Motivasjon

1. Motivasjon Inger Langseth PLU 2009

2. Yrkeskompetanse Fag Vurdering på mikronivå Sette seg mål Arbeide mot måloppnåelse Vurdere måloppnåelse Yrke(sfag) Vurdering på makronivå Hva skal de kunne etter endt kurs? • utføre • skriftlig • Muntlig • Lesing • Lytting • (digitalt) Kompetansemål, individuell tilpasning Modellering, Individuell veiledning Måloppnåelse og overføringsverdi

3. Utdanningsdirketoratet • Opplæringloven • Forskrift til opplæringsloven 09 • Rundskriv som presiserer 09 • Veiledninger 09/10 • Læreplaner 06(10) • Eksamen (mappe)

4. Oppfølging 2009-2010 tiltak for å lette innføringen av nye forskrifter: * Det vil bli laget informasjonsbrosjyrer til lærere, elever, lærlinger og foresatte om prinsippene i de nye bestemmelsene. * Det vil bli publisert et rundskriv med utfyllende kommentarer til enkeltbestemmelsene i løpet av høsten. * Det skal også utvikles en idébank på nett med erfaringsutveksling og eksempler på hvordan underveisvurdering kan dokumenteres på en måte som gagner læring og som ikke fører til unødvendig byråkrati. I tillegg planlegger en rekke fylkesmannsembeter seminar om forskriftsendringene hvor direktoratet bidrar. 2009 150 millioner gis til fylkene/skolenettet.no/bred satsing på vurdering og læring, mappevurdering.

5. Læringssyn Tre læringssyn Hensikten med den nye forskriften om individuell vurdering Underveisvurdering Krav til læreren Krav til eleven • Felles nasjonal standard • Tilbakemeldinger • Egenvurdering • Vurderingskriterier • Kultur for læring UDIR Det anbefales kjennetegn på nasjonalt nivå i noen fag UDIR Har fått i oppdrag å arbeide med mapper til eksamen/standpunkt

6. Ny forskrift til opplæringsloven • ett felles kapittel om vurdering for grunnskolen og videregående opplæring • tydelige krav til en underveisvurdering som har læring som mål • halvårsvurdering i hele grunnopplæringen for å styrke det systematiske vurderingsarbeidet. • planmessig samtale med eleven minst hvert halvår • tydelige krav til elevens, lærlingens medvirkning i vurderingsarbeidet i skolen

7. § 3.1 rett til vurdering Makronuvå Mikronivå Det skal verekjent for eleven, lærlingen og lærekandidaten kva som er måla for opplæringa og kva som blir vektlagt i vurderinga av hennar eller hans kompetanse. Det skal og være kjent for eleven kva som er grunnlaget for vurdering og kva som blir vektlagt i vurdering i orden og åtferd Definisjoner NB! Måla = kompetansemål og lokale delmål i læreplanen for fag + 6-1 (Mål = kompetansemålene i IOP for vurdering med kommentar + IV Vurdering = Kjennetegn på måloppnåelse / vurderingskriterier Skoleeier er ansvarlig. Lærebedrifta er ansvarlig §13.10

8. §3.2 formålet med vurdering For læring Av læring For undervisning Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at eleven, lærlingen eller lærekandidaten aukar kompetansen sin i fag. Fag = faglig kompetanse og yrkeskompetanse Sluttvurderinga skal gi informasjon om kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten ved avslutninga av opplæringa i faget. §3-18 Eleven skal bli gjort kjend med kva det er lagt vekt på i fastsetting av standpunktkarakter Formålet med vurdering i orden og i åtferd er å bidra i sosialiseringsprosessen til eleven, skape eit godt psykososialt miljø og gi informasjon om eleven sin orden og åtferd. Sosialisering = j. fr. rett tilgodt skolemiljø i opplæringsloven

