Kosthold og dietter

1. Kosthold og dietter Hvorfor er det så mange forskjellige varianter?

2. Hvorfor oppstår alle diettene? • Mange mennesker er syke • Mange er overvektige • Forandring er vanskelig • Nyhetens interesse • Forskjellige behov • Ofte en ”ideologisk” tilknytning • Slanking er god butikk

3. Hvorfor er det så interessant? • Kosmetiske grunner • Det er riktig å være tynn • Moten fremmer et tynt utseende • Helsemessige grunner • 80% av overvektige har diabetes 2 • 80% av diabetes 2 er overvektige • Ved 5% overvekt øker faren for HKS med 30% • Ved 30% øker faren med 300% • Velvære

4. Andre interessante fakta Overvekt skaper andre problemer • En studie i USA viste at overvektige • tjente mindre • hadde mindre sjanse til forfremmelse

5. Hvordan er helsetilstanden?

6. 6-7 millioner år 10-12 tusen år Kan maten ha noe å si ?

7. Gammel art i nytt miljø • Genetisk utrustet for “steinalderen” • Ikke tilpasset hurtige endringer i livsstil og miljø • Vårt samfunn fører til en “Mismatch” mellom genetiske forutsetninger og vårt moderne liv

8. Fem faktorer som er viktige for god helse:

9. Stress Hva ødelegger helsen vår?

10. Aktiv og passiv røyking Varme/kulde Solbading - UV stråler Hard trening Fysisk arbeid Giftstoffer Arbeidsforhold Familie, økonomi Operasjoner Kroniske infeksjoner Kroniske betennelser Etter hjerteanfall Mentale problemer Medisiner Mat Tilberedning av mat Eksempler på stress: Alt som påvirker deg negativt - fysisk og psykisk

11. Hva med solen i dette bildet

12. D vitamin og solskinn • UV-A • Gir rask brunfarge • Gir ikke-melanom hudkreft • UV-B • Danner D vitamin • Forårsaker solbrenthet • Gir langvarig brunfarge • UV-C • Kraftig brenning • Er kreftfremkallende. • Stoppes i ozonlaget

13. Hvordan få nok D vitamin fra solen • UV-B strålenes effektivitet er avhengig av vinkel • I nordlige og sørlige strøk er de virksomme kun midt på dagen mens UV-A virker hele dagen • UV-B stoppes av glass, skyer og tåke • Solen vil om morgen og kveld kun gi farge. • For å få nok D vitamin må vi sole oss midt på dagen 20-120 min avhengig av hudtype og farge • Nord for 40° (Paris) er det for lite UV-B 6-8 mnd i året • I Norge får vi D vit: 4 mnd – 4 timer midt på dagen

14. Veien mot god helse eller sykdom Godt Dine gener Dårlig HELSE Tilpasser seg og fører til god ... 35% 65% Reagerer med SYKDOM Mislykkes og fører til ...

15. Hva kroppen trenger hver dag • 2 essensielle fettsyrer – Ω3 og Ω6 • 8-10 aminosyrer • 21 Mineraler • 13 vitaminer • Fiber • Lys, oksygen og vann • Karbohydrater ?

16. Hvordan skal vi dekke dette? • Hvert år presenteres det en rekke kostholdsprinsipper • Alle lover vektreduksjoner og bedre helse • De fleste blir borte i løpet av et par år Hva er det rette for deg?

17. Hva er en sunn diett? K P F • Vegetarisk/vegan 70-80 10-20 10 • Fit for Life 75 15 10 • Ernæringsrådet 55 15 30 • Sonen av Barry Sears 40 30 30 • Lav karbo diett Atkins 10 40 50 • Blodtypedietten 40-70 15-30 15-30 • Kwasniewski 7 14 79

18. Utvikling av forholdet K:P:F

19. Dean Ornish/Nathan Pritikin Kostholdet omfatter • Nesten vegetarisk • Lavt fettinnhold • Fritt for sukker • Lite melvarer • Noe meieriprodukter med lavt fettinnhold • Eggehviter, plommen inneholder for mye fett

20. Kostholdsråd fra California 1987 Deres oppskrift går ut på: • Spis frukt frem til lunch • Ikke spis frukt sammen med annen mat • Ikke bland stivelse og proteiner • Baser kosten hovedsakelig på vegetariske kilder

21. Eat Right for Your Type, NY 1996 • Populærvitenskapelig forklaring av det teoretiske grunnlaget for å koble blodtype til livsstil/ernæring • Pr. mars 2001 er opplaget i Norge 35.000.

