentloven, designloven, varemerkeloven, åndsverksloven • Konkurranseloven, firmaloven, markedsføringsloven, aksjeloven, avtaleloven etc.

4. Hvorfor IR? • Verne om konkurransefortrinn • Dokumentere rettigheter ved selskapssiftelse, lisens eller salg av teknologi/konsept/løsning • Materialisere det immaterielle

5. Hva bør beskyttes? • Nøklene til konkurranseevnen: • særpreg/egenart • den inntjenende kjerne • Særlig konkurranseutsatte elementer

6. Varemerker = særpreg

7. Varemerker: • Kjennetegn egnet til å skille innehaverens varer og tjenester fra andre • Garantifunksjon • Konkurransefunksjon

8. Innarbeidelse: Ved intens bruk over lengre tid slik at merket har festet seg i kjøpekretsens bevissthet Ved registrering: I nasjonale og/eller internasjonale varemerkeregistre Hvordan beskytte varemerker?

9. Tidsbegrenset og geografisk begrenset rettighet • Et varemerke kan fornyes i et ubegrenset antall 10-år mot betaling av avgift • Geografisk avgrensede rettigheter – beskyttelse oppnås i de land varemerket registreres eller i de området varemerket er innarbeidet

10. Kriterier for registrering • Må være egnet til å skille varemerkesøkerens varer fra andres = særpreg • Må ikke være beskrivende

11. Varemerke eller produktnavn? • Høie Aries

12. Merket er en musikalsk lyd som består av et crescendo og decrescendo spilt på rubbet krystall, bass vannfon, og på kontrabass, samtidig blir fem toner spilt ved å stryke på krystall, hvilket har en varighet av ca tre sekunder.

13. Hvordan velge et varemerke? • To sammenfallende innfallsvinkler gjelder: • I. Rettslig • Være mulig å registrere uten for store problemer. • Må ikke kollidere med tidligere rettigheter • Må ha særpreg • II. Markedsføring • Lett å få produktet på markedet • Hva forbinder konsumenten med ordene • Er varemerket lett å kommunisere.

14. Vedlikehold av beskyttelse: • Ha klar strategi for bruk av merket • Konsekvens i skrivemåte, fonter og farger • Overvåke markedet • Protestere mot inngrep • Overvåke varemerkeregistre og firmanavnregistre (og domenenavn) for å • Protestere mot forvekselbare merker og firma (samt domenenavn) • Få informasjon om konkurrenters inntreden på markedet

15. Design = utseende

16. Hva kan designbeskyttes? • Utseende av et produkt – to- eller tredimensjonalt • Deler av et produkt (eks. stolben) forutsatt at delen har særpreg og er synlig i normal bruk • Ornamenter

17. Hva kan designbeskyttes forts. • Også ikke fysiske gjenstander kan designbeskyttes: f eks skjermbilder • Unntak: et utseende som er bestemt av tekniske funksjon kan ikke designbeskyttes

18. Avgrenset rettighet: • Geografisk: gjelder i de land man søker og oppnår beskyttelse i • Maksimal beskyttelsestid: 25 år (15 for reservedeler) • Fornyes hvert 5. år

19. Kriterier: • Nyhets- og forskjellskrav • Unntak fra nyhetskravet: • ”Grace period”: ikke nyhetsødeleggende om designbeskyttelse søkes innen 12 mnd etter at designet er gjort allment tilgjengelig. (NB: gjelder bare i Europa!)

20. Frivillig nyhetsgrankning • Søker må selv be Patentstyret granske designsøknaden • Patentstyret vil orientere om mulige hinder

21. Tillatte endringer • Det er tillatt å endre designsøknaden, forutsatt at designet beholder sin identitet og at villkåret for designrett fortsatt oppfylles.

22. Patent

23. Patenter • Definerer rettigheter knyttet til tekniske løsninger • Tidsbegrenset: 20 år (inntil 25 for legemidler, plantefarmasøytiske midler) • Geografisk avgrenset – må søke i de land man ønsker beskyttelse • Kilde til teknisk informasjon

24. Patentsystemets hensikt: • Belønne nyskapning gjennom å gi eneretter til kommersiell utnyttelse oppfinnelser • Samfunnet får tilgang til ny kunnskap gjennom publisering av patentsøknadene • Kunnskapen kan benyttes av enhver når patentet trår ut av kraft

25. Unntak fra eneretten: • Privat bruk • Utnyttelse av patentbeskyttende produkter som patenthaveren selv har brakt på markedet innen EØS-området (konsumpsjon) • Ikke-kommersiell forskning • Tilberedning på apotek etter resept i enkelttilfeller