9. §3.3 grunnlag for vurdering Vurderingsgrunnlag Grunnlaget for vurdering i fag er dei samla kompetansemåla i læreplanane for fag slik dei er fastsette i læreplanverket, jf. § 1-1 eller § 1-3. I vurderinga i fag skal ikkje føresetnadene til den enkelte, fråvær, eller forhold knytte til ordenen og åtferda til eleven, lærlingen eller lærekandidaten trekkjast inn. Læraren og instruktøren skal så langt råd er, skaffe tilstrekkeleg grunnlag for å vurdere kompetansen til eleven, lærling og lærekandidaten, slik at retten eleven, lærlingen og lærekandidaten har etter § 3-1, blir oppfylt. Det gjeld òg dersom stort fråvær eller andre særlege grunnar gjer vurdering vanskeleg. Eleven, lærlingen eller lærekandidaten skal møte til og delta aktivt i opplæringa slik at læraren eller instruktøren får grunnlag for å vurdere eleven, lærlingen eller lærekandidaten sin kompetanse i faget. Stort fråvær, manglande deltaking i planlagde vurderingssituasjonar eller andre særlege grunnar kan føre til at grunnlaget for halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter manglar. Lærer og elev: Kun en presisering av tidligere forskrift. ”Retten til vurdering tar slutt på et punkt.” Andre særlige grunner vil presiseres i rundskriv senere

10. § 3-8. Dialog om anna utvikling Vurderingssamtalen Eleven, lærlingen og lærekandidaten har rett til jamleg dialog med kontaktlæraren eller instruktøren om sin utvikling i lys av opplæringslova § 1-1, generell del og prinsipp for opplæringa i læreplanverket. Læreren Utgangspunkt er skolens ordensreglement som tar utgangspunkt i opplæringsloven og generell del av læreplanen: Systemvurdering - hvordan legger skolen til rette for læring - læringsmiljø Yrkeskompetanse – å se fremover Hva med instruktørens utgangspunkt?

11. §3-12 Eigenvurdering Eigenvurderinga til eleven …. Er ein del av underveisvurderinga. Eleven skal delta aktivt i vurderinga av eige arbeid, eigen kompetanse og eiga fagleg utvikling. Jf. Opplæringslova § 2-3 og § 3-4 Eget arbeid Egen kompetanse Egen faglig utvikling Kommentar Og karakter

12. §3.20 fritak fra vurdering Elevar i vidaregåande opplæring kan ikkje få fritak frå vurdering med karakter sjølv om dei har IOP i et fag • Individuell OpplæringsPlan • Vurdering med kommentar etter IOP • Vurdering med karakter = IV • Læreplanen som OpplæringsPlan • Vurdering med kommentar (lærer /instruktør for lærlinger og elever i bedrift) • Vurdering med karakter gjelder alle – 6-5-4-3-2-1 og Ikke vurdering (Lærer) • (Fritak : Minoritetsspråklige, sidemål, kroppsøving)

13. §3-39 Dokumentasjon Skoleeier skal ha et forsvarleg system for føring av karakter og fråvær. Ingen skjerping av dokumentasjonskrav • Fråvær • Halvårsvurdering med karakter • Standpunktkarakter (fag, orden og åtferd) • Eksamenskarakter (fag og svenne prøva, kompetanseprøva) • Halvårsvurdering med kommentar ( eks: samtale funnet sted 12.12.09) Begrep • Måloppnåelse/ kompetanse Terminkarakter/ halvårsvurdering (kar og kom) Halvårsvurdering teller ved inntak til vg2 og vg3 - ingen klagerett ved gjennomgående fag, kun ved sluttvurdering i fag. Skoleeiere går lenger enn de trenger- pedagogisk nytteverdi!

