Psykisk helse – et ubrukelig og helt nødvendig begrep

1. Psykisk helse – et ubrukelig og helt nødvendig begrep Foredrag forskningskonferanse «Dialog og fellesskap styrker forskningen» i Trondheim 24. september 2013 Av Anders Johan W. Andersen

2. «…og så psykisk helse» Jonas Gard Støre, helseminister

3. Psykisk helse – et ubrukelig begrep?

4. Psykisk helse – et ubrukelig begrep? • Misforstått oppdeling av helsebegrepet

5. Psykisk helse – et ubrukelig begrep? • Misforstått oppdeling av helsebegrepet ”Should one wish to specify a particular dimension, the most appropriate noun to designate it should be wellbeing and not health.” J.M. Bertelote “The roots of the concept of mental health”, 2008, p. 114

6. Psykisk helse – et ubrukelig begrep? • Misforstått oppdeling av helsebegrepet • Forsterker dikotomien mellom kropp og sjel

7. Psykisk helse – et ubrukelig begrep? • Misforstått oppdeling av helsebegrepet • Forsterker dikotomien mellom kropp og sjel • Ordspill som holder fast… • Disse usle, venneløse små, avsindige, forrykte, vanvittige, gale, nervøse, sinnslidende, sinnssyke, psykisk syke…

8. Psykisk helse – et ubrukelig begrep? • Misforstått oppdeling av helsebegrepet • Forsterker dikotomien mellom kropp og sjel • Ordspill som holder fast… • «Psykisk» fungerer som en markør for problematisk helse

9. Psykisk helse – et ubrukelig begrep? • Misforstått oppdeling av helsebegrepet • Forsterker dikotomien mellom kropp og sjel • Ordspill som holder fast… • «Psykisk» fungerer som en markør for problematisk helse • Psykisk helse blir fort et ubrukelig begrep fordi det er konseptuelt uklart, det svekker mulighetene for helhetlige tilnærminger, det tilslører et opphav i en sykdomsorientert tradisjon og limer feltet til problemorienterte praksiser.

10. Hva gjør dette med forståelsen av psykisk helsearbeid? • Begrepet ”psykisk helse” er tett knyttet opp til et arbeid, en disiplin – enten som et synonym til psykiatri eller andre komplementære felt. Dette kan være uheldig, og er et mulig opphav til den begrepsmessige forvirringen som eksisterer på feltet. Denne forvirringen kan sies å være nedfelt i selve begrepet psykisk helsearbeid, og gjør begrepet tvetydig. På den ene siden er det klare referanser til helsefremmende perspektiver og fokus på sosiale og politiske forhold, og på den andre siden peker ordet psykisk mot en mer individualisert og sykdomsorientert tradisjon.

11. Psykisk helse – et helt nødvendig begrep? • Muliggjør motmakt i et bestemt felt

12. Psykisk helse – et helt nødvendig begrep? • Muliggjør motmakt i et bestemt felt • Psykisk helse er folkehelse

13. Psykisk helse – et helt nødvendig begrep? • Muliggjør motmakt i et bestemt felt • Psykisk helse er folkehelse Verdens helseorganisasjon (WHO) peker på at sammenblandingen av helse og sykdom i lang tid har plassert psykisk helse på utsiden av folkehelsearbeidet, og medført at definisjonsmakten har blitt værende i en arv etter asylperioden. Dette har styrket fokuset på sykdom og defekter og ført til for entydige biologiske forklaringsmodeller. De argumenterer derfor for viktigheten av å styrke forståelser av psykisk helse i et folkehelseperspektiv, og understreker viktigheten av å operere med et bredt psykisk helsebegrep. Behovet for slik endring understøttes også i økende grad av helsemyndighetene i Norge.