22. Vekt i balanse • Fedon Lindberg • Indremedisiner • Fant ut at lav GI mat var gunstig for både vekt og helse • Kanskje den som har hatt størst betydning for kostholdsdiskusjonen i Norge de siste årene

23. Barry Sears: Sonedietten • Opptatt av balansen mellom insulin og glukagon • Anbefaler protein til alle måltider • Fordeling i måltidet: • Karbohydrater 40% • Proteiner 30% • Fett 30%

24. Dr. Robert Atkins lav karbo diett Dr Atkins anbefaler • Høyt proteininntak • Høyt fettinntak • Lite karbohydrater • Ingen telling av kalorier • Utstrakt bruk av kosttilskudd

25. Loren Cordain PhD • Professor Colorado State Universitet • Ekspert på steinalderkosthold • Utgitt i 2002 • Helt uten korn og melkeprodukter • Forholdsvis høyt proteininnhold

26. Jan Kwasniewski • Polsk Lege • Arbeidet med sitt opplegg siden 60 tallet • Benytter meget høyt fettinnhold • Lite karbohydrater • Begrenset med protein • F : K : P = 2,5 : 0,5 : 1

27. Hvem har rett? • Alle rapporterer om gode resultater - men gjelder det for alle pasientene? • Hvorfor stagnerer noen i fremgangen? • Hvem snakker om dem som opplever fiasko? • Det er en grunn til at mange kaster seg over den neste ”løsningen” som kommer.

28. Diett og livsstil – vestlige verden: Realitetene i vår travle, moderne hverdag: • Vi spiser mat produsert med hjelp av kunstgjødsel og sprøyting • Høy grad av raffinering og bearbeiding • Mye bruk av ferdigmat • De fleste har et stillesittende liv • Er det noen her som ikke alltid har dårlig tid ?

29. Dette fører ofte til: • For lavt næringsinnhold i maten • For lavt fiberinnhold • Vi drikker for lite rent vann – de vanligste drikkene er vanndrivende • Utstrakt bruk av stimulanter • Høyt stressnivå • Lite mosjon

30. Hvordan er matkvaliteten • Alle er opptatt av pris • Ingen spør om annet enn visuell kvalitet • Det skal selvfølgelig smake godt = søtt?? • Er næringsinnhold noen gang et tema? • Hva med helsemessig effekt

31. De fleste føler seg bedre uansett hvilken diett de prøver? Hvorfor??

32. Dietter- Hva er felles for alle? • mindre bearbeidet og raffinert mat • mindre sukker • mindre kunstige tilsetningsstoffer • mindre hvitt mel • mindre transfett • mindre forbruk av stimulanter • mer rent vann • mer mosjon • mer avspenning

33. Hva er resultatet av en slik diett? Mer hel, uraffinert og rå mat kan gi: • Høyere innhold av vitaminer • Høyere innhold av mineraler • Høyere fiberinnhold • Høyere innhold av naturlige fettsyrer • Flere enzymer • Færre allergener i kosten – bevisst eller ubevisst

34. På diett- hva annet skjer med oss? • Øket bevissthet rundt spisingen • Tygger grundigere • Slapper mer av under måltidet • Flytter hovedmåltidet til tidligere om dagen • Tilbereder maten uten å ødelegge den • Endret fokus på livsstil kan føre til • Mer trim • Reduksjon av stimulanter

35. Hvordan går det så med oss? • Vi hiver oss på det nye med stor entusiasme • men hverdagen kommer snart og tar oss • Motivasjon til forandring – ikke enkelt • Forandring koster på mange plan • Vi er vanedyr – vi vil helst ikke forandre oss

36. Typisk forløp under en diett Første fase – 1-14 dager avvenning • Abstinenser • Hodepine • Økning av symptomer • Mulige nye plager

37. Typisk forløp under en diett 2 Annen fase –1-12 mnd: Avgiftning • Reduksjon av symptomer • Vektnormalisering • Øket energi • Generell velbefinnende

38. Hva så?? • Bedringen fortsetter – alt er bare velstand. Du har funnet din løsning • Greit nok – det er bedre enn før men kunne ha vært bedre • Bedringen har ikke bare stagnert, men den generelle følelsen er litt dårligere • Etter en kort bedring har det nesten blitt verre enn før.

39. Hva mangler? I en ”sunn” diett må det være noe som mangler: • Næringsstoffene som nettopp din kropp trenger, i riktige forhold, som råstoffer til energi, reparasjon og gjenoppbygging. • Næringsstoffene som i resten av ditt liv vil gi nettopp deg optimal helse og vitalitet, og som en tilleggseffekt fører til riktig vekt og en følelse av velvære. Er det en mulig løsning ?

40. Anatomiskindividualitet…

41. 2000: Skreddersydd ernæring Ni systemer bestemmer: • Autonom type (sym/para) • Oksidativ type (rask/sen) • Blodtype (ABO) • Endokrin type • Konstitusjonell type • Katabol/anabol balanse • Elektrolytt-/væskebalanse • Prostaglandin-balansen • Syre-/basebalansen

42. Metabolsk typebestemmelse • En teori som gir en forklaring på: • hvordan maten påvirker vår fysiologi • hvordan denne virkningen avgjør hvilket kosthold som er riktig for hver enkelt av oss • hvorfor en og samme matvare kan ha motsatt virkning på to forskjellige personer • hvorfor et og samme kosttilskudd kan ha motsatt virkning på to forskjellige personer