14. Læringsteorier Konsekvenser av Kunnskapsløftet

15. Visible Teaching – Visible LearningJohn Hattie 2009 When students SEE themselves as their own teachers When teachers SEE learning through the eyes of the student and

16. Er du en erfaren lærer eller en ekspert lærer? Internasjonal undersøkelse: John Hattie 2009 Dette utgjør ikke den store forskjellen: • Klassestørrelse • Åpne eller lukkede areal • Gruppedeling (homogene grupper) • Deling i jente og gutte grupper • Individuell undervisning • Problembasert læring • Induktiv metode ( finne løsninger selv)

17. Er du en erfaren lærer eller en ekspert lærer? John Hattie 2009 Ekspertlæreren i klassen: • Elevene egenvurderer sitt arbeid • Læreren gir feedback • Mikroundervising • Medelevundervisning • Skaper dybdelæring • Tar kontroll over undervisningen (intrusive) • Kjenner alle elevenes ståsted • Kan drøfte enkeltelevens ståsted med andre lærere • Kommuniserer med elevene • Krever god oppførsel i klasserommet • Gir klare instrukser

18. Affektive filtre - motivasjon Mestring +6 5 -4 - -3 - - -2 - - - -1 6++++++ 5+++++ 4++++ 3+++ 2++ 1+ 100 år No, you can’t– Yes, we can – Yes, you can - Yes, I can

19. Kommunikasjon –bruk av språket Feil kan være et tegn på fremgang På et visst språklig nivå vil språkproduksjonen preges av språklig eksperimentering og dermed oppstår feil som må betraktes som tegn på fremgang. (Europarådet: Brian North 2007) B1 – eleven (YF engelsk, Nivå 2 fremmedspråk)

20. Metakognisjon –faglig refleksjon Innsats Skal ikke vurderes med karakter Ingen innsats - ingen karakter Innsats - karakter bestått Slapp innsats - trekk i karakter Kompetanse I can do-kompetansemål Accountability- nasjonale prøver etc. Employability - hva etterspøres 40 år Hvor mye vil du? - Hva kan jeg?

21. Metakognisjon - egenvurdering At the end of the day, all that matters educationally is self-assessment. (…) In terms of a specific agenda for assessment and learning, nothing has a higher place than ensuring the development of students' abilities to self assess. (David Boud 1998) 3

22. Endring av tradisjoner Tilpasset opplæring Synliggjøre vår planlegging Utvikle mål og vurderingskriterier sammen med elevene Ansvarliggjøre eleven i arbeidet Vurderingsmønster sjekke dag for dag, måned, termin, kurs Sette deg mål - vite hvordan du kan nå målene - vurdere din egen måloppnåelse

23. Oppgave: Hvilke konsekvenser får endringene for undervisningen? • Hva må endres i forhold til • Eleven • Arbeidsmåter • vurdering • Arbeidsplaner

24. IIVurdering for læring YRKESKOMPETANSE Vi skal alle før eller senere ut i et yrke! https://wiki.albany.edu/display/etap623/Unit+1+-+Introduction+to+Cognitive+Apprenticeship

25. Eleven • Kjenne eleven så godt at du kan si hva han kan, hva som er en passende utfordring og hva som er for vanskelig ( Vygotsky) • Kartlegge eleven • Eleven forstår språket læreren bruker og ser mulighetene til videre læring (Smith) • utvikle felles begrepsforståelse • Kunnskap er begrep og diskurs( faglig diskusjon)

26. Kognitiv mesterlære: Kombinasjon av kunnskap og ferdigheter

27. ElevenBegrepsapparat for vurderingLærer – produkt - elev Hvordan kan teoriundervisningen settes inn i en kontekst som fremmer de grunnleggende ferdighetene og støtter opp om fag og yrkeskompetanse? Produkt/oppgave Prosess Språk Allmennfag • Språk • Struktur • Innhold • Skriftlig • Novelle • Vennskap Yrkesfag • Språk • Arbeidsprosesser • Produkt/handling • Muntlig/ skriftlig rapport • Blodtrykksmåling • Blodtrykk