26. Hva kan beskyttes ved patent: • Produkter (kjemiske forbindelser, apparater, verktøy osv), • Fremgangsmåter • Anvendelser

27. Patenterbarhetskriterier • En patenterbar oppfinnelse må • Være ny • Ha oppfinnelseshøyde • Kunne utnyttes industrielt • Være reproduserbar og tilstrekkelig underbygget (jf. PL § 1, 2 og 8)

28. Unntak (PL § 1, 2., 3. og 4.ledd) • Oppfinnelser som bare utgjør: • Oppdagelser • Planer, regler eller metoder for utøvelse av intellektuell virksomhet, for spill eller foreretningsvirksomhet eller programmer for datamaskiner • Fremleggelse av informasjon

29. Patenterbare dataprogrammer: • Må kunne løse et teknisk problem • hva slags teknisk problem? - komprimering av data - signalbehandling/filtrering • Liten rettspraksis! Oftere et spørsmål om manglende oppfinnelseshøyde enn mangel på teknisk effekt.

30. Unntak forts. • vesentlige biologiske fremgangsmåter, • terapeutiske, kirurgiske og diagnostiske fremgangsmåter • Oppfinnelser som strider mot sedelighet og offentlig orden

31. USA – mulighetenes land? • Patentsystemet i USA ikke i like stor grad knyttet til rene tekniske løsninger • Eksempler: Regler for spill, forretningsmetoder og fremgangsmåter for å behandle en pasientgruppe er ikke unntatt fra patentering i USA. • Utility > oppfinnelsen må være nyttig

32. Et patent består av: • Patentkrav – beskriver hva som er vernet ved patent • Beskrivelse – innledning med omtale av nærmeste kjente teknikk, beskrivelse av oppfinnelsen og utførelseseksempler

33. Kravene bestemmer hvilket vern du oppnår: • Hvilke ord man velger for å beskrive oppfinnelsen i kravene er avgjørende • Kravene må ha tilstrekkelig støtte i beskrivelsen • Endringer som innføres i løpet av saksbehandlingen kan få betydning for tolking av vernet

34. SØK PATENT TIL RETT TID Drømmen for en patentfullmektig er: Søk når produktet er godt nok utviklet og i rett tid før produktet lanseres - hold kjeft inntil søknad er innlevert og allerhelst helt inntil prioritetsåret er omme - men det skjer som regel aldri……

35. Hvem har rett til en patenterbar oppfinnelse? • Retten oppstår alltid hos oppfinneren • Forholdet mellom oppfinner og arbeidsgiver er regulert i egen lov • loven omfatter også forskere ved universiteter og høyskoler (nytt fra 1/1-03)

36. IP - strategi Sjekkliste for investorer og gründere

37. Før: • Undersøk alltid hva som er kjent på området og hvilke rettigheter som er knyttet til en teknologi for å unngå inngrep • Forundersøkelser • Patenterbarhetsvurderinger • hva oppnås med beskyttelsen • Hvilket reelt vern gir patentet eller vil sannsynligvis oppnås ved godkjenning av søknad (styrkevurdering)?

38. Før fort. • Markedsanalyser – hvor er det formålstjenelig å oppnå beskyttelse? • Sørg for at rettighetene til oppfinnelsen er avklart • Er utnyttelsen av patentet avhengig av annen beskyttet teknologi (”freedom-to-operate”-analyser)? • Lisenser • Avhengighetspatent

39. Underveis: • Overvåk konkurrenter • Overvåk tilsvarende tekniske områder • Beskytt også videreutviklinger • Dekkes videreutviklinger av det første patentet? Må beskyttelsen suppleres ytterligere?

40. Etter: • Håndhev rettighetene dine – forfølg inngripere • Overvåk konkurrenter • Beskytt videreutviklinger • Utvikle lisensstrategi • Vurder kontinuerlig om patentene/patentsøknadene dekker kjerneteknologien godt nok • Søk å oppretthold de rettighetene som det til en hver tid er behov for

41. Styrke- og inngrepsvurdering • Vurdering av kjent teknikk • Vurdering av patent/patentsøknads holdbarhet ved en evt. konflikt • Inngrepsvurdering • Vurdering av de mest relevante konkurrenters IP-rettigheter

42. Konfidensialitet • Ovenfor samarbeidspartnere • Arbeidstakere • ”Know how”

43. Trenger du IP-rådgivning? • Ring 23 32 77 00 • www.onsagers.no