E N D
1. Notatar og dagbøker – ei narrativ tilnærming til rettleiing
Per Stensland
Kommunelege Sogndal
Førsteamanuensis dr.med, UiB
Konst forskingsleiar NSDM UiTø
Tidlegare turnusrettleiar
HiSF 290909
2. Notatar og dagbøker – ei narrativ tilnærming til rettleiing
Narrativ terminologi?
Et eksempel
Fortellingen skaper identitet
Narrative dialoger skaper relasjoner
Narrativ skriving som terapi
Narrativ litteraturteori som analyseredskap av klinisk samhandling
Praktisk bruk
3. Hvorfor bruke narrativ teori og terminologi? Følg pasientens / studentens fortellertråd
Lytte etter broer mellom livshistorie og sykehistorie/ mellom personlig og profesjonelt engasjement
Identifisere bilder og metaforer (språkbilder) I fortellingen
Tåle tvetydigheter og usikkerhet i fortellingen
Identifisere usagte undertekster
Høre historien i lys av andre fortalt av samme forteller
Og: Som en leser, øke oppmerksomhet på min egen respons på historiene
4. Rettleiing med turnuslegar i distrikt Skriv, fortell og les opp!
En pasient eller ein situasjon som har gjort inntrykk på deg.
Skriv i 7 min
Les opp to og to
Kven vil fortelle til alle?
5. Rettleiing med turnuslegar i distriktSkriv, fortell og les opp! ”Eg trudde folk var sjukare - men dette liknar på å vere lege.”
”Folk kjem ikkje primært for å få svar men for å snakke – dei vil betale pengar for å fortelje meg noko”.
”Det blir vanskeleg når eg trur eg må finne ei løysing for folk.”
”Eg er eigentleg skeptisk til sånne myke emne, men etter kvart ser eg at dette òg er legearbeid.”
”Rart kor stor autoritet dei tillegg meg, unge jenta.”
Abort, sa hun! Tenk deg om et par dager, sa jeg. Så ville hun ha barnet og var kjempefornøyd.
Hjerte og nyresyk gammel mann på sjukehjemmet, jeg ga ham litt ekstra omtanke. Hele familien kom og takket meg.
6. Fortellingen konstruerer og konstituerer identitet – Hvilken av dine indre stemmer representerer deg? Som barn skaper vi mening ved å sette navn på det vi ser og ved å snakke med oss selv, selvsnakk under lek alene
Vygotsky
Større barn og voksne snakker med indre stemmer
Repetitive negative indre monologer kan være en bidragende og opprettholdende faktor i et psykisk problem
Bakhtin – Dostojevsky
Michael White – the dialogue on my different illness narrative versions
Du kan ha indre dialoger med ulike stemmer, alle forteller ulike (syke)historier om den samme (sykdoms)erfaringerfaringen
Forteller hjerteinfarktpasienten i dag sin fortelling om sin uheldige arv eller den såre skyldbetyngede fortellingen om 20 år med sigarettrøyk
Du vet ikke hva du mener før du formulerer og presenterer ordene for deg selv, for et papir der du skriver, eller for andre i samtale
Selvbiografien og identitetsdannelse
Gro’s og Kåres selvbiografier fra samme tidsepoke. Konstruert identitet.
7. Fortellende dialoger skaper relasjon
Når du forteller en personlig historie til en annen, ser du på hans ansikt hvordan historien høres og mottas
Når du forteller, presenterer du en av dine ulike fortellinger om dette og ser hvordan det lyder
Du vet ikke hva du vil si før det er formulert (det glapp ut av meg)
Å fortelle til en annen er ulikt å skrive ned for seg selv, som er ulikt å skrive for å lese opp for en annen
Lytteren (behandleren, veilederen) deltar i å bestemme hva for historie som kan bli fortalt
Oppmerksom lytting er fortolkingskunst
Oppmerksomhet på den andre er en moralsk aktivitet – morslaks persepsjon – å ta inn den andre
As presupposition for empathy formation
Vetlesen AJ, Nortvedt P.1996
8. Narrativ skriving som terapi - 1 Eks: Astma og leddgikt Smyth JM, Stone AA, Hurewitz A,Kaell A: Effects of writing about stressful experiences on symptom reduction …
112 pasienter med mild til moderat alvorlig astma og RA
Skrive 20 minutter 3 dager på rad
50% skrev om det mest følelsemessige de hadde opplevd, 50% om et nøytralt felt
Vurdert etter 2 uker, 2 mnd, 4 mnd av lungelege/rheumatolog
Resultat etter 4 mnd
Intervensjonsgruppe: 47% hadde klinisk bedring
Ikke-intervensjonsgruppe: 24 % klinisk bedring
Jama 1999;281:1304-9.
9. Narrativ tilnærming i terapi- 2 Ex psykiatri; Michael White Hvilke erfaringer har du med å løse slike problemer som du nå opplever? Hva gjør du nå for å hjelpe deg selv når du opplever at det blir vanskelig?
Er det deler av deg, kanskje små, men likevel en liten del, som ser noen vei ut av isolasjon?
Når kommer de fram og hva kan du gjøre for å hjelpe dem?
Er det for tiden mulig å styrke den delen, eller bør en vente?
Ref T. Andersen, M White
10. Narrativ skriving som terapi - 3Eks: Pasienter med fastlåste kroppslige plager As I was writing this – I suddenly saw how my headache related to my quarrelling with my son
Reflective writing
A silent conversation with paper
11. Å fortelle historier er en helende aktivitet Den som forteller hører – og justerer seg, endrer seg
Men å repetere samme fortelling hjelper ikke?
En gal permiss er at folk har frihet til å endre sine liv
Er da fortellingen bare en søplekasse?
Den gjentatte fortellingen er en historie om hjelpeløshet – bare hør
Utfordringen ligger ikke bare i lyttingen men i å re-editere historien
Hva betyr det å yte kvalifisert motstand?
The only one you can change in therapy is yourself !
Mulighetene i denne tilnærmingen til behandling er å sikre relevans og motvirke medikalisering
The power of storytelling lies in posing the basic questions relevant to the patient
12. Litteraturteori som analyseredskap i klinisk samhandling Norwegian example
Aaslestad P. Pasienten som tekst. The teller-role in psychiatric patient charts 1890-1990. Oslo: Universitetsforlaget, 2007.
NY example
Charon R. Narrative medicine. Honoring the stories of illness. Oxford; Oxford Univ Press, 2006.