28. Kognitiv mesterlære Læreplanen Oppgaver/tema http://coe.ksu.edu/jecdol/Vol_4/Articles/Aziz.htm

29. Vurdering YrkeskompetanseIndividuelt tilpasset yrkesoppgave ”Evne til å håndtere sammensatte utfordringer i et spesifikt yrke Produkt/oppdrag • Reproduksjon etter instruks • Produkt etter åpen bestilling • Overføre kunnskap til nye områder • Vurdere eget og andres arbeid i et samfunnsperspektiv (miljø etc) • Vurdering: Kvalitetsvurdering (ved Kjennetegn) av oppgave/produkt Vurdering, prinsipper og praksis 2009 (Grete Haaland Sund, Hæge Nore, Inger Vagle) Språk • Grammatikk (korrekthet og kompleksitet) • Ord og uttrykk (ordforråd, idiomatikk, stil/register) • Rettskriving og tegnsetting Struktur • Teknikk • Materialer • Økonomi • Markedsføring/salg • Kommunikasjon • Dokumentasjon • Språk – Engelsk, Tysk, Fransk??? (Bjelke&Sund 2006) • Organisering (sjangerbeherskelse) • Logisk/tematisk utvikling ( komplekse påstander, argumenter, poengtert) • Sammenheng og flyt ( kreativitet, engasjement, personlig stil)

30. Vurdering YFoppdraget er en åpen bestilling Oppgave Velge Begrunne Planlegge Gjennomføre Kvalitetsvurdere Dokumentere Vurderingsgrunnlag • Produkt/Observasjon • Dokumentasjon av arbeidsprosessen i bilde, tekst, lyd • Elevens forståelse av eget arbeid

31. Arbeidsplaner • Lokalt utviklede delmål for • AF • Innhold • Struktur • Språk • YF • Produkt/observasjon • Prosess • Språk • (rapport, innstruks, bilder, video) • (begrep)

32. Teoriundervisning på YF Hvordan kan teoriundervisningen settes inn i en kontekst som fremmer de grunnleggende ferdighetene og støtter opp om fag og yrkeskompetanse? Produkt/oppgave Prosess Språk

33. Arbeidsmåter Kognitiv mesterlære Behandling av taus kunnskap slik at tankeprosessen og læringsaktiviteten blir synlig for både lærer og elev. Kognisjon (begrep) Hvordan læring foregår. Hjernen tar ned en tanke, leker med den i forskjellige deler og setter den sammen igjen. Lærling (ferdighet) En ekspert og en novise. Eksperten forklarer (begrep) de forskjellige stadiene i en prosess helt til helheten er klar for eleven. Hjelpen (håndverket) med oppgaven tas gradvis bort (fading). Elevene må så selv finne ut hvordan de kan få hjelp til å komme videre. Constructivism John Abbott http://www.youtube.com/watch?v=F00R3pOXzuk Cognitiveapprenticeshiphttp://www.youtube.com/watch?v=BnbmLHgQWqQ

34. ArbeidsmåterKognitiv mesterlære • Modellering – eleven observerer • Coaching – eleven utfører oppgaven med hjelp fra lærren som forklarer og viser • Stillasbygging – læreren gir nødvendige ressurser slik at eleven klarer oppgaven • Fading – lærer tar gradvis bort ressursene og eleven finner ressursene selv • Artikulering – elevene setter ord på det de gjør og tenker • Refleksjon – sammenligne arbeid og resultat • Utforsking – eleven formulerer og løser egne oppgaver https://wiki.albany.edu/display/etap623/Unit+1+-+Introduction+to+Cognitive+Apprenticeship Ghefaili 2003

35. Kognitiv mesterlære • Taus kunnskap gjøres tilgjengelig • Tankeprosessen i en aktivitet synliggjøres • Læreren går i dialog med eleven om arbeidet han eller hun gjør • Underviser sentrale ferdigheter og teknikker i yrket • Underviser sentrale begrep i yrket/området • Underviser prosesser og strategier som brukes i oppgaver i faget • Underviser elever i å lære å tenke

36. Arbeidsmåte Forskere hevder at konteksten er kritisk for læring. Elevene lærer best når de er i en virkelig læringssituasjon • i bedriften/verkstedet • i en naturlig kommunikasjonssituasjon Cognitivescientists maintainthatthecontext in whichlearningtakes place is critical (e.g., Godden & Baddeley, 1975). Basedon findings such as these, Collins, Duguid, and Brown (1989) arguethatcognitive apprenticeshipsare less effectivewhen skills and conceptsaretaught independent oftheirreal-worldcontext and situation. As theystate, “Situationsmight be said to co-produceknowledgethroughactivity. Learning and cognition, it is nowpossible to argue, arefundamentally situated” (Brown, Collins, Duguid, Brown, 1989, p. 32).