14. Psykisk helse – et helt nødvendig begrep? • Muliggjør motmakt i et bestemt felt • Psykisk helse er folkehelse Verdens helseorganisasjon (WHO) peker på at sammenblandingen av helse og sykdom i lang tid har plassert psykisk helse på utsiden av folkehelsearbeidet, og medført at definisjonsmakten har blitt værende i en arv etter asylperioden. Dette har styrket fokuset på sykdom og defekter og ført til for entydige biologiske forklaringsmodeller. De argumenterer derfor for viktigheten av å styrke forståelser av psykisk helse i et folkehelseperspektiv, og understreker viktigheten av å operere med et bredt psykisk helsebegrep. Behovet for slik endring understøttes også i økende grad av helsemyndighetene i Norge. «This report presents striking evidence that there is a strong link between the protection of basic civil, political, economic, social, and cultural rights of people and their mental health»

15. Psykisk helse – et helt nødvendig begrep? • Muliggjør motmakt i et bestemt felt • Psykisk helse er folkehelse • Regjering av helse

16. Psykisk helse – et helt nødvendig begrep? • Muliggjør motmakt i et bestemt felt • Psykisk helse er folkehelse • Regjering av helse – Er folkehelse svaret? • This might serve as an illustration of one of the most important findings of discourse analysis in public health research: the tendency we have as a society to put pressure on standardisation of our bodies and of our lives. We have to fit, not only our own trousers, but also the governments expectations of a healthy lifestyle. And the responsibility for living healthy lives is placed on each and everyone of us. The social and political factors related to the actual emergence of new challenges in public health have diminished in the new millennium. The government seems to put pressure on individuals and contributes to the “medicalization” of social problems.

17. Psykisk helse – et helt nødvendig begrep? • Muliggjør motmakt i et bestemt felt • Psykisk helse er folkehelse • Regjering av helse • Psykisk helse i et folkehelseperspektiv og folkehelse i et psykisk helseperspektiv

18. Psykisk helse – et helt nødvendig begrep? • Muliggjør motmakt i et bestemt felt • Psykisk helse er folkehelse • Regjering av helse • Psykisk helse i et folkehelseperspektiv og folkehelse i et psykisk helseperspektiv • Psykisk helse er et helt nødvendig begrep fordi det muliggjør en motmakt til etablerte tradisjoner, det kan styrke oppmerksomheten mot sosial ulikhet og kulturelle vilkår for levekår og livskvalitet og kan redusere standardiserings- og individualiseringspresset som fort følger i kjølvannet av offentlig politikk.

19. Hva gjør dette med forståelser av psykisk helsearbeid? • Denne spenningen som ligger i det ubrukelige og nødvendige kan sies å være nedfelt i selve begrepet psykisk helsearbeid, og gjør begrepet tvetydig. På den ene siden er det klare referanser til helsefremmende perspektiver og fokus på sosiale og politiske forhold, og på den andre siden peker ordet psykisk mot en mer individualisert og sykdomsorientert tradisjon.

20. «I all fortrolighet» En doktorgrad i folkehelsevitenskap

21. Hva er det folk tar opp i sine henvendelser til tjenestene?

22. Hva er det folk tar opp i sine henvendelser til tjenestene? • Relasjoner til betydningsfulle andre • Familieliv • Parforhold (kjæresteri..) • Andre (venner, hjelpere, lærere) • Krenkelser og vold

23. Hva er det folk tar opp i sine henvendelser til tjenestene? • Relasjoner til betydningsfulle andre • Familieliv • Parforhold (kjæresteri..) • Andre (venner, hjelpere, lærere) • Krenkelser og vold • Relasjoner til seg selv • Det uregjerlige • Selvbilde

24. Hva er det folk tar opp i sine henvendelser til tjenestene? • Relasjoner til betydningsfulle andre • Familieliv • Parforhold (kjæresteri..) • Andre (venner, hjelpere, lærere) • Krenkelser og vold • Relasjoner til seg selv • Det uregjerlige • Selvbilde • Relasjoner til samfunnet • Forhandlinger om normalitet • Livsvansker

25. Psykisk helse og fellesskap • Om kunnskapssyn – mangfold og samtidighet • Om menneskesyn – uavhengighet og avhengighet

26. Takk for oppmerksomheten 