37. Modelling, coaching • Kognitivt stadium - eleven utvikler en (begreps)forståelse for håndverket • Assosierende stadium - feil og misforståelser oppdages og rettes opp og riktige handlinger forsterkes • Selvstendig stadium – elevens ferdigheter perfeksjoneres helt til de når ekspertnivået. (Anderson, 2000)

38. Stillasbygging (Rogoff) Macronivå • a) forstår hva de skal lære Micronivå • b) Apprenticeship – deltar i felles aktiviteter • c) guided participation – veiledning i samtaler om arbeidet eleven har gjort eller gjør. • d)Appropriation – eleven bruker kunnskapen sin på andre områder

39. Opplæringsloven Ny forskrift til opplæringsloven §3 http://www.lovdata.no/ltavd1/filer/sf-20090701-0964.html Veiledning i lokalt arbeid med læreplaner http://www.skolenettet.no/Web/Veiledninger/Templates/Pages/StartPage.aspx?id=58423&epslanguage=NO Underveisvurdering i fag brosjyre Oppfølging

40. §3.5. Grunnlaget for vurdering i orden og i åtferd Grunnlaget for vurdering i orden er knytt til om eleven er førebudd til opplæringa, og korleis arbeidsvanane og arbeidsinnsatsen til eleven er. Det inneber mellom anna om eleven er punktleg, følgjer opp arbeid som skal gjerast, og har med nødvendig læremiddel og utstyr. Kun grove tilfeller gir nedsettelse. Grunnlaget for vurdering i orden kan eventuelt brukes som grunnlag for å be om vedtak om spesialundervisning?

41. § 3-7. Varsling Eleven og foreldra skal varslastskriftleg dersom det er tvil om eleven kan få halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter i eitt eller fleire fag fordi det ikkje er grunnlag for fastsetjing av karakter. Eleven og foreldra skal også varslastskriftleg dersom det er fare for at eleven i halvårsvurdering med karakter eller i standpunktkarakter kan få karakteren nokså god (Ng) eller lite god (Lg) i orden eller i åtferd. Varselet skal givastutan ugrunna opphald. Varselet skal gi eleven høve til å skaffe grunnlag for halvårsvurdering med karakter og standpunktkarakter, eller gi eleven høve til å forbetre karakteren i orden eller åtferd. Etter at eleven har fylt 18 år, skal foreldra ikkjevarslast.

42. Presisering Kontaktlærer • §3-8 Dialog om anna utvikling • §3-9 Foreldresamtale (grunnskolen) • Halvårsvurdering Faglærer • §3-11 Løpende og systematisk underveisvurdering (både muntlig og skriftlig) ref §3-2 formålet med vurdering ”grunngitt informasjon om kompetansen tileleven, og skal givast som meldinger med sikte på fagleg utvikling. Melding = tilbakemelding, fremovermelding Kommentar er det viktigste og den suppleres med en karakter for å vise generelt nivå Kan slås sammen i halvårsvurderingen Foregår systematisk over tid

43. §3.30 Lokalgitt eksamen i vgs • Fylkeskommunen har ansvaret for gjennomføringa • Læreren har plikt til å utarbeide forslag til eksamensoppgaver • Eksamineringa skal gi elevane høve til å vise kompetanse i så stor del av faget som mulig • Skoleeier fastset kva hjelpemiddel som skal tillatast

44. Innhold • Forskrift til opplæringsloven • Forskriftsendringer • Konsekvenser for undervisningen • Lokalt læreplanarbeid • Eleven • Læringssyn • Begrep • Arbeidsmåter • Kognitiv mesterlære • Vurdering • YF arbeidsoppgaven • Yrkeskompetanse • Arbeidsplaner